Original tittel:DJ Bambi-Norsk tittel:DJ Bambi-Forfatter:Auður Ava Ólafsdóttir -Oversetter:Tone Myklebust,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:183-Utgitt:2023-Min utgave:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag

NYDELIG OM Å VÆRE FØDT I FEIL KROPP

Det er alltid en fornøyelse og sette seg ned med en bok ført i pennen av islandske Auður Ava Ólafsdóttir for hun har vært en av mine favoritter siden jeg leste romanen Stiklingen tilbake i 2013 og jeg har lest alle romanene hennes med unntak av Regn i November siden den gang. Forfatteren har en unik evne til å formidle livets alvor med humor og glimt i øyet, det gjør hun denne gangen også når hun skriver om identitet,lengsel, tilhørighet og søskenkjærlighet for å nevne noe.

Hovedpersonen i Olafsdottirs nyeste roman heter Logn (som betyr vinstille på islandsk) og er en 61 år gammel kvinne, tidligere DJ – nå bioingeniør og ekspert på kroppens celler. Logn har i flere år stått på venteliste for operasjon «nedentil» men siden det kun utføres et par slike operasjoner på Island hvert år lar operasjonen vente på seg. Når romanen begynner er hun på stranden, på leting etter et sted hvor hun kan gå på sjøen, men fordi saltvannet kan ødelegge ruskinnskåpen legger hun den fra seg før hun vasser uti. Hun kommer heldigvis ikke så langt for tanken på å skulle bli begravet som en mann får henne til å stoppe opp og gå tilbake. Hennes aller største drøm er å være en helt alminnelig kvinne som ikke skiller seg ut.

Mens hun venter på operasjon bruker hun tiden på å gå turer, besøker psykologen,prater i telefonen med ekskonen og drømmer om at sønnen skal ringe og gi henne lov til å ha barnebarnet på overnatting. Hun har kjøpt sprinkelseng og flere sengesett men er redd for at barnebarnet skal vokse ut av sengen før han får lov til å overnatte. Hun prater med naboene i høyblokken der hun bor og flere i huseierlaget er plaget med måker som okkuperer balkongene deres. Hun får med jevne mellomrom besøk av tvillingbroren Trusti som kommer innom med lunsj eller middag. Han er en veldig støtte for Logn,som egentlig ønsker å hete Guðríður etter bestemoren men både søstre og kusiner setter seg på bakbeina så i mellomtiden heter hun Logn. Broren har forøvrig for vane å kalle henne Bambi.
Det ble ikke så veldig godt mottatt i familien at Logn ønsket å være en kvinne og hun har lite kontakt med andre i familien, men sniker seg av og til inn på besøk til moren som er på gamlehjem, utenom de fastsatte tidene søstrene har bestemt hun kan besøke moren.

Ekskonen Sonja har levert fra seg en kasse med fotografier og Logn har mest lyst til å bare kaste esken i søppelet uten å åpne den, men redselen for at innholdet skal komme på avveie og utnyttes av andre hindrer henne i å gjøre det. Hun bestemmer seg likevel for å se gjennom bildene, prøver å kjenne et ørlite snev av seg selv i mannen og faren hun ser på bildene, men det er vanskelig. Når hun ser på bildene av seg selv som mann referer hun til seg selv som «han».

Ønske om å være kvinne har alltid bodd i henne, og som liten lånte hun klær av søstrene og det var klare regler på hvilke klær hun kunne ha på seg inne og hvilke hun kunne ha på seg når hun gikk ut. Når hun sere ble gift med Sonja hendte det at hun kledde seg i hennes klær når hun var på jobb og på et tidspunkt hadde hun et inderlig ønske om at Sonja skulle komme hjem og oppdage henne.

