Løgnhals av Anne Oterholm

TROVERDIG PORTRETT AV EN UNG MANN AV I DAG

I forrige roman ga forfatteren den kvinnelige hovedpersonen stemme gjennom en ung mann, det var et fortellergrep jeg aldri har sett verken før eller siden. Denne gangen har hun gitt stemme til den 24 år gamle Oliver.

løgnhalsOliver har arvet både leilighet og penger etter at moren døde. Like etter dødsfallet blir han kjæreste med Emma Sofie,en han aldri ville blitt kjæreste med om det ikke hadde vært for at moren døde, for han var ikke helt seg selv.

Når romanen starter er han på ferie i Villefranche mens ekskjæresten Emma Sofie som fremdeles bor sammen med ham leser til eksamen.

På ferien møter han Lucy som jobber i en klesbutikk. De avtaler en date dagen etter, Oliver har ingen planer om å ta ting rolig. Han tar tingene som de kommer og Lucy kunne egentlig vært en hvilken som helst dame.

Hjemme i Norge jobber Oliver i en databutikk. Han spiser fint lite og tar seg mer enn gjerne en øl, han gamer og ser på YouTube-videoer, han liker å betrakte andre mennesker og da særlig damer.

Det som slo meg når jeg hørte denne er at det er en del bøker om ensomhet om dagene og jeg kunne ikke la være å undre meg om det er slik at folk er mer ensomme nå enn det de var før? Når det gjelder Oliver fikk jeg fort en følelse av at han på en måte valgte folk vekk for jeg syntes det kom tydelig frem at han betydde mye for de folkene som var rundt ham men at de kanskje ikke betydde like mye for ham. Det virket ikke som han var interessert i å bli kjent med folkene han møter på sin vei.

Han mimret mye fra tiden da moren levde og vi fikk sekvenser hvor han tenkte tilbake på bestefaren sin. Kanskje han vegrer seg for å binde seg for mye følelsesmessig til folk  i redsel for at de skal forsvinne ut av livet hans.

Til å være 24 år syntes jeg ikke at han hadde en plan med hva han ville med livet sitt, og det kunne virke som han bare lot livet skje og tok ting som de kom. På grunnlag av dette virket han litt lite voksen i mine øyne, skjønt når er det på tide å ha staket ut sin egen fremtid? Det har vel ikke bare med alder men også om modenhet å gjøre.

Jeg fikk litt vondt av ham for han fremstår som mer sårbar og alene enn det han vil ha oss til å tro. Skjønt når en tenker på tittelen på romanen,Løgnhals, så sier noe meg at vi kanskje ikke kan stole helt på alt han forteller oss heller. Han fremstår som en person ingenting går innpå og at han tar lett på ting som har med arbeid, forhold og livet ellers. Men samtidig pipler det opp en sårbarhet så jeg tror at han er mer plaget av denne ensomheten enn han gir uttrykk for.

Har hørt denne som lydbok og derfor blir det en noe kortere omtale denne gangen for jeg noterer ikke når jeg hører lydbok, samtidig lurer jeg på om jeg ville ha lest denne på papir også for å være sikker på at jeg fikk med meg det boken handlet om.

Det er ingen tvil om at Oterholm har sin egen litterære stemme og de bøkene jeg har lest av henne til nå innbyr så absolutt til samtale.  Jeg må også berømme henne som godt voksen kvinne å gi et så troverdig bilde av en ensom ung mann, det er det ikke alle som hadde klart.

 


Forlag: Lydbokforlaget
Tittel:Løgnhals
Forfatter:Anne Oterholm
Format:Lydbok
Spilletid: 5:05
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

Oterholm-Anne
Foto: Pernille Marie Walvik

Anne Oterholm er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med Ikke noe annet enn det du vil. I perioden 2005- 2012 var hun leder i Den norsk forfatterforening. Det sies om Oterholms romaner at de er kompromissløse undersøkelser av det tilsynelatende, av ambivalens og usikkerhet, og av driftene og redslene som skramler under overflaten. Løgnhals er hennes åttende roman.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Nå solen med en finger av Alexander Bertin Øyhovden

STERK OG TANKEVEKKENDE DIKTSAMLING OM ENSOMHET

 

Siste bok ut i 2018 ble diktsamlingen Nå solen med en finger og ble min 30 diktsamling av fjoråret. Jeg er spent på om jeg får lest like mange diktsamlinger i år.

nå solen med en fingerDiktsamlingen strekker seg over 69 sider og er delt inn i seks bolker hvor av den siste ikke har navn på diktene slik alle de andre har. Jeg har ikke klart å fnne ut av grunnen for dette. Men det er ikke sikkert at det spiller noen rolle heller.

Diktene begynner relativt rolig men samtidig er det noe sårt over mange av diktene selv i begynnelsen og det er tydelig at protagonisten sliter med et aller annet jeg ikke får helt tak i med det samme og det er heller ikke relevant da hvorfor han skulle slite.
I andre del får vi vite at han har mistet en elsket bror og det blir ekstra sterkt. Mange av diktene fremover handler om tilbakeblikk til den gang broren fremdeles var i live og mange av diktene tar for seg dette veldige tapet hans. Det er sårt å lese om savnet hans etter broren. Jeg har lyst til å dele et av de virkelig sterke diktene hvor også angsten hans kommer frem og hvordan han jobber med seg selv for livet skal tross alt gå videre.

