Diktlesesirkel #5: Det gule bladet, den svarte pupillen av Katrine Heiberg

I den femte utgaven av diktlesesirkelen til Anita er kategorien en norsk diktsamling av året. Jeg har lest en del av de diktsamlinger som har kommet i år, men har enda flere på vent så det bød ikke på problemer å finne en bok som kunne passe. Valget falt på en debutant fra vestlandet.

det gule bladet I diktsamlingen Det gule bladet, den svarte pupillen møter vi en jeg-person som jeg går ut i fra er en ung kvinne og hun snakker om en ensomhet, et mørke som hun så gjerne skulle vært ute av men  det er  ikke så lett. Uansett hvor mørkt ting er så skinner det noe lyst gjennom likevel og hun kommer ikke utenom lyset som hun selv sier i aller første setning. Det er et veldig sterkt første dikt hvor vi allerede på andre siden for aller første gang får servert tittelen på samlingen.
hvor kommer denne viljen til liv fra
trangen til å skjønne og male
det gule bladet i det gule sollyset

den svarte pupillen i den svarte natta
hvor opprevet levende jeg skal bli

Dette er en person jeg forstår er alene med tankene sine og det kan virke som hun av og til er redd dem for hun kaller dem en epidemi. Jeg tolker det som om det har skjedd denne unge kvinnen noe, noe skikkelig vondt og her kjemper hun med nebb og klør  for å klare å stå i det mørke hun befinner seg i og hun føler seg til tider misforstått.

Dette er en diktsamling om en person som befinner seg helt på bunn og som er i en kamp med seg selv (og andre?) om å reise seg igjen, selv om det av og til kan virke som hun er i ferd med å gjøre slutt på det hele. Men jeg tror at hun innerst inne ikke ønsker å stå utenfor på den måten som hun gjør nå, men det er vanskelig å be om hjelp. Det er noe hun vegrer seg for å endre på, men samtidig er det kanskje nettopp en endring hun trenger. Det skinner gjennom tekstene at hun virkelig trenger hjelp.

tankene yngler i nattemørket
og vil viske ut enhver forskjell

går det for langt vil de lukke meg
skodde for skodde

frykten stenges inne
som en nattsvermer i en lampeskjerm

så blottlagte skal ikke
sinnets bevegelse være

jeg er nødt til å skille meg fra meg selv
for ikke å forgå

S.50

 Forfatteren har bachelor i litteraurvitenskap og er kritiker i Morgenbladet, og i tillegg er det ingen tvil om at hun  kan skrive for dette var helt supert. For en knallsterk debut!Når jeg var helt fersk i diktlesing sverget jeg veldig til disse diktsamlingene som var fortellende og som hadde en slags rød tråd. Den røde tråden finner jeg på en måte igjen her også men ellers er fortellingen veldig fragmentert. Noen sider er tettskrevne mens andre er på en liten linje, som oftest når man trenger en pustepause må vite.

Over her har jeg bare skrevet om noen av de inntrykkene jeg fikk av samlingen og det fine med å lese dikt er at jo flere ganger man leser dem jo flere ting legger man merke til for hver gang. Tårene satt aldri langt unna her for det var tydelig (for meg i det minste) at det hadde skjedd noe med denne unge kvinnen og at hun virkelig sliter.

Av og til er det så fint å kunne tolke ting selv og at ikke alt er gitt i et slags fasitsvar. Derfor håper jeg at flere av dere kommer til å lese denne for jeg er så spent på hvordan andre kommer til å tolke diktene. At de er sterke bærer det ingen tvil om, men kanskje andre finner ut andre ting ved denne unge kvinnen enn det jeg gjorde?

Coveret passet veldig godt til både tittelen og innholdet i boken. Det er for det meste svart med ensomheten og det å stå utenfor. Om det som mest sannsynlig har skjedd henne, men så er det noen lysglimt å spore likevel. Og kanskje et håp for fremtiden, tross alt? Eller symboliserer det gule bladet noe som er i ferd med å visne?

Anbefales!


Forlag:Kolon
Tittel: Det gule bladet, den svarte pupillen
Forfatter: Katrine Heiberg
Format:Heftet
Sideantall:56
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

HeibergKatrineSTOR
Foto: Kolonforlag.no

Katrine Heiberg er født i 1992 og er kritiker i Morgenbladet. Diktsamlingen Det gule bladet, den svarte pupillen er hennes debutbok.

 

Dagen før halv tre av Per Schreiner

Når Schreiner først begynte å gi ut bøker så har det kommet en ny bok hvert eneste år, det kan jeg bli godt bli vant med. Dette er Schreiners fjerde bok og jeg har lest alle, og jeg oppdager nå at det ligger et utkast som ikke er publisert ennå av boken som kom i fjor og det skal jeg få gjort noe med, fordi  bøkene til Schreiner fortjener å bli snakket om.

dagen før halv tre  Dagen før halv tre spenner seg over en tidsperiode på fem timer, eller fem timer og tre minutter for å være helt nøyaktig, fra 9.27- 14.30.

Siden jeg-personen har fri fra jobb så har han lagt en stund denne morgenen. Han skal lage fiskesuppe og mangler bare et ferskt brød.

Han ser seg om i leiligheten deres, han og samboerens, og han tenker for seg selv at det er ikke alle som hadde likt den for den var litt slitt.

Mesteparten av tingene de har er hennes, og det er hun som betaler på huslånet.

Klærne han tar på seg er også litt slitt, og mens han står der kom han til å undre seg på hvor mange av tingene nede i boden som var hans.

Han kom også til å tenke over når de hadde gjester sist og hvor mange av dem som hadde vært hennes venner, og hvor mange som hadde vært hans, og hvor mange som hadde vært felles venner. De hadde vært tolv rundt bordet. Han leser avisen og rydder litt før han tar seg en velfortjent pust i bakken før han skal ut for å handle, men etterpå er han usikker på om han faktisk har sovet eller om han bare har hvilt dypt.

