Forlag: Samlaget
Tittel: Noo gode gnu
Forfatter: Solveig Mette Tjeltveit
Format: Innbundet
Utgitt: 2015
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Solveig Mette Tjeltveit er født i 1969 og bor i Bergen. Hun er utdannet gartner.  I tillegg har hun litteratur-, skrivekunst-, kunsthistorie- og psykologistudium bak seg. Diktsamlingen Noo gode Gnu er hennes debutbok.

 

 

 

 

 

Det er ikke ofte jeg legger ved forlagets omtale av boken men akkurat i dag velger jeg å gjøre det, og dette  skriver de om boken:

Noo er swahili for gnu. Noo er Gnu sin lyd. Stemma i boka endrar seg mellom dikta, den er rytmisk og syngande og kan ta bustad i kva og kven som helst. I denne ville skogen bur både Gnu, Gud og jente – og over himmelen fyk ein gut.

Her eksisterer ulike mytologiar side om side, figurar skiftar form, lammet leikar ved sida av løva og mangroven veks under bjørka. Dikta er overraskande og temperamentsfulle, og fulle av latter og gråt.

Gnu er den sentrale gjennomgangsfiguren i diktsamlingen.

 

Skal ikke skryte på meg at jeg har lest horvelig mange diktsamlinger i mitt liv, men ett par har det blitt. Det har gått bra noen ganger mens andre ganger ikke fullt så bra. Dette er vel en av de gangene det ikke har gått så veldig bra.

Jeg har lest gjennom diktsamlingen to ganger, og jeg har lest sakte begge gangene, det må man med dikt tenker jeg, uten at jeg ble noe klokere av den grunn.
Noen av diktene likte jeg godt og syntes de var fine, mens andre forstod jeg rett og slett ikke.

Dermed kan jeg ikke si at boken var dårlig for det er slett ikke sikkert at den var det, men kanskje det ikke var boken for meg? Jeg håper at flere plukker opp denne diktsamlingen og skriver om den i etterkant for kanskje en av dere ser noe her som ikke jeg så denne gangen?
Jeg vil avslutte med et av diktene som jeg likte godt og få gjerne med dere forfatteren som leser fra boken nederst i innlegget. ( I sitatet skulle det vært tall for liksom å skille versene fra hverandre men det fikk jeg ikke til her.)

---

 

berg alle dyra inn i deg

for dette er å pusta
gå forbi alle trea
la dei berre drikka
la dei berre veksa
fylg denne stien her og
forsøk å gni deg inntil tomheit
forsøk å gni deg inntil romslegheit
dette er å pusta
berg alle dyra inn i deg
skuv deg sjølv ut or lungene
dette er å pusta
sleng deg mot ein port
til du heng nedetter skuldrene
heng nedetter hoftene
ÅÅÅ spark den nydelege porten
spring gjennom han
bli ferdig med deg sjølv

 

---

 

 

 

Forfatteren leser fra diktsamlingen på Samlagets høstsamling i Bergen i August

HILSEN BEATHE