Overlevelsesstrategi

du ville ikke ha mer tid
så jeg måtte legge deg i jorden
visstnok for å bli
en mer grunnleggende form
for energi

angsten skulle spise nysgjerrigheten
og avsløre min egentlige form:
et kjøttfnugg i en smøstorm
som klamret seg
til sin egen bevegelse

da mørket festet seg under neglene
gjorde jeg som universet
jeg vokste meg større
og forsøkte å fylle tomheten
med meg selv

 

S.35

Samlingen består av tilsammen 50 dikt og veldig mange av dem opplevdes som veldig sterke mens andre kanskje ikke gjorde like godt inntrykk på meg. Noen av dem var også fulle av håp for fremtiden til tross for at det fantes mange tunge stunder i denne mannens liv for han har en rekke sammenbrudd gjennom disse diktene. Jeg har lyst til å dele et dikt til slik at dere får mer feelingen med hvordan han skriver, den godeste Alexander Bertin Øyhovden.

arv

de du mister
forsvinner aldri helt

de bor i drømmene
som tolker de eldste inskripsjonene
i kroppens hulrom

får deg til å undre
om det er de som er grunnen til
at du knipser med tærne i søvne
og tygger i arrvevet på innsiden av kinnene

eller at du forlater atmosfæren
hver gang du savner

 

S.50

 

Det er en viss sammenheng mellom diktene og det går en slags rød tråd gjennom samlingen selv om det ikke er en direkte fortellende historie å finne her.

Det handler mye om livet og om hvor brutalt det av og til kan være, og ikke minst hvordan man reiser seg igjen om det er slik at man møter motgang på veien, og hvem gjør vel ikke det?

Aller sterkest var de diktene som omhandlet denne broren som ikke er her lenger og den beskrivelsen av savnet og tapet av denne var til å ta og føle på. Men også mange av de andre diktene fikk jeg sansen for.

Dette er en samling ganske så tilgjengelige dikt uten at de er spesielt enkle av den grunn. Forfatteren bruker også et meget billedlig språk jeg likte godt. Det ryktes om at forfatteren er i gang med et nytt skriveprosjekt, en roman denne gang. Jeg ser frem til flere prosjekt ført i pennen til Øyhovden for det må sies at dette var en svært lovende debut.

 


Forlag: Tiden
Tittel: Nå solen med en finger
Forfatter: Alexander Bertin Øyhovden
Format:Innbundet
Sideantall: 69
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Bertin+til+katalog+Paal+Audestad
Foto: Paal Audestad

Alexander Bertin Øyhovden er født i 1984. Diktsamlingen Nå solen med en finger er hans debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Skam sesong 2: Noora & sesong 3: Isak av Julie Andem

De har kommet på løpende bånd denne høsten,Skam-bøkene, som er manuset til den populære tv-serien som hadde sin siste episode i slutten av juni 2017. Jeg skrev om Eva fra sesong 1 i dette innlegget og nå er det Noora  og Isak sin tur.

 

skam nooraSesong 2 handler om Noora som er favorittkarakteren til Julie Andem skal jeg tro på «rykter» som gikk for et par år siden. Men det kan godt være at hun er det, jeg vil tro hun er den karakteren som har fått mest tid på skjermen i de sesongene hvor hun var bikarakter. Hun er også den som fikk flest episoder i sin sesong, feministen Noora med rød leppestift.

Noora Amalie Sætre som skolens største rundbrenner William faller for i slutten av sesong 1 og hvem kan glemme #williammåsvare som gikk som en farsott i sosiale medier våren 2016. Det var omtrent på den tiden at jeg for alvor «oppdaget» Skam og lite ante jeg den gang hvor hektet jeg skulle bli noen måneder senere.

Det går mye i russebuss og «vanlig» tenåringsstoff i denne sesongen også. Vilde,Sana,Chris,Eva og Noora er kanskje den kuleste jentegjengen EVER. Men sesongen tar også opp både spiseforstyrrelser og ikke minst så kommer ikke Noora utenom at hun faktisk blir hodestups forelsket i William til tross for at hun har kjempet mot dette lenge.

Viktige tema som seksuelle overgrep er også et tema som blir tatt opp, og måten Noora håndterte situasjonen i etterkant fikk faktisk mye ros av kripos.

Noora har hele tiden fremstått som den som har kontroll og hun er hele tiden politisk korrekt,men i løpet av sesongen må også hun vise at hun er sårbar og at hun har feil hun som alle andre.

Personlig er ikke Noora min favoritt selv om jeg syntes hun har mange kule kommentarer både i sin egen sesong men også i den første. Nå banner jeg sikkert i kirken men den kjærlighetshistorien mellom henne og William tror jeg ikke helt på, jeg føler at det er noe som skurrer der. Og derfor har jeg ikke heiet noe særlig på dem underveis heller.
Men jeg kan ikke snakke om sesong 2 uten å ta med det fine samholdet det er i jentegjengen og ikke minst den legendariske 17.mai -talen som William skrev ferdig for Noora. Den er vel verd å få med seg.
Det er også litt av Ibsens Nora i Skam Noora og det er ingen tilfeldighet at hun og William leste nettopp «Et dukkehjem» sammen i den siste episoden av sesongen. Men som jeg har sagt så er Eva enda nærmere Ibsens Nora enn det Noora er.