Han observerer hver eneste detalj om ting rundt seg og han vegrer seg for å gå i bestemte gater fordi de minner han om en ubehagelig hendelse i ungdommen. Han går gjennom parker og om han skulle treffe på noen gamle kjenninger ser han ned i bakken for å unngå å snakke med dem. Han treffer en han har bodd i kollektiv med for mange år siden, Fredrik, og etter å ha stått en stund og pratet med ham på en nokså avvisende måte angret han etterpå for at han ikke hadde vært mer imøtekommende.

Når han omsider kommer frem til bakeriet har de ikke akkurat det brødet de ville ha, det  som er like langt som underarmen hans og som er litt saltere på skorpen enn innmaten og er sprø og smaker godt. Men de hadde noen som var lik på smak men som var mindre – han bestemmer se for å komme tilbake litt senere. Noe han gjør og da viser det seg at Fredrik sitter der og siden det er fullt i bakeriet har ikke jeg-personen annet valg enn å sitte seg ned  sammen med ham. Fredrik har for tiden flyttet fra samboeren som han har to barn med og er litt bekymret for fremtiden sin.

Mens jeg går ned mot parken, kommer solen frem. På den andre siden av gaten senker en dame farten og løfter ansiktet mysende mot himmelen. Vi går i samme retning, men jeg går litt fortere enn henne. Ved neste kvartal har jeg mistet henne av syne. Siden vi begge har satt pris på solen, føler jeg et slags slektskap.
Når jeg går, gjør jeg det verken for fort eller sakte. Jeg går som et menneske som har et mål, men har beregnet nok tid.

S.29

Som du har skjønt ut fra handlingsreferatet mitt så skjer det ikke så veldig mye på det ytre plan, det er mest hans tanker og funderinger om stort og smått som har fått plass her. Ved første øyekast kan det kanske virke litt meningsløst men jeg syntes ikke det for jeg plukker opp noen hint her og der om at ikke alt er som det skal i forholdet mellom jeg-personen og hans samboer. Vi får også glimt av familien hans og ting de går gjennom. Faren som døde og moren som giftet seg på nytt. Sistnevnte som ofte faller ut av samtalene hun har med sønnen for det virker å ikke interessere henne så mye, det vitner om en kvinne som har gått videre med livet sitt og som glemmer at hun faktisk hadde barn fra før av og det er sårt å lese selv om sønnen er en voksen mann. Hun vil ikke høre om at ting ikke er bra. Han har gode minner om faren som lærte ham ting.
Det er noe psykisk som går i familien,faren hennes syntes det var slitsomt å forholde seg til andre mennesker og var derfor en krevende person, moren er engstelig for om det kan være noe sånt med jeg-personen eller søsteren hans for den del.

Og nettopp det funderte jeg på underveis i lesingen for det kan virke som han har noe av de samme utfordringene som faren hadde. Han er nøye på mange ting og skal ha det på bestemte måter mens andre ting er det ikke så nøye med. Når jeg leste så minnet han meg om en person med en tendens til å ha tvangshandlinger.

Protagonisten fremstår som en noe eldre mann, men jeg vil tro at han ikke er så langt unna alderen til Fredrik og han hadde to jenter som enda ikke var tenåringer så jeg vil tippe en plass mellom førti og femti. Jeg fikk også litt Penelope er syk-vibber mens jeg leste, der foregår også handlingen en formiddag på handletur og hvor det tilsyntelatende ikke skjer så veldig mye men så gjør det det likevel. I Sundes roman lå det en bunnløs sorg i bunn mens det her ligger en sår ensomhet og usikkerhet og lurer under den hverdagslige overflaten. Fikk skikkelig vondt av denne karen her og jeg led med ham i det han mest sannsynlig hadde i vente.

Jeg liker godt bøker hvor ikke alt blir prentet inn men hvor man må tolke og trekke sine egne konklusjoner på hva som egentlig skjer. Og dette er så absolutt en sånn bok og jeg digger det. Det er en litt lun humor her også som det gjør i alle bøkene hans, men kanskje ikke denne er fullt så absurd som de andre bøkene har vært og da tenker jeg spesielt på novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger og romanen Henrettelse med elefant. Denne er kanskje noe mer lavmælt enn jeg husker de andre bøkene har vært. Igjen skinner det gjennom i teksten at forfatteren har vært vant å skrive for film og tv for det er rike og detaljerte beskrivelser av steder og personer, noe som gjør det enkelt å visualisere.

Både denne og de andre bøkene til Per Schreiner anbefales, og har du ikke stiftet bekjentskap med dette forfatterskapet ennå så foreslår jeg at du gjør det. Og har du kjennskap til ham fra før så vet du sånn noenlunde hva du har i vente. Personlig syntes jeg denne var noe mer neddempet enn jeg kan huske at de andre var.  No pressure altså men mens han skriver på neste års bok så skal jeg jammen skumlese Elster,Andresen, Dahl igjen og skrive omtale.

 

Anbefales!


Forlag: Tiden
Tittel: Dagen før halv tre
Forfatter: Per Schreiner
Format:Innbundet
Sideantall:125
Utgitt:2018
Kilde:leseeks

Forfatter

Per Schreiner
Foto: Paal Audestad

Per Schreiner er født i 1965 og er en norsk dramatiker og forfatter. Han har skrevet for radio,tv,film og scene. Blant annet er han èn av forfatterne bak tv-serien Kampen for tilværelsen ( 2014/2015)  Kanskje aller mest kjent er han for manuset til filmen Den brysomme mannen som han blant annet mottok Amandaprisen for i 2006.
Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Min fars fem bad og andre fortellinger i 2015 og har siden da gitt ut en bok hvert eneste år med romanene Henrettelse med elefant, Elster, Andresen, Dahl og årets Dagen før halv tre.

HILSEN BEATHE

 

Til ungdommen av Linn Skåber & Lisa Aisato

Har alltid hatt sansen for Linn Skåber som komiker og Lisa Aisatos fantastiske illustrasjoner er det vel ingen der ute som ikke har sansen for. Når disse to slo seg sammen for å lage en bok ble den rett og slett et «must» å få med seg.

til ungdommenUnder arbeidet med Til ungdommen intervjuet Skåber en rekke ungdommer og spurte dem om «alt mellom himmel og jord» og resultatet ble denne fantastiske ungdomsboken.

