Tittel:Når jeg løper-Forfatter:Rebecca Wexelsen-Format:Innbundet-Sideantall:153-Utgitt:2024-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

POETISK & NYDELIG OM SORG & LENGSEL

Det er alltid litt ekstra spennende å sette i gang lesingen av en forfatter du har lest og likt bøkene til før, for det er en viss risiko for at de en eller annen gang skal skrive en bok du slett ikke får det til å stemme med. Det har foreløpig ikke skjedd med mitt forhold til Wexelsens sine bøker for hun bare fortsetter å imponere meg for hver eneste bok hun skriver. Og gitt at hovedpersonen i den nye romanen bærer samme fornavn som forfatteren så antar jeg at dette er en såkalt virkelighetsroman.
Gitt tittelen tror du kanskje dette er en bok om løping,da tar du i såfall skammelig feil,for hun er ingen føkkings Murakami heller, bare så det er sagt.

Men hovedpersonen Rebecca er ute og løper av og til, og når romanen tar til er hun ute på joggetur sammen med kjæresten Nico når hun blir rammet av en veldig angst. Det blir ganske tidlig klart at hun sliter med helseangst og er livredd for å dø. I en periode går hun ofte til fastlegen for hun oppdager stadig nye ting som muligens kan feile henne.

Gjennom tilbakeblikk får vi vite at foreldrene ble skilt når hun var ganske liten. Hun og moren flyttet til besteforeldrene mens de to eldre brødrene hennes bodde igjen hos faren. De gangene de kom på besøk til dem trodde hun alltid at de skulle ta henne med hjem igjen, men det skjedde aldri.
En gang når hun og bestefaren var ute og handlet ble han rammet av hjerteinfarkt og døde, hun løp hjem for å fortelle det til de som satt hjemme.
Før hun rakk å bli 11 år døde faren, og den ene broren kom for å bo hos dem. Etter knapt et år ble han utsatt for en ulykke og omkom.

Dette er naturligvis veldig mye for et ungt menneske å håndtere og det er noe hun sliter med selv i voksen alder. Når hun er ute og løper kommer gjerne disse traumatiske hendelsene opp til overflaten igjen, samtidig er det viktig å få bearbeidet disse traumene selv om det gjør vondt.

For en aldeles nydelig roman dette var og for en formidlingsevne Wexelsen har. Jeg lar meg stadig imponere over det hun får til i bøkene sine. Hun har en egen evne til å formidle karakterenes indre liv ut til leseren slik at man ikke kan unngå å bli påvirket av hvordan karakteren har det.

Jeg satt med et ubehag under hele leseøkten fordi jeg visste at hovedpersonen slett ikke hadde det godt, det ble nesten som jeg kjente litt på angsten hennes og kunne bære den et lite stykke for henne.
Selv om jeg ikke har gått gjennom de samme traumene som hovedpersonen var det likevel en god del å kjenne seg igjen i her.
Følelsen av å bli forlatt og at alle rundt henne dør var veldig vond å lese, og den store sorgen over tapene er veldig godt beskrevet og noe jeg satt og følte på selv under lesingen.

Når hovedpersonens sønn nærmer seg den alderen broren hennes var når han døde, er dette noe hun føler ekstra sterkt på, og disse sekvensene er veldig såre. Det samme er de som beskriver valg man tar i livet, for innimellom tenker hun på at om ikke moren traff faren men en annen mann, da hadde ikke broren blitt født og kunne heller ikke omkomme. Følelsen av å miste så mange gjør at hovedpersonen innimellom har et nærmest umettelig behov for å føde flere barn, ikke som en direkte erstatning for de tapene hun har lidd men kanskje for å veie opp litt likevel.

Til tross for at dette er en ganske så lavmælt roman syntes jeg den var veldig medrivende, og det er ikke ofte jeg tar til tårene når jeg leser men det måtte jeg her. Wexelsen har et veldig godt språk og tidvis veldig poetisk. Dette var en gjennomført god roman med mange nydelige sekvenser, og jeg må bare si som en motvekt til alt det vonde så likte jeg så godt det fine vennskapet mellom henne og Tollef, aldeles nydelig. Sorgen og savnet etter de som har gått bort er til å ta og føle på.

De aller fleste av oss går gjennom en og annen traumatisk hendelse i løpet av livet, og det er ikke første gang disse temaene blir tatt opp i bøker. Jeg syntes likevel at Wexelsen tar opp temaene på en bedre måte enn mange andre, og det kan selvsagt være det gode språket som er en medvirkende årsak, men jeg tror det er hennes unike evne til å la leseren (denne i det minste) komme skikkelig inn under huden på personene hun skriver om og ta del i deres lidelser og gleder. Det er på dagen to år siden jeg skrev om den forrige romanen hennes, kanskje vi ses igjen her om to år? Jeg vil i hvert fall ha mer fra denne kanten. Boken har jeg lest i forbindelse med høst-og julebokbingo 2024 under kategorien «jeg-forteller».

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER ALLER VARMESTE!

Andre bøker jeg har lest av forfatteren:
Så faller jeg av Rebecca Wexelsen
Hotell Montebello av Rebecca Wexelsen
Jeg er ingen av Rebecca Wexelsen

Forfatter

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter. Hun debuterte som forfatter i 2017 med diktsamlingen Så faller du. To år etter, i 2019 gav hun ut romanen Hotell Montebello. I 2020 og i 2021 gav hun ut barnebøkene Ulf er uvel og Mormor til salgs. Romanen Jeg er ingen kom ut i 2022, romanen Når jeg løper (2024) er forfatterens sjette utgivelse og tredje roman.

HILSEN BEATHE