Bokanmeldelse: Mors gaver av Cecilie Enger

Forlag: Gyldendal
Tittel: Mors gaver
Forfatter: Cecilie Enger
Format: Innbundet
Sideantall: 258
Utgitt:  2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år,
Kilde: Vunnet

Forfatter

Cecilie Enger er født i 1963 og er en norsk forfatter. Hun jobber som journalist i dagens næringsliv. Hun debuterte med boken Nødvendigheten i 1994 og den fikk hun Nota Bene prisen for i 1995. Hun har blant annet også skrevet Himmelstormeren og Kammerpiken.

Etter å ha lest flere omtaler av denne boken på ulike blogger så fant jeg ut at denne boken måtte jeg lese, og gleden var derfor veldig stor da jeg vant den i en konkurranse arrangert av Brabok. Boken handler om forholdet mellom mor og datter. Cecilie`s mor får alzheimer og havner på sykehjem. Når Cecilie og søskene rydder ut av morens hus finner hun en notatbok hvor moren har skrevet ned alle julegaver de har gitt til og fått av familie og venner i årenes løp. Både besøket i morens hus og ikke minst notatboken med alle navnene og gavene i vekker mange minner hos Cecilie,både gode og ikke fullt så gode minner.

Jeg åpner og kjenner lukten med det samme. Jeg har aldri kjent den så tydelig før, den karakteristiske og gjenkjennelige lukten. Sterkest i vindfanget. Jeg vet at om få sekunder vil den forsvinne, bli diffus,viskes ut idet jeg tar av meg støvlettene, bli borte idet jeg går inn i gangen og henger fra meg jakken på hengeren under hattehyllen. Men nå, mens jeg lukker døren bak meg, forsøker jeg å fange den. Ikke èn lukt. Ikke skittent, søtt,våte klær,grønnsåpe eller ferske brød, men den tydelige lukten av barndom som man aldri tenker over når man kommer hjem fra skolen, hjem fra fest,hjem fra pokerspill på et loft,hjem fra det første kysset bak garasjene,hjem fra redselen for å gå alene,hjem fra frykten for at alle skal ha reist og etterlatt meg i et tomt hus.

Forfatteren forteller om sin egen oppvekst og forholdet til foreldrene og besteforeldre og spesielt godt  likte jeg å høre om farmorens barndom og hvordan livet hennes har vært. Det var også interessant å høre om slekten fra Ålesund og om onklene til moren, Johannes og Erik som dro til Amerika tidlig på 1900 tallet.
Møte Cecilie hadde med kunstmaler Joronn Sitje var også meget interessant å lese om, og Janicke har lest en bok om henne som jeg ble veldig nysgjerrig på.
Det var en del henvisninger til andre bøker i denne boken og det er alltid like spennende å sjekke ut, Gaven av Marcel Mauss som har som tema de sosiale implikasjonene ved gaveutveksling og Anna i ødemarka av Dafinn Grønoset  for å nevne noen av dem.

 Vi blir vitne til at moren blir sykere og sykere og tilslutt kjenner hun ikke igjen sin egen datter, og listene i notatboken blir Cecilies kart over mennesker som har kommet og gått i morens liv, og noen av dem har fortsatt over i hennes og hennes barns liv.

Dette var en ærlig og sår fortelling og det er ikke til å unngå at en tenker tilbake både på sin egen barndom og ikke minst den gangen for snart fem år siden når jeg var med å ryddet ut av leiligheten til min  egen mor etter at hun døde. Det var godt og vondt på samme tid.
Denne boken slukte jeg i et eneste stort jafs,rett og slett fordi den rørte ved noe i meg og det ble komplett umulig å legge den fra seg før siste ord var lest. Det var en nydelig og vakker bok og jada, jeg er fullt klar over at det høres helt klisjèaktig ut men det får bare stå sin prøve, og det skulle ikke forundre meg om dette er en bok som kommer til å ligge under mange juletrær i år! Dette var mitt aller første møte med forfatteren  og jeg ser allerede frem til neste møte.

Det er flere som har lest boken:
Karete
Berit
Janicke
Tine

25 kommentarer om “Bokanmeldelse: Mors gaver av Cecilie Enger”

  1. Så fin omtale, Beathe!!
    Vi har nok hatt omtrent samme oplevelse av denne, og jeg trur du har rett; den kommer til å få nissepapir rundt seg og ligge under mange juletrær om noen uker!!

    Liker

  2. Omtalene dine er alltid så fine 🙂 Dette er en bok jeg er glad jeg har lest. Håper du har en fin mandag, i dag er jeg skikkelig lat, og fryder meg nå over at jeg ikke gikk på fjellet siden det begynte å regne.