Ungdomstiden er jo en brytningstid, en tid som ofte føles som en ommøblering for å sitere Skåbers ord fra forordet. Og ikke alle ungdommer takler denne forandringen like godt. Ungdomstiden kommer til alle og vi har alle vært der, enten vi tok i mot den med åpne armer eller brukte noe lengre tid på omstillingen. Nå kom jeg til å tenke på den ene teksten i boken, om han som hadde en pent brukt ungdomstid  til salgs, eller den kunne hentes gratis ved henting for han var ferdig, orket ikke mer. Han er overbevist om at den vil få det mye bedre hos noen andre.

Må si at jeg likte veldig godt teksten «Hva jeg ønsker meg til konfen» hvor konfirmanten har klare tanker om hva han skal si til onkelen om han blir provosert nok, en onkel som tydeligvis er en av dem som tror han er mye bedre enn alle andre og ikke går av veien for å mobbe eller drite ut andre for å hevde seg selv. En rasist som tror at alle flyktninger er terrorister og snakker nedlatende til andre som ikke har like gode jobber som han selv. Eller fleiper når han spør om nevøen har fått seg dame eller om han kanskje er en liten homsegutt. Jævla dusteonkel.

Denne illustrasjonen taler vel for seg selv og skulle hengt på alle skoler rundt omkring.

Aisato coll.jpg

Jeg får rett og slett gåsehud av denne illustrasjonen.

Og når vi snakker om skolen, teksten «Sekser i livet» handler om ungdom som kanskje ikke strekker så godt til på skolen og blir en mester i å snakke seg selv opp til tross for at karakterene ligger på helt middels-Jeg har en treer i engelsk. Sekser i å lengte etter å skryte av den til mamma og pappa. Eller,Jeg har en treer i spansk. Sekser i å være ungdom og ikke være utbrent. Fint illustrert med en jente i supermann-drakt med teksten «God nok» på brystet. Med tre ungdommer i hus så har jeg opplevd dette evige jaget tett på, og til ungdommen vil jeg si, klart du er god nok!
Vi hører om gutten som mistet moren sin i kreft og faren snakker om SYKDOMMEN som blir illustrert som en diger grønn mann som inntar sofaen og henviser gutten forskremt i sofakroken. Sykdommen som til slutt fortærte moren hans.

Likte også veldig godt teksten «Du spør meg om jeg er feminist?»

Aisato coll 2.jpg

Du spør meg?
Jente 16…… som lever med at presidenten i USA sier «Grab them by the pussy» om mine likemenn(«likekvinner» er ikke et ord), og at folk etter hvert driter i at han har sagt det.

Du spør meg?
Jente 16……som vokser opp med at det må en kampanje til for at samfunnet skal forstå at jenter ikke kan misbrukes og voldtas på jobb.

 

S.103

Disse små tekstene tar for seg den forskjellen det fremdeles er mellom kvinner og menn i dagens samfunn, og viser vel godt at vi ikke er helt i mål med likestilling ennå.

De aller fleste ungdommer er på SoMe og «Jeg så deg på insta» er teksten om to venninner som har mistet kontakten og hvor den ene da overværer at den andre er veldig populær på insta og gir henne mange likes for at hun forhåpentligvis skal øye på henne igjen. Det er veldig rørende samtidig som det er litt trist også og se den nydelige illustrasjonen under.

 

AISATO 12

Jeg så et intervju med Skåber på Dagsrevyen og hun nevnte at hun ble så rørt og tok til tårene hver gang Aisato hadde vist henne en illustrasjon – og når jeg nå har sett og studert tegningene så forstår jeg det veldig godt. Illustrasjonene  beskriver veldig godt det som står i tekstene og karakterenes følelser og lynne der og da kommer veldig godt frem i tegningene. De er utrolig uttrykksfulle,vakre, såre og magiske som de alltid er.
Jeg har nesten problemer med å finne ord.

En som ikke har problemer med å finne ordene er Skåber for hun kan skrive også, det er det ingen tvil om.  Noen av tekstene er bygget på setninger som ungdommene har sagt, noen er direkte gjengivelser mens andre historier er blandet sammen og lagd en fiktiv fortelling av.

Noen av tekstene er som små dikt,noen har en slagferdig tekst med et godt illustrert bilde til som vi kan se lenger oppe. Mens noen av tekstene minner om noveller. Tekstene gjengir ikke hele ungdomstiden naturlig nok men jeg vil tippe at det meste er gjengjennende for de aller fleste. Angst,ensomhet,sårbarhet, redsel og sorg er en del av denne tiden, men det er heldigvis også nysgjerrighet,humor,spenning, venner og kjærlighet♥

Ungdommene skulle hatt med seg en voksens erfaringer for å stå bedre rustet til denne overgangen mellom barn og ungdom. Det er ikke rart at man blir litt utenfor og forvirret for plutelig er man for stor til både det ene og det andre, og samtidig for liten når det gjelder andre ting.
Jeg kjenner jeg er glad jeg ikke er ungdom lenger, og i hvert fall når jeg tenker på hvor mye mer press det er fra alle kanter for dagens ungdom enn det var når jeg selv var på den alderen «et par år» før facebook,snap og insta for å si det sånn.
Jeg er glad jeg vokste opp før både Paradise Hotel, Love Island og Ex on the beach gjorde sine inntog som underholdning for de unge og man får bare håpe at noen kan komme på noe litt mer mer matnyttig i fremtiden, våre ungdommer hadde faktisk fortjent mye bedre.

I forordet takker Skåber ungdommen for å ha sluppet henne inn og fått tatt del av en liten flik av livene deres, og hun skriver at hun gjerne kommer igjen. Jeg vil bare si at både Skåber og Aisato er veldig velkommen til å gjøre nye samarbeid i fremtiden også for dette var veldig, veldig bra!En perfekt gavebok, til deg selv og andre.

AISATO 3

ANBEFALES!

