Forlag: Comino forlag
Tittel: Kledd naken
Forfatter: Agnes L Matre
Format: Innbundet
Sideantall: 341
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

Forfatter

 

Agnes L Matre er født i 1966 og er en norsk adjunkt, frilansjournalist og forfatter. Hun er bosatt i Haugesund. Hun debuterte som forfatter i 2012 med boken Stryk meg over håret.

 

 

 

 

 

 

 

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å skrive omtale på denne boken siden jeg har vært testleser på prosjektet og dermed har lest gjennom manuset en gang tidligere, i fjor en gang. Siden har jeg vurdert det dithen at jeg ikke vil ha problemer med å vurdere denne boken objektiv på lik linje med andre bøker jeg skriver om. Jeg kjenner heller ikke forfatteren privat.

I sin debutroman Stryk meg over håret tok forfatteren opp temaet om spiseforstyrrelse, og i Kledd naken er det temaet voldtekt i nære relasjoner forfatteren ønsker å ta opp. Akkurat denne historien er fiktiv men dessverre så skjer dette i virkeligheten. Fakta er at  kun 10% av alle voldtekter blir anmeldt, selv når overgriperen er kjent. Bare 1 av 10 anmeldte voldtekter ender med at overgriperen blir dømt.
Det er tydelig at forfatteren ønsker å ta opp tema mange blir berørt av og som engasjerer, men som kanskje ikke så mange skriver om.

 

I Kledd naken  er handlingen lagt til idylliske Øystese i Hardanger og spenner seg over en tidsperiode på  fire måneder. Vi møter ekteparet Tore og Iselin som har vært kjærester fra de gikk på ungdomsskolen. Sammen har de to barn, Sara på 12 og Jonas på 6 år. Tore jobber i Nordsjøen mens Iselin er lærer på ungdomsskolen.

Alt virker idyllisk og fint helt til å begynne med og det er kun Iselin sin redsel for mørket,og særlig når Tore er i Nordsjøen og hun er alene med barna, som legger en liten demper.

---

Hun åpnet laptopen. Ville prøve å få unna noen tentamensvurderinger før Tore kom hjem. Han likte ikke at hun satt opptatt med skolearbeid hjemme om kveldene, selv om han aldri kommenterte det, så hadde hun sett det i blikket hans. hørt det i måten han trakk pusten på. Hun hadde akkurat åpnet den første norskteksten da en lyd fikk henne til å stivne. Det hørtes ut som om noe falt i gulvet. Iselin reiste seg fra stolen. Ble stående og lytte. Lyden kom innenfra huset. Fra Kjelleretasjen.

S.7

---

 

Det tilnærmet perfekte livet deres får en brå slutt etter en heller fuktig bygdefest på det lokale festlokalet, Holmatun, og Iselin blir utsatt for det utenkelige når hun blir voldtatt av en hun kjenner godt og trodde hun kunne stole på.

Om det er av skam, skyldfølelse eller redsel så bestemmer Iselin seg for ikke å anmelde det, og hun bærer på det som har skjedd helt alene, til og begynne med.
Men snart våkner bygdedyret opp og ryktene begynner å svirre rundt i den lille bygden, og ikke minst så blir gjerningsmannen mer og mer truende.

---

 

Smertene økte på. Iselin ventet. Visste instinktivt at det ikke var noe å gjøre. Hun ville ikke rekke å ringe etter hjelp. Etter en stund kjente hun ikke npoe lenger. En tomhet fylte henne. Tanken på døden roet hjerte og pusten. Etter en stund forstod hun at hun ville overleve, og samtidig ble hun oppmerksom på hvem hun hadde hatt på besøk. Hun hadde sett angst før. Hadde lest om den i jobben sin. Stille reiste hun seg og gikk ut på kjøkkenet. Ønsket angsten velkommen. Den ville lamme henne, skremme henne, nekte henne å gå ut blant folk. Den ville beskytte henne mot alle farer. Sammen med den ville hun aldri mer ta noen sjanser.

S.89

---

Det har vært utrolig kjekt å få anledning til å lese et utkast av et manus og deretter lese det ferdige resultatet i etterkant. Og helt objektivt sett så var dette en velskrevet og nervepirrende roman som nesten kunne minne mer om en thriller enkelte ganger enn en roman. Det hang en uhygge over handlingen hele veien, en slags fornemmelse av noe kom til å skje og den begynte allerede på første side og fikk meg til å sitte på tå hev gjennom hele leseøkten.

Jeg syntes forfatteren har vært flink å skape karakterene og de fremstår som troverdige alle som en,og da særlig Iselin og overgriperen. Reaksjonene til Iselin  i etterkant av overgrepet var til å ta og føle på, og enkelte ganger føltes det nesten som jeg satt der i stuen med henne, så levende så jeg henne for meg. Grusomt å se et menneske gå til grunne på denne måten. De følelsene hun satt med tror jeg er ganske vanlig for en som har blitt utsatt for slike ting, skam og skyldfølelse, blant annet.

Det må være grusomt å nærmest bli en fange i eget hjem og føle at noen er etter deg hvor du enn går, særlig når gjerningmannen får stadig mer psykopatiske trekk og man har valgt å holde alt for seg selv.

Det er en vond bok å lese, gjør vondt å se at noen  bevisst velger å ødelegge andres liv  på denne måten, og det er mange i Iselin sine sko der ute, dessverre, og jeg tror at terskelen for å anmelde slike ting blir høyere om man kjenner overgriperen.

Temaet i boken engasjerer meg og det er ikke fritt for at jeg ble veldig sint underveis i lesingen, så sint at jeg har bannet og steikt på en måte jeg ikke har gjort på lenge.

Jeg merker at jeg kunne skrevet mye mer om denne boken men samtidig er dette en bok hvor det kanskje er best å ikke vite altfor mye i forkant. For meg ble det en noe åpen slutt, jeg er spent på hvordan andre tolker den, men det er kanskje lov å håpe på at det kan komme en liten oppfølger her?
Anbefales!

 

HILSEN BEATHE