En dag tar en gammel klassevenninne kontakt med Logn på facebook som viser seg å være en tidligere journalist som nå jobber frilans. Audur T vil gjerne intervjue henne angående å være landets eldste transkvinne som venter på operasjon. Etter litt nøling går hun med på det og de møttes etter hvert ganske ofte og utviklet et slags vennskap. Det som bare skulle være et intervju ble ganske snart til idèen om en bok. Etter en liten stund endrer Audur T mening og vil at boken i stedet skal handle om tid, for om det skulle handle om det å være en transkvinne så utgjør ikke det mer enn èn setning eller to i boken, det var liksom ikke mer å si om det. Dessuten mente hun at om det skulle skrives en bok om å være trans måtte den som var trans skrive den selv. Det trengs en transkvinne til å skrive om en transkvinne. Helst med en transredaktør og en transoversetter. Èn i hvert land.

Som heterofil cis kvinne kan ikke jeg på noen måte sette meg inn i hvordan det må være å ikke føle seg hjemme i egen kropp og kjønn.
Likevel syntes jeg forfatteren skriver veldig klokt og innsiktsfullt om hvordan det er for Logn å være født i feil kropp, for det fremstår veldig troverdig og jeg tenker at det er slik det kan være i virkeligheten. Logn er en karakter jeg tror på og som jeg ble veldig glad i underveis i leseøkten. Hun er et varmt menneske med mye sjarm, men samtidig fremstår hun litt «uferdig» som voksen, litt som en amatør i eget liv for å stjele Knut Hoem sine ord fra hans anmeldelse av denne boken. Jeg tenker det er litt logisk at hun ikke fremstår som et helt og fullt menneske fordi hun mangler jo den siste brikken som skal til før hun kan føle seg som seg selv, fullt og helt. Det vil selvfølgelig gjøre seg litt gjeldene i hvordan hun er og fremstår.


Det ble skikkelig meta når Olafsdottir velger å gi journalisten sitt eget fornavn, uten at jeg helt forstår hvorfor hun valgte å gjøre det slik, men hun har sikkert sine grunner.
På en måte liker jeg vennskapet til Logn og Audur T fordi hun får velfortjent oppmerksomhet og får kjenne på at noen bryr seg og at samværet med Audur T får henne ut av ensomheten. Samtidig føler jeg at Logn blir litt mindre seg selv og at hun danser litt mye etter Audur T sin pipe.

For en nydelig roman dette var! Den er velskrevet og har en passe dose humor. Det blir aldri moraliserende og ingen pekefinger rettes i den ene eller andre retningen. Forfatteren balanserer store eksistensielle tema med både letthet og stor respekt. Hun får skikkelig godt frem den lengselen Logn bærer på, både når det gjelder å ha kontakt med sønnen men også å kunne etablere en relasjon til barnebarnet. For meg høres det helt horribelt ut at familien skal slå hånden av henne og ikke er der for å støtte henne fordi hun ønsker å være seg selv. Samtidig er det høyst troverdig, dessverre. Jeg grøsser når jeg tenker på de mange kommentarfeltene som strømmer over av fordommer og hat, for tenk om de har barn eller barnebarn som ikke føler seg hjemme i egen kropp eller kjenner at de er forelsket i en av samme kjønn. Så skal de møte så lite forståelse og aksept.
Med sine drøye 180 sider og en fengslende historie var dette en skikkelig pageturner og Logn kommer til å være med meg en god stund fremover. Atter en innertier av den islandske favoritten.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Andre bøker av Auður Ava Ólafsdóttir :

Stiklingen
Arr
Frøken Island
Dyreliv
Svaner blir ikke skilt
Eden

Forfatter

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut i alt åtte romaner. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007, en roman som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.  Romanen Arr som kom ut på Island i 2016 fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2018. Romanen Svaner blir ikke skilt kom ut på norsk i 2022. Romanen Eden kom ut på Island i 2022 og fikk Bokhandlerprisen samme året. Romanen DJ Bambi kom ut på Island i 2023.

HILSEN BEATHE