 


Forlag:Pitch
Tittel:Til ungdommen – Konfirmant og Drittsekk
Forfatter: Linn Skåber
Illustratør:Lisa Aisato
Format:Innbundet
Sideantall:255
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter & Illustratør

Linn_Lisa_svarthvitt
Foto:Pitch.no

Forfatter Linn Skåber er født i 1970 og er en norsk skuespiller,komiker og tekstforfatter. Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har spilt i en rekke revyer og teaterforestillinger i tillegg til både tv-program og filmer. Til Ungdommen er hennes debutbok.

Illustratør Lisa Aisato er født i 1981 og er en norsk illustratør, forfatter og billedkunstner. Hun har vært med og skrevet samt illustrert en rekke barnebøker. Hun debuterte som forfatter i 2008 med boken Til min elskede. Hun har skrevet og illustrert flere bildebøker etter det og har vært illustratør på en rekke bøker som er skrevet av andre forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE

Dette har jeg aldri fortalt til noen av Maria Kjos Fonn

For et par uker siden leste jeg den sterke romanen Kinderwhore av samme forfatter og den ble jeg så begeistret for at jeg umiddelbart lastet ned debutboken hennes.

dette har jeg aldri fortalt til noenDette har jeg aldri fortalt til noen er en liten novellesamling på knappe 140 sider fordelt på syv korte noveller. Alle har det til felles at protagonisten på en eller annen måte er på siden av samfunnet og enten ødelegger for seg selv eller andre.

Edel er første novelle ut og her er jeg-personen sammen med en annen jente, Edel, men hun er også sammen med Fransen. Guttekjæresten og gjengen hans er voldelig av seg og går ikke av veien for å voldta noen om de skulle finne det for godt. Og allerede på første linje får vi ordene tittelen på boken er hentet fra.
Dette har jeg aldri fortalt til noen, og det tror jeg ikke Edel har heller. Det er mye jeg ikke har fortalt til noen. Jeg har prøvd ganske lenge å være ingen, og det må jeg si gikk etter planen. Edel trodde det var ufarlig å gjøre meg til hennes ingenting noen timer om dagen:mellom de nesten vindtette plankene i låven var vi jenter uten fortid, uten navn.
Hva skulle hun med navnet sitt uansett. Edel var det siste hun var.

Fransen er voldelig mot Edel, og etter hvert som novellen skrider frem får vi fortalt om en hendelse som skjedde når hovedpersonen bare var fjorten år. I nåtid svikter protagonisten når det teller som mest.

«Tausheten var det eneste plagget de ikke kunne dra av meg. De kunne tvinge meg til å åpne beina, men ikke munnen. Jeg har hørt at man skal snakke om sånne ting. Vrenge innsiden ut og rope «Se, her er sårene mine.» Her er riftene fra skjedeveggene og helt inn til hjertet blandet med to år gammel størknet sæd. Det var ikke noe for meg. Det var mange nok som så på når det skjedde, og de ventet på tur.»

 

I Alarm møter vi en ung jente som prøver å ta livet sitt med å svelge 50 Sobril men hun blir reddet i siste liten av ingen ringere enn ekskjærestens nye kjæreste. Jonathan valgte å bryte ut fordi han ville ha et mer normalt liv enn det han kunne få med jeg-personen som er rusmisbruker og mildt sagt ustabil.
Etter hvert prøver hun seg på en av medpasientene på psykiatrisk avdeling uten at det kan sies at dette lyktes. Og en kunne få bakeroversveis av ting hun kunne lire av seg.
Denne novellen hadde en del svart humor og var en av de novellene jeg likte aller best.

Småting handler om småbarnsmoren Ingvild som jobber på NAV og er saksbehandler på sosialkontoret. Men hun har noe hun virkelig sliter med, hun er nemlig kleptoman og stjeler nærmest hva hun kommer over og om hun tar fra brukerne så er ikke det så nøye. Denne damen var ikke helt god for å si det sånn, og jeg vil tro at det er mer enn en skrue løs oppe i topplokket der i gården.
Selv om denne var noe drøy så var den ingenting i forhold til flere av de andre i samlingen. Denne var også noe forutsigbar.

Bare ikke aleine handler om en ung alenemor som lider av kjærlighetssorg ovenfor barnets far som rømte til Køben når han fikk vite at hun var gravid. Han brydde seg ikke om at hun var en feit emo,og hun er overbevist om at han fremdeles elsker henne og vrenger på alt han sier til sin egen fordel. Deler av handlingen her var så drøy at jeg ikke helt vet om jeg kjøper det, men jeg lar det gå for av og til skjer det ting man ikke skulle tro gikk an. Men hvor er barnevernet når du trenger dem sier jeg bare.

Til slutten,så videre er eneste novelle hvor protagonisten er en mann. Han er kreftsyk og skal snart dø. Konen besøker ham på sykehuset men fremstår mildt sagt uinteressert og han bestemmer seg for å kjøpe seg en prostituert for å få litt nærhet og varme. Dette var en sår novelle men samtidig ikke fullt så brutal som flere av de andre og en av de jeg likte dårligst i samlingen.

Love,Leen er en sår novelle som gjorde intrykk på meg. Pia, som hovedpersonen heter er forelsket i venninnen sin,problemet er bare at hun er sammen med en gutt. Det ligger vel i kortene at det skjer ting som kanskje ikke burde skje.

Seierskyss er siste novelle ut og som et par andre av novellene tar denne også for seg et lesbisk forhold. Mina har  hatt et forhold til Vera som nå har funnet seg en guttekjæreste. Mina jobber som instruktør i et boksestudio og en dag kommer det en jente inn som minner henne om ekskjæresten.