Dette manuset inneholder i likhet med det første scener som aldri ble spilt inn eller av grunner ble utelatt og  jeg må si at det var veldig synd at ikke de mange scenene med Isak og Eskild ble spilt inn eller vist på tv. Alle som har sett sesong 2 husker at Noora klaget over at det bodde noen i kjellerboden deres, og det kom vel frem i en av de siste scenene i sesong 2 at det var Isak. Her får man også scner når Isak og Eskild ble kjent på Insta og møttes på en gaybar hvor Isak ble dårlig. Vi vet jo fra sesong 3 at han ikke ville bo hjemme med sin psykisk syke mor etter at både faren og søsteren stakk fra dem.

Disse scenene i tillegg til påskespesialen var kanskje det aller beste!

Som svoren Skam-fan er disse bøkene gull verd å få med seg for det er så kult å lese Julie Andems kommentarer og se hva hun har tenkt i de ulike scenene.

Det kom noen bloopers like før jul og her er link til sesong 2.

 

https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/5/episode/2/avspiller

 

skam sesong 2:Noora skrevet av Julie Andem,240 sider, utgitt 2018,leseeks

 

SÅ ER DET ENDELIG TID FOR MIN FAVORITTSESONG, SESONG 3 OG ♥♥♥ALT ER LOVE ♥♥♥

 

skam isak.jpegSesong 3 handler om Isak og hans issues i forhold til sin egen sekualitet hvor han selv også har fordommer mot det å være homofil. Dette har det vært hintet om helt siden sesong 1 hvor han i en periode hadde «en ting» for kameraten Jonas. Du vet, han som var sammen med Eva.

Sesong 3 var den mest intense sesongen EVER og da tenker jeg ikke bare på gode skuespillerprestasjoner men det var også den sesongen hvor det for det aller meste var fokus på hovedpersonen uten innblanding av andre karakterer sine issues slik det var i de andre sesongene. Men så bar Isak sesongen sin så fint alene, og delvis sammen med Even selvfølgelig.

Dette manuset starter med aller første skoledag hvor Even ( Isaks utkårede) skal begynne på Nissen og treffer på Sana ute i skolegården og ikke minst får vi scenen hvor han ser Isak for aller første gang og faller pladask selv om han egentlig er sammen med Sonja. Jeg skjønner jo hvorfor man ikke fikk den scenen med i sesong 3 for da hadde det kommet frem at Even og Sana kjente hverandre og det var litt hysj hysj til litt ut i sesong 4… men fy fa…… det hadde vært kult altså!

Det var også mange sider med Noora og William som jeg er sjeleglad for ikke kom med på skjermen for jeg syntes hun fikk nok plass slik som det var.

Det var også en scene mellom Even og Isak hvor Sonja er samtaleemne, denne kunne godt å ha vært med /spilt inn.

Utrolig kjekt å lese disse og det var som å gjenoppleve sesongen på nytt og det er like bra nå som det var høsten 2016 hvor jeg ikke fikk ordnet noenting til jul før siste episode av sesongen var over 16 desember. Men altså hvem kan glemme den fantastiske kjærlighetshistorien mellom disse to guttene? De falt pladask for hverandre første gang de så hverandre men så trakk Even seg unna i den fantastiske garderobescenen hvor Isak nettopp hadde sagt at livet hans var bedre uten psykiske syke folk rundt seg. Han tenkte på moren sin som var syk og som plagde han med meldinger døgnet rundt. Even som er bipolar tok jo dette til seg og holdt seg unna selv om han var opp etter ørene forelsket i Isak.

Årets tv-øyeblikk dette året gikk til den legendariske scenen hvor Isak stormet ut av kirken til tonene fra Nils Bech etter en sms han hadde fått av Even og han løper gjennom byen for å treffe sin elskede. Dette er scener jeg aldri glemmer, for et fantatisk skuespill det var av disse to guttene.

Sesong 3 ble ikke overraskende den sesongen som gjorde hele Skam-universet kjent over hele verden og i etterkant av serien har jeg fulgt flere Youtubere som har sett og elsket serien på lik linje med mange her hjemme også. Even og Isak eller EVAK ble også kåret til årets tv-par av et magasin borte i USA og jeg var blant dem som satt døgnet rundt og stemte i flere uker for å sikre dem seieren!

Evak må være et av de mest fantastiske tv-parene som noen gang har vært og det er både fordi skuepillerne hadde en fantastisk kjemi og ikke minst så spilte de veldig godt, men ikke minst så skyldes det Julie Andems fantastiske prestasjoner ved skrivebordet. Den damen kan dette med å skrive og «se» ting som fungerer bra.

Grunnen til at Skam har blitt så populært er måten det er laget på og da tenker jeg både på måten de publiserer korte og lenge klipp som samles sammen til en episode hver uke, men også at karakterene er der folk flest er, på sosiale medier og man kan følge dem som man følger vennene sine. Men det har også med å gjøre at det er filmet som det skulle vært en dokumentar, alt er tonet ned og hvert eneste antrekk har en spesiell betydning. Spesielt syntes jeg dette gjorde seg gjeldende i sesong 3.

