Original tittel:La dernière allumette-Norsk tittel:Den siste fyrstikken-Forfatter: Marie Vareille-Oversetter:Henninge Margrethe -Solberg,MNO-Format:Forhåndseksemplar-Sideantall:285-Utgitt:2024-Min utgave:2026-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Gyldendal forlag

FENGSLENDE OM VOLD I FAMILIEN

Marie Vareille er en prisbelønt forfatter i Frankrike og har gitt ut en rekke romaner og bøker for ungdom. Bøkene hennes har ikke vært oversatt til norsk før nå og i sommer var jeg så heldig å få en pakke med fire forhåndseksemplarer fra Gyldendal forlag deriblant denne som jeg skal skrive om nå. Boken kommer ut i disse dager og anbefales på det aller sterkeste og jeg vurderer å skaffe meg den i innbundet utgave for jeg syntes coveret var så fint.

Det blir ikke et vanlig handlingsreferat fra meg denne gangen for boken er såpass spesielt skrevet og satt sammen at det er best å ikke vite så mye før man eventuelt setter seg ned og leser, og tro meg, lese denne er noe du garantert har lyst til!

Boken handler om et søskenpar, Abigaëlle og storebroren Gabriel, som begge to har et veldig mørke med seg bra barndommen av. Gabriel er fast bestemt på å ikke forelske seg og stifte familie, og han har tatovert «3 av 4» på armen som han bruker som en daglig påminnelse. Dette står for antall barn som vokser opp i voldelige hjem og blir enten voldelige eller voldsofre selv.
Abigaëlle har i over 20 år bodd på et kloster i Burgund og har fortrengt mye av det livet hun levde før hun kom dit. Hun har valgt å betrakte verden på avstand og er ute av stand til å huske hendelsen som førte henne til klosteret i utgangspunktet. Den eneste hun følger med på er Gabriel, som hun vet er en plaget sjel med en strålende kunsterkarriere, og når hun oppdager at Gabriel forelsker seg i en søt jente ved navn Zòe blir hun redd. For det er kun hun som vet hvem Gabriel egentlig er og er redd for at historien skal gjenta seg.

Romanen er lagt opp slik at man får forskjellige fortellerstemmer som tilsammen blir nøstet opp i helt til slutt og jeg kan love deg at det kommer noen overraskende twister underveis. Vi får høre fra Abigaëlle i nåtid samt hennes dagboknotater fra 90-tallet, i tillegg kommer psykriateren Dr. Garnier til orde. Dette grepet gjorde meg litt skeptisk til å begynne med for jeg var redd jeg ikke skulle få den nødvendige kontakten med karakterene og at det skulle oppstå en avstand mellom oss. Men det var ingen grunn til bekymring for ganske snart var jeg så oppslukt at det som skjedde foran meg på sidene at jeg ikke gikk til det i det hele tatt.Tvertimot syntes jeg det var et utmerket grep og passet veldig godt til hvordan handlingsforløpet ellers i boken utartet seg. Det var med på å gi en ekstra dybde og spenning til det som skjedde, og til tider var det spennende som en god krimbok.

Romanen beskriver på en utmerket måte hvor påvirket og traumatisert et barn blir når det vokser opp i et voldelig hjem og hvordan det følger en videre i voksenlivet. Om hvordan det påvirker evnen og lysten til å skape sin egen familie for mange av de som vokser opp i voldelige hjem blir den som selv utøver vold som voksen, eller er den som blir værende i et voldelig forhold, uansett hvor skadelig det måtte være.
Vareille skriver veldig godt og kan absolutt kunsten med å bygge opp en spennende fortelling. Vi kommer godt inn på karakterene og deres traumer som må bearbeides gjennom mange år. Samtidig finnes det lys i dette veldige mørke. En meget sterk roman som kommer til å sitte lenge i og en av årets sterkeste leseopplevelser for min del. Denne boken må du lese, så løp og les er min anbefaling!

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Marie Vareille er født i 1985 og er en fransk forfatter. Hun har bakgrunn fra litteratur og kommunikasjon og debuterte som romanforfatter i 2014. Hun er en prisbelønnet forfatter som har etablert seg som en av de store stemmene i Frankrike. Den siste fyrstikken (2026) er forfatterens første utgivelse på norskog hennes ellevte roman totalt.

HILSEN BEATHE