Maria Kjos Fonn, det er bare å lære seg navnet med det samme og håpe at hun har mange flere historier på lager for dette er veldig bra. Hun har et fantastisk godt språk og selv om jeg ikke likte alle novellene like godt så er dette en veldig bra debut. Hun maner frem karakterer som alle på et eller annet vis er litt på utsiden av det som regnes for «normalt» og hun gjør det så rått, så ekte og så usentimentalt. Det er usminkede versjoner av disse karakterene vi får servert men samtidig kommer det en sårbarhet til syne som gjør vondt å lese. For det gjør vondt å lese tekstene hennes, de aller fleste av dem i det minste. Det er veldig mørkt med et lite snev av en svart humor og det er aldri å forakte.
De aller fleste protagonistene er lite sympatiske etter min mening men det blir aldri slik at jeg ikke tåler trynet på dem, jeg lider på en måte med dem selv om jeg ikke er enig med valgene de tar, særlig ikke de som går mest ut over andre personer.
Novellene gir så absolutt et troverdig bilde av hva unge mennsker sliter med og hvordan de møter verden selv om de aller fleste her handler litt på utsiden av det som regnes som «normalt».

Jeg fikk egentlig litt Ingvild H. Rishøi vibber når jeg leste noen disse novellene bare at disse er mye mørkere enn Rishøi.

Anbefales på det sterkeste!

 

Elisabeth og Åslaug har også lest.

 


Forlag:Aschehoug
Tittel:Dette har jeg aldri fortalt til noen
Forfatter: Maria Kjos Fonn
Format:Ebok
Sideantall:135
Utgitt:2014
Kilde: Leseeks på Kindle

Forfatter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Tine Poppe

Maria Kjos Fonn er født i 1990 og er en norsk forfatter og skribent. Hun har  blant annet studert allmen litteraturvitenskap ved universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2014 med denne novellesamlingen som hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutnantpris for,og fikk Aschehougs debutantstipend for. Tidligere i høst ga hun ut romanen Kinderwhore.

 

HILSEN BEATHE

Det jenter er lagd av av Elana K. Arnold

det jenter er lagd av

Jeg hadde egentlig planer om drøye litt med flere ungdomsromaner nå men når denne dukket overraskende opp i postkassen min for en stund siden satte jeg den likevel opp på leseplanen. Den skulle vise seg å være noe annerledes enn en tradisjonell ungdomsbok og det ble jeg veldig glad for.

Det jenter er lagd av handler om Nina Faye som 14 år gammel får prentet inn i hodet fra moren at det er ingenting som heter ubetinget kjærlighet enten det er mellom mor og barn eller mellom kjærester/ ektefeller. Hun får beskjed om at moren når som helst kan slutte å elske henne og at hennes egen kjærlighet til sin egen mann er betinget. På den måten at den avhenger av en rekke ting, at hun orker å lytte til ham når han forteller om dagen sin, eller at hun er flink til å lage mat,at hun gjør seg attraktiv for ham, og sist men slett ikke minst at hun har sex når det måtte passe ham. Til gjengjeld får hun blant annet skiftet ut bilen sin hvert tredje år. Ja, dette var jo kjempelure ting å prente sin 14 år gamle datter inn med- NOT SO MUCH. For dette er ord som beit seg fast i hjernebarken til Nina og når hun var 16 år og innledet et forhold til Seth som hun og venninnen Louise hadde hatt et godt øye til gjennom hele barneskolen. Nina er da i en tro at hun må ligge med ham for at han i det hele tatt skal like henne, for dette har jo moren sagt og da må det jo stemme eller? Hun gjør alt for å plise ham.  At Nina kommer sammen med Seth fører også til at vennskapet med Louise blir ødelagt og når det skjer det som skjer med Nina må hun gå andre veier for å få støtte. Jeg tror ikke jeg røper for mye når jeg sier at forholdet til Seth ikke holder.

Av og til blir vi tatt med tilbake til den gangen når Nina var 14 og moren tok henne med på en reise til Roma og ved en anledning skjenket henne full på rødvin. Hun fortalte blant annet om den gangen hun som ung student møtte Nina sin far ved skulpturen av Den hellige Teresas ekstase som står inne i barrokkirken Santa Maria della Vittoria. Og nettopp disse kvinnelige helgenene står tildels sentralt i denne romanen for moren har helt siden Nina var liten innprentet henne med at disse jomfruene uttrykker vel så mye seksuell ekstase som gudommelig kjærlighet. I det hele tatt har hun pratet veldig mye om sex til datteren helt fra hun var ganske så liten.

Nina soner en samfunnstjenste for noe hun har gjort året før i forbindelse med eksen til Seth, og i den anledning jobber hun på en dyreklinikk.  Når hun kommer i en situasjon som krever mye av henne så er det nettopp blant kollegaene der hun går når ting butter i mot for henne og hun endelig begynner å stille spørsmålstegn ved det meste moren har fortalt henne.

Sugar and spice and everything nice: That`s what girls are made of.

Vi får med ujevne mellomrom servert en tekst som står skrevet med grå sider i stedet for hvite, disse handler blant annet mye om disse jomfruene og viser seg å være et prosjekt Nina jobber med på skolen. Dette er gjenfortellinger av historiene moren har fortalt henne i oppveksten.

Forfatteren har et godt språk og romanen er kjemisk fri for søtsuppe og klisjeer, noe jeg syntes var befriende. Jeg likte første del av romanen veldig godt men etter hvert så dabbet interessen min for Nina av så forfatteren har ikke ovenfor denne leseren i hvert fall klart å holde henne interessant nok.  Jeg tok meg i å ikke bry meg så mye om hva som skjedde med Nina og jeg trodde egentlig ikke noe særlig på henne selv om det ikke var usannsynlige ting som skjedde med henne. Det var også sekvenser hvor det ble litt for detaljerte beskrivelser selv for meg som ikke er spesielt prippen av meg, jeg forstod bare ikke helt vitsen med dem og romanen hadde stått stødig uten disse for enkelte andre sekvenser var utrolig sterke, og ikke minst etterordet til forfatteren.

Moren til Nina hadde trengt et lite kurs i feminisme og ikke minst lært datteren sin å stå opp for seg selv. Ikke lære henne at kvinnen er til for å plise mannen og at kvinnen omtrent skal oppføre seg som en martyr.

Det Nina går gjennom er noe mange unge jenter opplever uansett hvor godt man prøver å forberede dem på det. Og sånn sett gir romanen et meget troverdig bilde av hvordan livet kan fortone seg for unge jenter. Derfor var det så synd at jeg ikke følte med Nina og det hun gikk  gjennom.