Jeg legger ved link til bloopersene fra sesong 3 her, men sant og si så ble jeg litt skuffet over disse. Jeg hadde forventet mer utelatte scener og ikke så mye back stage som jeg ikke interesserer meg så mye for.

Men jeg kan da ikke snakke om Skam og sesong 3 uten å ha med en aldri så liten collage av EVAK!

EVAK BEG.jpg

 

Bloopers til sesong 3

https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/5/episode/3/avspiller

 

Da gjenstår det bare å få lest manuset til sesong 4 som er den sesongen jeg likte minst, men det betyr ikke at den ikke hadde sekvenser som jeg likte godt. Jeg må få med meg den også siden jeg har lest de andre.

Og har du ikke sett serien ennå så har du faktisk gått glipp av noe. Serien er ikke bare en tvserie for ungdommer, den har faktisk hjulpet mange over hele verden og det skal man slett ikke kimse av. Jeg skal på ingen måte rippe opp i hvor mange ganger jeg har sett sesong 3 men det er ikke få og vi skriver tre siffer…..!

 

 

Three down-one to go!

skambøkene.jpg

Skam sesong 3:Isak skrevet av Julie Andem, 176 sider, utgitt 2018, leseeks

 

Forfatter

JulieAndem9_foto Daniel Nilsen McStay
Foto: Daniel Nilsen McStay

Julie Andem er født i 1982 og er en norsk manusforfatter,regissør og TV-produsent. Før Skam jobbet hun med serier som SaraMia og Jenter. Sammen med Mari Magnus vant hun Gullruten i 2016 for årets inovasjon for Skam, det året vant serien hele 5 priser på Gullruten, Gullruten 2017 for beste manus-Skam, og Gullruten 2017 for beste regi –Skam. Samt at hun var nominert for beste manus Tv-drama for Gullruten 2018. Hun fikk også Peer Gynt-prisen i 2017 for Skam.

 

HILSEN BEATHE

 

Agathe av Anne Cathrine Bomann

 STOR ROMAN I EN LITEN INNPAKNING

De har det med å dukke opp med jevne mellomrom disse søte små bøkene med sine nydelige omslag i fine farger og relativt få sidetall som etter å ha lest dem viser seg å være en aldri så liten perle som sitter igjen selv lenge etter at siste ord er lest. For av og til er det slik at en bok varer lenger enn den tiden man brukte på å lese den. Debutboken Agathe er en slik.

agatheHandlingen i denne lille perlen er lagt til en by i Frankrike i mellomkrigstiden og protagonisten er den snart 72 år gamle psykiateren som forblir navnløs gjennom hele fortellingen. Når romanen begynner har han såvidt startet på nedtellingen til bursdagen sin som er dagen han har bestemt seg for å pensjonere seg. Det skulle bli 22 uker og nøyaktig 800 samtaler igjen til pensjonisttilværelsen. Han regnet til og med med at det kunne komme noen avbestillinger underveis, noe som betydde at det kunne bli enda færre samtaler. Og han noterer sirlig ned hvor mange som enhver tid gjenstår.

Vi følger ham  på veien til og fra arbeidet og gjennom dagligdagse gjøremål hjemme og vi blir snart vitne til at det er en ensom psykiater vi har med å gjøre. Det er tydelig at han har vært så opptatt av yrket sitt at han ikke har tatt seg tid til å bygge seg et nettverk med venner og kjente utenfor kontoret sitt. Han tar seg ikke tid til å lage middag en gang og brødskiver med ost er omtrent det eneste han spiser. Av og til går han en omvei for å gå forbi en kafè som tjener som en kulisse for en bestemt fantasi han har, han var vitne til at et middelaldrende par en gang gav hverandre kjærtegn i full offentlighet og vår kjære psykiater drømmer om at han en gang skal sitte der med en kjæreste.
Dette gjør selvfølgelig sitt at jeg får en dyp sympati for denne eldre mannen.

En dag forteller legesekretæren hans,Madame Surruge,som har vært ansatt hos ham i over 30 år at hun har tatt inn en ny pasient. En ung tysk kvinne som hadde oppsøkt kontoret og nærmest krevd at hun måtte få time hos ham. Han var selvfølgelig strengt imot dette uten at han kunne gjøre noe med det og slik gikk det til at den unge Agathe  Zimmermann kom inn i livet hans..

Etter at Agathe som er suicidal og driver med selvskading kom inn i livet hans endrer noe seg for den eldre mannen. Det er ikke bare det faktum at sekretæren hans går bort og sykemelder seg, noe som skaper kaos på legekontoret når han selv må utføre disse oppgavene. Det blir også et kaos inne i ham også som blir enda mer synlig for leseren når det sakte men sikkert går opp for ham at han har brukt hele livet sitt til å hjelpe andre uten at det har streifet ham at han har glemt å ta vare på seg selv oppe i det hele og han har ingen anelse om hvordan han skal fungere sammen med andre folk som ikke er pasienten hans.

