Forlag: Kagge
Tittel: I hodet på en gammel dame
Forfatter: Tordis Ørjasæter
Format: Innbundet
Sideantall: 163
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Tordis Ørjasæter er født i 1927 og er en norsk litteraturkritiker, forfatter og tidligere professor i spesialpedagogikk. Hun debuterte som forfatter i 1959, og har skrevet en rekke bøker, både barnebøker, sakprosa, biografier og romaner. Hun har mottatt både Askeladdprisen, Brageprisen og Jonasprisen for sitt arbeide.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har hørt om Tordis Ørjasæter men ikke lest noe av henne før nå, og jeg tenker at det jammen var på tide. Må innrømme at den herlige omslaget boken har var en av grunnene til at jeg ble gjort oppmerksom på den, og det er jeg veldig glad for.

Det er tredje gangen forfatteren skriver en bok  med utgangspunkt i eget liv, Boken om Dag Tore fra 1976 handler om å få og leve med en handikappet barn. i Dagen og dagene fra 2009 skrev hun om sjokket etter at mannen hennes falt ned fra en stige og døde momentant.

I hodet på en gammel dame handler altså om forfatteren selv og refleksjoner hun gjør seg nå som hun lever i sin egen alderdom, og vi får høre om temaer som: familiens betydning, kjærlighet og savn, avhengighet og frihet, å hanskes med ny teknologi, om ensomhet og tungsinn, om uventede gleder og nytt mot. Og selv om jeg med mine 48 år ikke er der ennå så var dette en veldig interessant bok å få med seg og jeg er veldig glad for å ha lest den. Tordis Ørjasæter virker som en meget klok kvinne.

Jeg digger eldre som liker å følge litt med på utviklingen og som ikke er redd for å prøve nye ting, som for eksempel tekniske duppeditter og som forfatteren sier:

Ikke i min villeste fantasi ville jeg kunnet forestille meg en datamaskin, som gjør nesten alt, og attpåtil er stillegående. Nå er det ingen plapring lenger når jeg skriver, og med et par tastetrykk kan jeg flytte på tekst, redigere og forandre. Fristelsen er der til å la fingrene løpe fortere enn tanken. Det er nesten så pc-en bestemmer over meg.

S.25

Jeg husker at min mormor lærte oss å reise seg for eldre mennesker på bussen, dette er noe jeg har overført til mine barn og minner dem stadig på at man SKAl reise seg for eldre.
Senest i forrige uke måtte jeg ta med katten min til dyrlegen og siden jeg ikke har bil måtte jeg ta den med meg på bussen, nedover gikk det fint men når vi skulle hjemover var bussen stappfull, og ingen viste tegn til å reise seg selv om de måtte forstå at det var tungt å stå der å holde på katteburet hele veien. Og undgommene nærmest stod og så rart på meg, det virker ikke som de har fått den samme oppdragelsen hjemme,som den jeg fikk. I hvert fall ikke når det gjelder å være høflig, vel, så er jeg heller ikke SÅ gammel heller da. Men når jeg leste noe som Ørjasæter skriver i boken sin kom jeg til å tenke tilbake både på det min mormor alltid sa og episoden på bussen.

---

Jeg kjente meg urgammel der jeg gikk, forsiktig, i skrekk for å falle. Det var vanskelig å komme inn i bussen med både staver og meg selv. Straks reiser en ung kvinne seg og gir meg plassen nær døren. Tusen takk!  Hjem igjen går T-banen så altfor fort før jeg for satt meg . Enda en ung kvinne reiser seg og gir meg plassen. Att på til spør hun om jeg trenger hjelp når jeg skal av,når jeg må «please mind the gap!» Da takker jeg henne og sier at livet er kanskje lyst ved så mye vennlighet, svarer hun at «jeg har lært av min mormor, og gir det videre.» Slekt skal følge slekters gang- til og med i noe så enkelt som væremåten i kollektivtrafikken!

S.91

Ja, hvorfor ikke?

---

Hun tar i sin bok opp mindre trivielle situasjoner og refleksjoner for det er ikke til å stikke under en stol at slett ikke alle eldre har det godt, selv her i rike Norge, og personlig syntes jeg det er en stor skam at man ikke behandler de som har vært med på å bygge opp den velferden vi har på en bedre og mer verdig måte. Jo, kanskje de aller fleste har det godt selv om de er på sykehjem eller aldershjem, men det blir kanskje liten trøst for de som ikke har det eller står i kø for å få plass.

Hun kom også inn på  et uttrykk som jeg syntes var veldig interessant og det var «Kvinner i midten», som handler om den moderne, middelaldrende kvinnen som står både midt i sitt eget aldersforløp, midt mellom yrke og familie, og i mange tilfeller også midt mellom ansvar for egne barn og foreldrenes hjelpebehov.

I tillegg til mange kloke ord og betraktninger fra forfatteren finnes det både mange fine sitater fra andre både kjente og mindre kjente forfattere, og jeg noterte meg flere bøker jeg fikk lyst til å lese. Dette må jo være en perfekt gave til de aller fleste, jaja, kanskje ikke akkurat til ungdommen i huset da men… dette er en bok jeg kommer til å ta frem igjen ved flere anledninger for jeg storkoste meg og ikke minst så lærte jeg ett og annet!
Anbefales!

HILSEN BEATHE