Foreldrene og da særlig moren til Nina burde kanskje vært på banen, samtidig er det kanskje forfatterens mening at Nina skal finne ut av ting selv og søke hjelp selv andre steder for kanskje det er nettopp slik ungdommen er, at de ikke går til foreldrene med det de måtte ha på hjertet. Julie Andem var bevisst på dette i Skam og derfor ser vi nesten ikke noe til noen av foreldrene. I Ninas tilfelle var vel ikke moren en hun følte hun kunne stole på heller så hun måtte trå til selv, det ble det mest naturlige.

Og siden vi nå likevel snakker om ungdommer og det de går gjennom på sin ferd til å bli voksen, bare et lite hjertesukk fra meg i håp om at de som lager serier som Paradise Hotel, Love Island, Ex on the beach, hvor sistnevnte kan virke som er verstingen i klassen,skulle snuble innom her – hvorfor lage serier hvor man får belønning/ lønn etter hvor mye drama og ikke minst etter hvor mye sex man har på tv? WTF, liksom? Jeg forstår at mange unge og vakre og veldreide ungdommer er sugen på å bli «sett», og bruker slike serier som dette for å bli «kjendis», bruker det som et springbrett til et «bedre» liv.  Men helt alvorlig! Er dette greit, selv om de er over 18 år og sånn sett myndig, men vet de hva som er til sitt eget beste, sånn egentlig? Er det virkelig greit at en tv-kanal legger opp til at ungdommer skal ligge rundt med hvem som helst og drikke seg snydens full hver eneste dag for at tv-kanalen skal tjene mye penger på det? Er dette virkelig alt ungdommene våre fortjener av underholdning og hvor mange slike serier «trenger» man?

Helt avslutningsvis vil jeg si at dette først og fremst er en roman om en ung jentes liv, en utforskning av kvinnekroppen, og kroppens historie gjennom tidene -men det er også en roman om «omsorgssvikt», kanskje ikke i vanlig forstand men moren hadde mye å gå på før hun kan bli kalt «Mother of the year» for å si det sånn. Jeg vil også tro at unge jenter kan finne lærdom her, og da er det nesten som jeg tenker at det er håp for de unge som vokser til i dag om aldri så mye søppel-tv blir kastet deres vei. Bare så synd at jeg ikke brydde meg om karakteren forfatteren har skapt.

 


Forlag: Kagge
Original tittel: What girls are made of
Norsk tittel: Det jenter er lagd av
Forfatter: Elana K. Arnold
Oversetter: Vibeke Saugestad, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 223
Utgitt:2017
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

Forfatter

Elena Arnold.jpg
Foto: Kagge.no

Elana K Arnold er en amerikansk forfatter som skriver både barne- og ungdomsbøker.

HILSEN BEATHE

 

NOEN AV HØSTENS BØKER

Bokhøsten er i gang og forlagene har allerede begynt på sine bokturnèer og fra neste uke braker det løs her i Bergen også. En del bøker har kommet i hus allerede og noen er til og med lest og blogget om.  Det er ikke måte på hva en får gjort når en egentlig skulle lest 13 bookerbøker før den 20 denne måneden. Jeg har sendt ønskeliste til flere forlag og noen av dem har flere fristelser enn noen bokblogger noen gang har hatt godt av fordi man har ikke mulighet til å komme gjennom alt man måtte ønske å lese uansett hvor mange fristende bøker de gir ut.

Med skam å melde så har jeg ikke lest et eneste kløyva ord av Vigdis Hjorth ennå, uansett så kommer hun med en ny bok i høst. Lærerinnens sang heter den og stikkord for denne romanen er kunsthøyskolen og selvforståelse.
Speaking about Skam, det ble oppstandelse i flere leire når det ble klart av dronningen, altså Julie Andem gir ut fire bøker og JA, det er Skam-manuset.

skam bokDen første handler selvfølgelig om Eva og boken inneholder manuset akkurat slik det ble skrevet, samt Julies kommentarer og tankekart. Scener som aldri ble spilt inn og replikker som ble klippet bort.

Boken er på vei hjem til meg og dukker den opp i dag så vet dere hva jeg skal gjøre denne helgen liksom. Dette blir jo en god anledning til å binge serien på nytt etter hvert som manusene kommer. De kan lage så mange serier de bare vil, jeg kommer visst aldri til å slutte å snakke om Skam.

Men høsten handler ikke bare om Skam, det handler også om ungdommen og den første boken til Linn Skåber, Til ungdommen,  hvor hun har intervjuet en rekke ungdommer og ut i fra svarene hun fikk har hun laget noen fiktive monologer. Nevnte jeg at Lisa Aisato har illustrert boken?

til ungdommen

Den 5. oktober skal jeg på litteraturhuset for å høre Sheila Heti snakke om boken sin Morskap, den handler om kunst, kropp og kvinneliv, og spørsmålet om man vil ha barn eller ikke-dette er spørmål protagonisten stiller seg i romanen.
Selv om jeg ikke ble superbegeistret for Vær snill med dyrene så har jeg blitt nysgjerrig på Monica Isakstuens nye bok Rase, den følger visst i fotsporene til tidligere nevnte bok, og utforsker blant annet et ukontrollert sinne mot det være seg mann eller barn, eller andre man måtte elske.
Ida Hegazi Høyer har en unik stemme og i år kommer hun ut med en ny roman, Ene-skissen og handler om tre kvinner som bor sammen og det fungerer helt fint, helt til en fjerde kvinne gjør sin entrè. Jeg venter i spenning.