Han blir meget fascinert av den unge Agathe og det virker som han våkner litt opp i hennes selskap,kanskje hun hjelper ham like mye som han hjelper henne? Samtidig er det sårt å lese om når det går opp for ham at han slett ikke vet hvem han er som person uten yrket sitt, og hva skal han ta seg til den dagen han ikke lenger har jobben sin å gå til for han har ingen andre interesser…….så hva er det han egentlig teller ned til?

Flere av sekvensene i romanen viser denne meget sårbare siden ved vår kjære protagonist og særlig godt kommer det frem når han er på hjemmebesøk hos en eldre mann som ligger for døden…..(…..)….«Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg kan hjelpe dem, Thomas»,sa jeg. «Jeg har aldri elsket noen.» Ordene tok meg på senga, men Thomas svarte bare:»Nei, så heldig er det ikke alle som er. De ville kanskje hatt lettere for å dø.» «Kanskje»,vedgikk jeg,»men vanskeligere for å leve.» Latteren hans var stein som falt på stein. «Det kan De ha rett i», fikk han fram mens latteren gikk over i hoste,»et liv uten kjærlighet er det ikke noe større ved.» (s.92)

 

For en skjønn roman dette var! Det er nesten som jeg mistenker at dette slett ikke er debutboken til forfatteren for det kan virke som hun ikke har gjort annet enn å skrive bøker i hele sitt liv. Store tema som ensomhet,kjærlighet, alderdom og død er noe av det Bomann tar opp i sin debutroman og det gjør hun på en helt utmerket måte.
Ikke vet jeg hvordan det er å være en eldre mann men måten hun har fremstilt ham på fremstår meget troverdig på meg og at forfatteren som jobber som psykolog har erfaring innen psykriati kommer godt frem i boken syntes jeg.

Hun har et godt og til tider meget poetisk språk og det var en ren fryd å lese. I beskrivelsene av de dagligdagse hendelsene kunne hun minne meg litt om Helle Helle uten noe mer sammenligning forøvrig.

Det lå også en anelse lun humor og lurte like under overflaten og da særlig i de sekvensene hvor de litt såre hendelsene skjedde og det syntes jeg var et smart trekk for selv om det er store og såre tema hun tar opp så blir det aldri tungt å lese av den grunn.
Med forholdsvis korte kapitler og stor skrift gikk denne boken forrykende fort å lese, men samtidig var det så godt å være der at jeg måtte roe ned lesetempoet flere ganger. Nå leser jeg ikke noe spesielt fort men denne leste jeg ekstra sakte fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt.

Dette er en lavmælt og rolig roman hvor vi blir godt kjent med hovedpersonen og noen av de folkene som er rundt ham. Jeg tror også at mange kan kjenne seg igjen i noen av de tankene han gjorde seg og ensomhet er noe mange har kjent på og det er uten tvil sårt å lese om. Han fremstod kanskje noe kjedelig til å begynne med men jeg følte jeg kom fort innunder huden på ham og tok meg i å bli glad i denne gamle mannen.

Når dette er debutboken så kan man bare glede seg til fortsettelsen. Forfatteren har gitt ut en fagbok i år, da er hun forhåpentligvis klar for en ny roman om ikke så altfor lenge.

 

En stillferdig og rolig roman som anbefales på det varmeste!


Forlag:Gloria
Original tittel: Agathe
Norsk tittel:Agathe
Forfatter: Anne Cathrine Bomann
Oversetter: Hedda Vormeland
Format:Innbundet
Sideantall:156
Utgitt:2017
Min utgave: 2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

anne_cathrine_bomann.jpg
Foto:arnoldbusck.dk

Anne Cathrine Bomann er født i 1983 og er en dansk psykolog og forfatter. Hun er utdannet psykolog fra Københavns Universitet i 2011 og deretter autorisert av psykologstyret. Hun har erfaring fra både sosial- og sykehuspsykiatrien og er for tiden ansatt i København, hvor hun arbeider med utredning av komplekse sosiale og psykiske vanskeligheter hos sårbare unge.  Hun debuterte i 2017 med romanen Agathe og i 2018 kom sakprosaboken En ud af hundrede ut i Danmark.

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering#11:desember & leseåret 2018 og noen planer for 2019

old book tree

 

Desember er snart over og med det så sier vi farvel til året 2018 men før vi ønsker velkommen til 2019 har jeg lyst til å se litt tilbake på året som har vært. Da tenker jeg først og fremst på bokåret og tallenes tale her på bloggen, noe av dette er kanskje mest interessant for min egen del og kan fint bare scrolles forbi om du ikke finner det interessant. Når jeg først er inne på tall så er dette mitt innlegg nummer 1700 her på bloggen.

Er rammet av en slags «skrivesperre» igjen og regner ikke med å få skrevet noen flere omtaler i år og siden Tour de ski begynner om et par dager så var det like greit å få skrevet ferdig dette oppsummeringsinnlegget som jeg begynte på for flere uker siden.

November og desember har bydd på en hel rekke romantiske julefilmer og mange av dem har jeg sett flere ganger, jeg har storkost meg men veldig mye lesing blir det ikke av det. Men litt har jeg fått lest og omtale av de jeg ikke har skrevet om ennå kommer (kanskje) i 2019.

