Bokanmeldelse: Havet av John Banville

Forlag: Schibsted
Original tittel: The Sea
Norsk tittel: Havet
Forfatter: John Banville
Oversetter: Geir Uthaug
Format: Pocket
Sideantall: 208
Utgitt: 2005
Min utgave: 2007
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, «Bookerpris-leseprosjekt»
Kilde: Kjøpt

Forfatter

John Banville eller William John Banville som han egentlig heter er født i 1945 og er en irsk manusforfatter og forfatter. Han skriver også under navnet Benjamin Svart. Han har fått en rekke utmerkelser og priser for sitt arbeide og boken Havet vant han Bookerprisen for i 2005.

Denne boken var det Marianne på ebokhyllami som gjorde meg oppmerksom på og når jeg så at den stod på «The Man Booker Prize»-listen så bestilte jeg den med det samme, slik at jeg kunne lese den som en del av leseprosjektet som jeg nettopp har startet på.

Dette er ikke en bok hvor man kan fortelle så mye av handlingen på forhånd for her må du bare være med på reisen selv for her både fortid,nåtid og drømmer flettet sammen til en helhet, og derfor får du bare et kort handlingsreferat fra meg denne gang så skal jeg heller dele noen ekstra strofer med dere fra boken for denne forfatteren har et fantastisk språk.

I romanen Havet treffer vi Max Morden, en middelaldrende kunsthistoriker som etter konens død reiser tilbake til en liten kystby som heter Ballyless hvor han tilbrakte en sommer som gutt. Her traff han familien Grace som han ble kjent med og dette ble et møte som skulle endre Max for resten av livet. Det er tilbakeblikk til denne sommeren som utgjør mesteparten av romanen.

Vi får også noen tilbakeblikk fra den tiden hvor Max møtte Anna som han senere ble gift med og fikk en datter med, så også fra tiden hvor hun ble syk av kreft og senere døde, og hvordan han takler tilværelsen som enkemann og om sorgen etter tapet av kona.
Vi får ta del i hans drømmer og innerste tanker såvel som hans første erfaringen når det gjelder det motsatte kjønn.

Her kommer noen smakebiter slik at dere skal få et innblikk i hvor vakkert og fint språk forfatteren har.

Fortiden banker i brystet mitt som et annet hjerte. Side 16

Så kraftig vinden blåser i dag, og hamrer på vindusrutene med sine store, myke , slappe knyttenever. Side 36

Noen ganger kunne bildet av henne dukke uventet opp i meg, lik en mare som rir på sovende menn, og en bølge av lengsel ville fylle meg til margen. Side 74

I disse uendelige oktobernettene mens vi lå side om side i mørket som veltende statuer av oss selv, søkte vi å unnslippe den uutholdelige nåtiden ved den eneste mulige tempus, nemlig fortiden, det vil si vår fjerne fortid.
Side 82

Så raskt tiden går mens årstidene skrider frem og jorden  greier rundt på sin akse mot årets endelige, bratt synkende bue. Side 150

 Etter å ha diskutert både vel og lenge med meg selv kom jeg til at jeg likte denne boken, og grunnen til at jeg ikke klarte å bestemme meg sånn med en gang er at den til tider var vanskelig å følge med på. Joda, en bok kan være bra selv om man må konsentrere seg veldig når en leser. Det kan godt være at det bare var veldig uvant for her var det fortid,drømmer og nåtid i skjønn forening bevares men ikke alltid like enkelt å skille de ulike delene fra hverandre og enkelte ganger måtte jeg lese opp igjen for å få med meg hva som stod der.
Dette var veldig forvirrende til tider og gjorde at det tok sin tid å komme inn i boken til tross for at den har få sider.Men det løsnet da etter hvert og da åpenbarte det seg en herlig roman hvor man får ta del i en gammel manns innerste tanker, og hvordan han takler livet etter at han mistet kona si.
Det er  ingen som helst tvil om at forfatteren kan kunsten å formidle og det er både vakkert, skjørt og nydelig. Dette er en bok som jeg har lyst til å lese opp igjen ved en senere anledning for jeg tror den blir enda bedre uten disse sekvensene hvor jeg måtte lese noe om igjen.
Anbefales!

Det ble laget en film av denne boken i fjor, den skal selvfølgelig sees. Her er en liten trailer.

9 kommentarer om “Bokanmeldelse: Havet av John Banville

  1. En fin omtale! Jeg ble litt i tvil om jeg skulle lese den når du sier at du måtte diskutere med deg selv om du likte den. Men samtidig syntes jeg at sitatene du har valgt ut var vakre. Jeg skal hvert fall sette den på listen!
    Jeg synes det er et stilig prosjekt du har gått i gang med (Man Booker listen). Selv prøver jeg meg på 1001 bøker. Men det er ikke så mange jeg får lest 🙂 Ha en riktig fin dag, Beathe!

    Liker

  2. Det ble litt tungt med den vekslingen hele tiden, men jeg fikk teken på det etter hvert, jeg har også lyst til å lese den en gang til for jeg tror jeg får en enda bedre leseopplevelse neste gang. Jeg vinglet mellom 4 & 5 og endte på 5 tilslutt for den var jo veldig bra skrevet og det var en fin bok tross alt.

    Liker

  3. Flott omtale. Artig at du måtte gå noen runder med deg selv før du bestemte deg for å like den. Jeg har den også i hyllen og ga den en 4`er da jeg leste den i 2008. Tror lesesmaken min har utviklet litt siden da, og at jeg nå setter mer smak på denne vekslingen, som jeg husker jeg ikke likte. Skal sannelig se om jeg får tid å lese den en gang til 🙂

    Liker

  4. Så artig.. tenk, denne boka fant jeg og kjøpte på et salg i Oslo for et par år siden, og nå har både du og MArianne lest den.. Må vel ta den frem fra hylla jeg også snart skjønner jeg.:)

    Liker

Kommentarer er stengt.