Det hender jeg kjøper engelske bøker som ikke blir lest sånn umiddelbart, det vil si at de blir liggende helt til det kommer norske versjoner. Jeg skylder på Booktuberne for det er de som ofte frister, de og bookerfolka. Anyways, Gail Honeyman sin roman Eleanor Oliphant har det bare bra er et eksempel på en slik bok. Det hender at jeg har rukket å lest en engelsk bok før den norske utgaven kommer, som Navnenes hus av Colm Toibìn. Den er som flere bøker i det siste en slags gjenfortelling av historien om Kong Agamemnon, men siden jeg har pratet om denne boken et par ganger så utdyper jeg ikke noe mer.

alt-er-mittEn av mine norske favoritter Ruth Lillegraven gir ut hele tre bøker denne høsten! Det kommer en ny diktbok for barn, Skogen for den grøne, og hun kommer med sin aller første krimbok, Alt er mitt,sist men ikke minst så kommer Cally som gikk på teateret i vår. Stykket handler om Cally Monrad som var en stor kulturpersonlighet her i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, hun var lyriker og ga blant annet ut norges første okkulte roman, Petju. Og nå kommer altså skuespillet ut i bokform og alle Lillegraven-hjerter gleder seg!
Gunnhild Øyehaug kommer også med en ny roman i høst, Presens maskin heter den og handler om et mor-og datterforhold.
Gro Hoftun kommer ut med sin fjerde roman og den heter Svensken.Protagonisten er en svenske som jobber i Oslo og boken handler om å være på utsiden og om den norske fasaden og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på den bygningsfasaden som Jens og hans kollegaer balanserer på stillas foran.

Debutanter er alltid spennende og i høst kommer det flere som jeg har bitt meg merke i, blant annet Tora Sanden Døskeland som gir ut boken Behold meg, dette er en diktsamling og handler om en jeg-person som ønsker å komme tett på nesten alt, både natur og andre mennesker. Hun er en av de som skal være med på debutanttrippen jeg skal på i neste uke hvor de skal snakke om grensetilstander og hvordan de tematiserer en grensetilstand i bøkene sine.
En annen debutant jeg gjerne skulle lest er Prableen Kaur med romanen Ferdig med ting som blant annet handler om intimitet og et indre mørke.

Nevnte lenger oppe at noen forlag har så vanvittig mange bøker jeg kunne tenke meg å lese og fra Oktober forlag kan jeg nevne i fleng,Det er også vatn av Inger Bråtveit, Du er ny av Mikkel Bugge, Singularitet av Marita Fossum, Å hate gud av Jenny Hval, Forvandlinga av Kathrine Nedrefjord,Mens jeg husker det av Kristine Næss, Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger og Doris av Tina Åmodt.

Per Schreiner skriver herlige og litt absurde bøker, den nye som kommer i høst har fått tittelen Dagen før halv tre. Forlagets omtale:

Han skal kjøpe brød.

Samboeren hans er på jobb.

Brødet er utsolgt.

Han vandrer gjennom parken.

Han tenker over livet sitt.

Han møter en gammel venn.

De snakker om den gangen de kjente hverandre.

Han går hjem.

Kanskje hans beste tid er over.

Klokken er halv tre.

Og nå kom jeg på at jeg ikke har skrevet om boken hans fra i fjor.

dukken Ismail Kadare har jeg ikke lest noe som helst av men jeg har lest endel omtaler av bøkene hans og de har gjort meg nysjerrig.  I høst kommer han med romanen Dukken- portrett av en mor og forlaget beskriver boken på denne måten: Dukken er en delikat utformet historie om hjem, familie, kreative aspirasjoner og personlig og politisk frihet. Ismail Kadare bruker kunsten – fra japansk masketeater til russisk lyrikk – som verktøy for å oppnå en bedre forståelse av «mysteriet mor».

 

Det har blitt en del krim på meg i år, jeg tror ikke jeg har lest så mye krim noen gang som det jeg har gjort i år. Høsten bringer med seg enda flere og noen av dem er allerede på plass i hyllen. Men jeg venter fremdeles spent på William Shaw og Salt Lane som er andre bok i serien om politimannen William South.
Dere krimfolk der ute har sikkert full oversikt over når favoritten deres kommer med ny bok så mer krim blir det ikke snakket om fra min side.

Det kommer ut mange flere bøker enn de jeg har tatt med i dette innlegget, jeg har kun tatt med et lite utdrag av de som jeg syntes virket interessante og som jeg ikke allerede har fått tilsendt. Helt avslutningsvis så vil jeg bare nevne at debutboken til Margaret Atwood,Den spiselige kvinnen kommer i oktober.

Jeg har pr nå lest 49 norske bøker anno 2018, 24 romaner og 25 i åpen klasse, ganske så jevnt med andre ord og  jeg har egentlig et solid grunnlag med tanke på bokbloggerprisen til neste år- men jeg kommer nok helt sikkert til å lese noen flere i løpet av høsten. Målet mitt er derimot å lese litt mindre av de helt nye bøkene og mer av en eldre årgang, men har jeg riktig fokus fremover så skal jeg i hvert fall få kommet i gang med det lesemålet.

Oppdatert: Skamboken glimtet med sitt fravær men det betyr bare at jeg har god anledning til å lese ferdig påbegynte bøker i løpet av helgen! 😉

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Referat fra et foredrag om Frida Kahlo!

kahlo coll DOBB

Renate Rivedal holdt i går kveld et foredrag om kunstneren Frida Kahlo i en fullstappet Amalies hage på biblioteket her i Bergen. Rivedal er kunstformidler og har master i kunsthistorie.

Frida Kahlo(1907-1954) eller Magdalena Carmen Frieda Kahlo y Calderón som hun egentlig het var en meksikansk maler. Faren hennes var opprinnelig av tysk-jødisk opphav og var både fotograf og maler. Moren var meksikansk og en meget vakker kvinne. Hun og Frida hadde aldri noe godt forhold.

Selv om Kahlo har hatt et fascinerende liv så har det på sett og vis også vært tragisk. Bare seks år gammel ble hun rammet av polio med det til følge at den ene foten hennes ble veldig tynn, hun måtte holde seg hjemme i flere måneder og når hun endelig begynte på skolen igjen ble hun mobbet på grunn av benet.

Når Kahlo var femten begynte hun på The Escuela Nacional Preparatoria som var en slags forberedende skole hvor hun kunne ta en høyere utdanning om hun ville. Dette var egentlig noe den flinkeste sønnen i hver familie kunne gjøre men skolen hadde nylig åpnet for jenter og faren ville at Frida skulle gå der siden hun var hans favoritt av døtrene og  desidert den flinkeste. Moren var langtifra fornøyd med denne avgjørelsen. Det var her Kahlo traff den tyve år eldre freskokunstneren Digeo Rivera for aller første gang og hun skal ha blitt så fascinert av ham at uttalte at hun en eller annen gang skulle gifte seg med ham.