 

BØKER LEST

 

  1. Adventstid av Sonia Anita Jensen-norsk 2018-leseeks
  2. Venteromsnoveller av Tonje A. Lissandrin – noveller-norsk 2018-leseeks
  3. Digte av Sigbjørn Obstfelder – dikt-ebokbib
  4. Uten et eneste ord av Rosie Walsh – oversatt roman-leseeks – kommer i 2019
  5. Mens jeg husker det av Kristine Næss – roman-norsk 2018-leseeks
  6. Tilbake til Lemberg av Philippe Sands – oversatt sakprosa – leseeks
  7. Løgnhals av Anne Oterholm – roman-norsk 2018-leseesk
  8. Min mor sidder fast på en pind av Helle Helle – barnebok- Gave tilsendt fra forfatteren.
  9. Kuk og hjarta av Heidi-Anett Haugen – roman – norsk 2018- Ebokbib
  10. Agathe av Anne Cathrine Bomann- oversatt roman-leseeks
  11. Nå solen med en finger av Alexander Bertin Øyhovden-dikt-norsk 2018-leseeks
  12. Skam sesong 2: Noora av Julie Andem – manus-leseeks
  13. Skam sesong 3: Isak av Julie Andem- manus-leseeks

 

 

 

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIE

I tillegg til alle de romantiske julefilmene har jeg sett «Birdbox» og selv om den ikke var like intens som boken  den er basert på og som jeg har skrevet om her så vil jeg anbefale filmen. Sandra Bullock spiller som vanlig veldig bra.

 

 

LESEÅRET 2018 & NOEN PLANER FOR 2019

Jeg har i skrivende stund lest 166 bøker på 1 år og det er ny rekord for meg og med tanke på at det ikke har blitt så veldig mye lesing de siste månedene så er det veldig bra. Av de 166 leste bøkene er 79 norske av året, så det vil si at nesten halvparten av det jeg har lest har vært nye norske bøker. Jeg har omtalt 143 av bøkene, det vil si at jeg mangler omtale på 23 av dem, noen vil bli skrevet om rett over nyttår mens andre ikke.
Jeg hadde full kontroll første halvdel av året og leste og skrev omtaler nærmest på løpende bånd men i andre halvdel hopet det seg opp og jeg klarte aldri å skrive omtalene ferdig.

Jeg har vært med på Anita sin diktlesesirkel og var med alle seks gangene. Veldig kjekt og gledelig at hun velger å fortsette med dette i 2019.

Eli og meg har hatt en ny samlesing sammen med Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og det var utrolig kjekt. Ekstra stas var det når akkurat den boken gikk til topps i årets bokbloggerpris. Og når jeg først er inne på bokbloggerprisen….

De fem siste årene har jeg hatt et veldig fokus på nye norske utgivelser her på bloggen med tanke på å finne bøker å nominere til bokbloggerprisen.  I gjennomsnitt har jeg lest 60 nye norske bøker pr år disse årene, det har med andre ord vært en pris jeg har engasjert meg veldig i og har to ganger hatt ansvar for samlesing sammen med Eli og det har vært et utrolig fint samarbeid og jeg er nesten misunnelig på den som får overta den oppgaven nå fremover, om det er slik at det fremdeles skal være samlesing vel å merke.

Bokbloggerprisen består og det er jeg glad for, i det minste for de norske forfatterne sin del. For min del kunne de lagt den ned. Noen vil kanskje syntes at de endringene som har blitt gjort med utvidelse av blogg-begrepet og utsettelse av nomineringen ikke er så store, for meg gjør de nok utslag til at jeg ikke finner det interessant å nominere til prisen lenger. En bokblogger er i mine øyne en som blogger om bøker på en tradisjonell blogg, youtubere og bookstagrammere blir ikke det samme selv om det heter å mikroblogge.
I bought a christmascard once, it doesn`t make me Hallmark! Just saying!

Vel,flertallet bestemmer og flertallet av de som stemte har talt og det blir som det blir fremover uten noen flere «sure miner» fra min side selv om det er mye jeg kunne sagt i denne anledning. Men livet er for kort og det er for dumt å bruke mye tid på noe man ikke får gjort noe med, da er det bedre å bruke tid på lesingen i stedet. Den er tross alt det viktigste.

Her på bloggen betyr endringene langt mindre fokus på nye norske bøker når jeg fra neste år kommer til å kutte «norsk-lesingen» med ca 90 %. Det blir langt flere bøker fra egen hylle og med fokus på 1001-bøker, The nobel women, og kanskje 2019 blir året jeg faktisk kommer meg gjennom langlisten til booker-prisen? (Det er lov å drømme)

2019 blir et år hvor jeg ikke skal ha noe særlig med leseutfordringer og jeg kommer heller ikke til å ha som mål å skrive omtaler av alle bøkene jeg har lest, kun de jeg føler for å skrive noe om. Jeg har skrevet 174 innlegg i år, dette tallet vil bli langt lavere til neste år når jeg skal bruke bloggen på en litt annen måte enn det jeg har gjort til nå. Mye har endret seg i løpet av de 7 årene jeg har drevet bokblogg og til en viss grad må man vel ta konsekvensene av dette og akkurat det har jeg planer om å gjøre noe med til neste år.