    Liker

  4. Takk for det Tine og «Right back at you». Prøver å hele tide utvikle meg med disse omtalene og det er ikke alltid det går like bra,syntes jeg selv da. Det har vært et skikkelig surt vær i dag og jeg er nesten glad for at du ikke valgte å gå på fjellet i dette været.

    Liker

  7. Takk for fine ord. Er litt nedstemt pga. debatten blant bokbloggere som krever mer enn jeg kan gi. Mister faktisk litt piffen. Kanskje en sånn liten pause ikke er så dumt 🙂

    Liker

  8. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier og føler litt på det samme. Jeg tenker at man kan være seriøse bokbloggere selv om man blogger på hobbybasis. Om man vil utvikle seg så bør det jo være fordi man selv vil, ikke fordi man føler at det «kreves» fra andre medbloggere.

    Liker

  11. Jeg stiller meg bak dine ord Beathe. Dessverre får man mindre og mindre lyst å skrive omtaler og drive blogg. Alt skal være så dønn seriøst. Så skal man igjennom et nåleøye for å være bra nok. Men prøver så godt jeg kan å ikke ta disse diskusjonene hardt inn på meg. Men prøver å tenke på andre ting som gjør at jeg faktisk har lyst å blogge.

    Liker

  12. Jeg var vpå en opplesing av Enger med hennes forrige bok, og det fenget meg ikke- – temaet. I år , er det så mange som skiver om boka hennes, og det er tydelig at hun treffer noe, i mange…Jeg får også lyst til å lese boka. Nysjerrigheten er truffet.. Klem Beathe. 🙂 Glad du er pån gjen.:)

    Liker

  13. Tror at det er viktig å ikke la disse diskusjonene gå hardt inn på en men prøve å ta til seg det en vil av råd og glemme resten, det er ikke alltid like lett og man kan nesten miste litt motet underveis. Jeg tror det er viktig at hver og en har sin måte å blogge på og så lenge man holder seg innenfor etiske normer og regler og kan stå for det en sier på bloggen sin, er ikke dette «godt nok» for enkelte så får de heller holde seg unna.

    Liker

  14. Takk for det,Anita:-) Ja, den forrige boken hennes, er det «Kammerpiken» det? Syntes å huske at det er litt ymse meninger om den. Selv om denne boken traff meg på et vis så er det ikke gitt at hun kommer til å gjøre det med de andre bøkene, men jeg har lyst til å gi det en sjanse så får jeg se hvor på skalaen jeg havner.

    Liker

  17. Ja, det er Kammerpiken, jeg viste til ja.

    Ps- leser lenegr oppe her ang bokbloggdebatter som tar piffen av folk.. er det noe nytt igjen ang dette? Har ikke fulgt med så godt i det siste, naturlig nok..
    Man må jo bare blogge som man lyster og ikke la sånne debatter gå inn på seg.. Ta imot det man syns man har nytte av og la resten fare, mener nå jeg da. Blogging er en ubetalt hobby og skal være gøy.:) Bloggere er jo på forskjellig ambisjonsnivå og sånn må det vel bare være-

    Liker

  18. «Mors gaver» er en bok jeg kan tenke meg å gi bort til min egen mor i år. Jeg tror den kan være noe for henne, også kan jeg låne den av henne etterpå *plystre* Det er lov til å gi bort bøker man kan låne igjen senere, ikke sant? Så lenge man vet at den nok er en bok som passer midt i blinken for mottakeren? 🙂

    Dette var en flott anmeldelse, Beathe. Jeg må si at jeg ikke ante at dette faktisk var en fortelling om forfatteren selv og hennes nærmeste.

    Håper du har en riktig fin onsdag 🙂

    Liker

  19. Nei,det er forsåvidt ikke noe nytt, det er vel en slags forlengelse av debatten som dukket opp i kjølevannet av debatten som var i Trondheim i oktober og i Oslo den første november. Er helt enig med deg, og med så mange bloggere så er det klart at alle har forskjellig ambisjonsnivå og slik må det også være.

    Liker

  22. Visst er det lov, det er jo det som er det fine med å gi bort bøker. Bøker man enten har lest og likt selv eller som man kunne tenke seg å lese.
    Det er alltid litt spesielt å lese om en forfatters liv og historie,denne traff meg veldig i hvert fall. Blir spennende å høre hva du og din mor syntes om boken!
    Har hatt en fin dag med lesing og litt rydding på agendaen.

    Ha en fin dag du også,Mari:-)

    Liker

  23. Kjekt å ha deg tilbake i full vigør ;-)! Det er snart tid for å velge ut bok til neste års runde i leseringen, og denne seglar opp som ein av mine favorittar. Fin omtale 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.