Når Kahlo er atten år kom hun ut for en bussulykke som førte til at hun ble spiddet av en jernstang. Dette førte til nye lange måneder lenket til sengen. Denne gangen fikk hun malersaker av faren, han satte også opp speil i taket,og siden hun for det aller meste kun så seg selv ble det til at hun malte selvportrett. Hun nektet å male bilder fra ulykken og det eneste hun laget av den var tegningen som er illustert under her.

Kahlo 4

En stor andel av de maleriene hun malte var selvportrett og hun skal ha sagt at det var fordi hun kjente seg selv aller best. Maleriene var hennes måte å uttrykke den voldsomme smerten og lidelsene hun alltid bar på. Uttad virket hun alltid glad men gjennom kunsten fikk man se hvordan hun egentlig hadde det.

Det nederste symboliserer de to utgavene av henne selv, den som er ødelagt og den som fremdeles er intakt. Dette er noen av bildene som ble vist på foredraget i går.

 

Tre år etter ulykken meldte hun seg inn i komunistpartiet og da traff hun Diego Rivera igjen, og ett år senere giftet de seg. Faren var glad for giftemålet fordi familien hadde stor gjeld og Diego betalte ut panten på huset slik at de  kunne fortsette å bo der, moren derimot tok helt avstand fra ekteskapet mellom dem og bekrev forholdet deres som et forhold mellom en elefant og en due.
Kahlo aborterte flere ganger de neste årene. Og i forbindelse med dette malte hun noen blodige og sterke portretter.
Diego Rivera på sin side hadde to ting han brant for, kunsten og kvinner, og selv om han var gift var det absolutt ingenting som hindret ham i å ha forhold til andre kvinner. Dette til tross for at han ikke var noe syn for øyet, men han var kjent og hadde penger – det holdt visst i massevis.

Kahlo på sin side innledet etterhvert også forhold på si til både kvinner og menn, men siden Diego var så sjalu holdt hun forholdene hun hadde til menn skjult for ham. De ble separert etter noen år men fant tilbake igjen til hverandre noen år etterpå. Begge fortsatte å ha forhold på si. Ved en anledning innledet Diego et forhold til Fridas søster og dette var noe som ble ekstra smertefullt for henne. Cristina lignet veldig på Frida av utseendet, bare at hun var som en frisk utgave av henne selv. Det er ikke vanskelig å forstå at det må ha vært en ekstra belastning for henne.

Kahlo hadde ved flere anledninger kledd seg i herreklær, både på skolen og ved familiefotografering. Hun som behandlet det lange håret sitt så møysommelig hver eneste dag klippet det helt kort ved to anledninger, begge hadde med Diego å gjøre. Den siste gangen malte hun et selvportrett av seg selv med nyklippet hår og man kan tydelig se at håret «lever sitt eget liv» nesten som Medusa som hadde hår av levende slanger. For anledningen hadde hun tatt på seg en av Diego sine dresser, som vi ser så er den i største laget for henne.

kahlo paint 4

Det er ingen tvil om at Kahlo blottstilte seg i maleriene sine, og en kan sikkert si at det var en form for terapi for selv om hun levde et veldig fascinerende liv så var det mye som gikk imot henne også. Hun brukte alltid sterke farger. Maleriene hennes var inspirert av indiansk kultur men med spor av moderne europeisk kultur.

Det finnes spor av både realisme og symbolisme i de sterke portrettene hennes, men noen er også politiske.

Kahlo begynte å skrive dagbok etter farens død. Og i årene som fulgte var det både medgang og motgang for henne. Først blir hun ansatt som professor ved en kunstskole men etter noen år må hun ta flere operasjoner som gjør at helsen hennes ble stadig dårligere. Hun blir etter hvert avhengig av smertestillende, en avhengighet hun ikke klarte å slutte med.  Hun måtte også i lange perioder gå med vonde korsett.

Under ett år før hun døde holdt hun sin aller første kunstutstilling i hjemlandet, Mexico, og da var helsetilstanden hennes så dårlig at hun lå i himmelsengen sin midt i lokale. Sengen ble faktisk værende igjen i dette galleriet.

Frida Kahlo døde i 1954, bare 47 år gammel.  Huset hun bodde i er i dag museum hvor mange av tingene, kjolene hennes, og ikke minst maleriene hennes er utstilt. Og som vi kan se så var det ikke bare maleriene hennes som hadde sterke farger, det hadde også huset hun og familien bodde i.

kahlo 1

Jeg glemte å notere i går så store deler av dette innlegget er skrevet fritt etter hukommelsen, med noe hjelp av Wikipedia men i den norske utgaven står det ikke så veldig mye at det gjør noe.

Jeg kom over et fint innlegg hos Birthe hvor hun har skrevet om en biografi hun har lest om Kahlo, innlegget anbefales! Hun har også lest en bok hvor Kahlo var en av fire kvinner som var portrettert,Mitt grådige hjerte av Hege Duckert, den boken har jeg heldigvis liggende og ser frem til det.

 

Frida Kahlo dukket også opp i The Fosters som jeg nettopp har binget.

kahlo 3

 

Frida Kahlo dukket opp for første gang i boken De udødelige av Chloe Benjamin  ( selv om ikke jeg nevner henne i innlegget mitt)tidligere i sommer og sånn kan det altså gå til at man får nyss om noen man ikke har hørt om før, men ende opp med å bli så fascinert av. Jeg skal definitivt dykke litt mer ned i livet og kunsten til denne kvinnen. Vet at det har blitt spilt inn en film om henne, den må jeg lete opp men aller først blir det nok lest et par bøker.

Foredraget ble spilt inn i går og det dukker nok opp her om ikke så veldig lenge.

 

HILSEN BEATHE

 

P.S. Bildene fant jeg her.