Men før jeg slipper til 2019 her på bloggen har jeg lyst til å trekke frem noen av årets beste oversatte bøker. Ut av ensomheten av Benedict Wells, Mann,tiger av Eka Kurniawan,Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf,Erindring om kjærligheten av Kirsten Thorup og sakprosaboken Tilbake til Lemberg av Philippe Sands for å nevne noen.

Tusen takk til alle som har fulgt meg i 2018 og jeg håper dere har lyst til å følge med videre i 2019 også.

 

loading 2019.jpg

 

ØNSKER DERE ET RIKTIG GODT NYTT LESEÅR I 2019!

 

 

HILSEN BEATHE

Min mor sidder fast på en pind av Helle Helle

For noen år siden hadde jeg et «Helle Helle»-prosjekt her på bloggen hvor jeg tok for meg alle bøkene til den danske forfatteren som jeg etter hvert har begynt å kalle min danske heltinne. For halvannen uke siden la jeg ut et bilde av bøkene hennes i en julekalender jeg var med i på instagram og i kommentarfeltet der kom jeg til å nevne at jeg har lest alle bøkene hennes,med unntak av barneboken hun har skrevet. Jeg tenkte ikke noe mer over dette og under en uke senere lå det en pakke i postkassen hvor avsenderen var ingen ringere enn HELLE HELLE,altså selveste HELLE HELLE! Hva er oddsen liksom?
Jeg ble helt skjelven og veien opp fra postkassen ble plutselig veeeeeeeldig laaaaaang….
Inne i pakken lå den barneboken jeg ikke hadde lest, et nett med sitat fra den nyeste boken hennes «de»,som kommer ut på norsk om få uker og som jeg har skrevet om her. Og ikke minst lå det et kort med hvor hun takket meg for mine skriverier om bøkene hennes og hun hadde fått med seg at jeg ikke hadde lest barneboken hun hadde skrevet og hun syntes at det måtte jeg få sjansen til!

Jeg la bok,nett og kort tilbake i pakken og la det på rommet mitt for det var nesten som jeg ikke turte å tro at dette var sant og jeg var livredd for å ødelegge noe. Det ble nesten en litt høytidlig stemning i går når jeg tok mot til meg og fant frem boken igjen.

Føler meg nesten litt inhabil her nå men selvfølgelig skal jeg uttale meg om denne på lik linje med en hvilken som helst annen bok og forfatter. Jeg skal i hvert fall prøve å si noe «fornuftig».

gave fra Helle HelleBarneboken Min mor sidder fast på en pind er en rikt illustrert billedbok med 20 ulike rim og regler fordelt over 36 sider.

Ved første øyekast kan de kanskje virke noe banale skal jeg være ærlig, men siden disse var satt opp som dikt ble det til at jeg leste gjennom denne flere ganger som det seg hør og bør når en leser dikt.
Med denne boken viser imidlertid Helle Helle at hun fikser å skrive for barn også og ikke minst at hun er en kunstner med ord, akkurat det visste jeg jo fra før.

 

Det første rimet i samlingen lyder slik som dette:

Har noen set min mester-moster? 
Hun bor i et skur,hendes hoved går tur.
Hun kan ikke sy, når hun er syg.
Når hun ikke er syg, er hun sur.
Hun skurer og skurer sit skur.

Og  illustrasjonen er nesten litt grotesk som viser Mosters hode som er ute og går.

første rim hh bok

På noen av sidene står det få ord mens andre ganger er det mye mer tekst, og enkelte utdrag er nesten som små romaner i seg selv. Jeg likte dette veldig godt, og som jeg tolket som en fin måte å fortelle barn at det er en fin ting å dele med andre, ikke være så egoistisk. Mulig jeg overtolket det litt men shitt au 😀 men artig at de alle sammen hadde navn som lignet på ordet de selv uttaler, som om navnet deres forteller oss noe om disse barna eller så er det rett og slett bare fordi det skal rime.

fint dikt eller regle hh

Noen av reglene har et alvor bak seg og noen er ganske så triste egentlig, som dette.

Fies mor har sat huset på skinner.
Ruderne klirrer og dørene binder.
Fias far er en prik, der forsvinder.
Alle vægge er fulde af minder.

 

Noen ganger blir teksten mildt sagt forvirrende, da var det fint å ha en illustrasjon å støtte seg til, og kanskje det var et par danske ord jeg slett ikke forstod også? Men det aller meste forstod jeg og jeg likte godt at det lå et lite alvor bak i flere av tekstene selv om de fremstod som veldig lekne  og banale ved første øyekast. At Helle Helle kan skrive visste jeg jo, og jeg syntes det er kjekt når forfattere prøver seg i ulike sjangere, og jeg syntes hun behersker kunsten med å skrive for barn på en fin måte. Tekstene som ikke gav meg så veldig mye velger jeg denne gangen å skrive på kontoen over «ordene på dansk jeg ikke helt forstod».

Illustrasjonene er fargerrike og fine, noen ganger er de nesten litt absurde men aller mest er de bare gøyale. Jeg vil også tro at illustrasjonene var til god hjelp for manglende tekstforståelse for de aller minste barna også, slik de var det for meg!

Jeg ser allerede frem til neste Helle Helle bok men i mellomtiden skal jeg kose meg med de to siste utgivelsene hennes på norsk,de og Hvis du vil som var mitt aller første møte med forfatteren.

 

signert gave fra Helle Helle


Forlag: Høst & søn/Rosinante & Co
Tittel: Min mor sidder fast på en pind
Forfatter: Helle Helle
Illustratør: Lars Nørgård
Format: Innbundet
Sideantall: 36
Utgitt:2003
Min utgave: 2011
Kilde: Gave tilsendt fra forfatteren

 

Forfatter

Helle helle

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, og vært nominert til og vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE

Bok & Kulturhjørnet #9:It`s not too soon to be looking for 2019

bok-og-kulturhjc3b8rnet-ok

 2019 står hvert øyeblikk klar til å ta over for året 2018 og derfor tenkte jeg at det kunne være fint med et aldri så lite tilbakeblikk på året som har gått og se litt fremover mot 2019. Nei, jeg skal ikke oppsummere hva som har skjedd her på bloggen eller deromkring men derimot skal jeg se litt på hvilke bøker som er kåret til årets beste eller hvilke bøker som skal bli til film det kommende året for å nevne noe.

  1. Aller først, sjokket jeg fikk her om dagen da min store langrennshelt Petter Northug jr informerte at han legger opp som toppidrettsutøver. Det var ikke fritt for at det kom noen tårer men jeg er sikker på at han ikke hadde tatt en slik avgjørelse om det ikke var det rette for ham å gjøre. Han er en stor idrettsmann og en entertainer til tusen som vil bli savnet av veldig mange både i Norge, resten av langrennsverden, ja,til og med i Sverige. Det han har gjort for sporten både nasjonalt og internasjonalt er det ingen som har gjort før ham og han har banet vei for endringer i det ellers så gammeldagse og «satte» systemet. Han har kanskje gjort veien for andre som er som ham noe lettere. Det blir en langrennssport før og etter Petter Northug.  Heldigvis har vi en arvtaker i Johannes Høsflot Klæbo som har Petter som sitt store idol og som har mange av de samme kvalitetene og ikke minst væremåte. Det gjør sorgen etter kongens avgang noe lettere. Jeg kan bare takke for underholdningen han har skapt gjennom de 12 årene jeg har fulgt ham fra tv-skjermene.
  2. Desember er ikke bare julestri og julebakst det er også tiden for kåringer av årets beste bøker blant annet. Buzzfeed har kåret 28 bøker som de aller beste «fiction» bøkene i 2018, jeg har ikke lest noen av dem men jeg har tre av dem liggende klar til lesing en gang i 2019.
  3. Goodreads har kåret årets beste bøker og over halvparten av de 21 bøkene på listen er skrevet av kvinner.
  4. Det kommer en god del film-adapsjoner neste år, og på denne listen er det 24 bøker som skal bli til film i 2019. Deriblant The Rosie Project, en remake av Little Women hvor blant annet Timothée Chalamet (Call me by your name) skal spille,Where’d You Go, Bernadette  er en annen bok som skal filmatiseres og den psykologisk spenningsromanen Kvinnen i vinduet. Om du er veldig filminteressert så finnes det en liste over 65 filmer som forventes å komme i 2019.
  5. Vi vet at Margaret Atwood kommer med en oppfølger til The Handmaid`s tale til neste år og at debutboken hennes Den spiselige kvinnen blir utgitt på norsk. Men hvilke andre bøker er det som kommer i 2019? Under neste punkt har jeg tatt med noen som kommer ut på norsk neste år.
  6. Tommi Kinnunen kommer med en ny roman, Skår, heter den på norsk. Tara Westovers Educated blir oversatt og den har fått tittelen Noe tapt og noe vunnet på norsk. Mikael Niemi kommer ut med boken  Koke Bjørn som jeg allerede har blitt veldig nysgjerrig på.  Ali Smiths Winter blir også oversatt til norsk neste år.
    I 2019 kommer jeg til å lese mye mindre nye norske bøker men det betyr ikke at jeg ikke skal lese nye norske i det hele tatt. Eli Fossdal Vaage kommer med ny poesibok og den har fått tittelen Estalåni. Gunn Marit Nisja og Kristine Storli Henningsen kommer begge ut med nye romaner, det gjør også Agnes Matre som kommer med to nye bøker neste år slik det kan se ut. Ingvild Lothe kommer med ny bok,den har fått tittelen Havfruehjerte.
  7. Bergen arrangerer for aller første gang litteraturfest og jeg gleder meg. Flaks at den arrangeres i perioden 14-17 februar, akkurat tidsnok til at den ikke kolliderer med skiVM. Programmet er klart og jeg har sett meg ut noen interessante arrangement jeg har lyst til å ha med meg. Blant annet et som heter «Hva er litterær kvalitet?»
  8. VG har kåret de 20 beste TV-seriene i 2018, noen har jeg sett og enda flere kan jeg tenke meg å se,  blant annet «Mi briljante venninne».

 

Dette var det siste innlegget i spalten. Det er godt mulig jeg kommer til å publisere lignende innlegg senere men ikke som en egen spalte.

 

HILSEN BEATHE