Tittel:Det lettar snart-Forfatter:Solveig Johanne Grønstøl-Format:Heftet-Sideantall:97-Forlag:Kvild-Utgitt:2023-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra forfatteren

NYDELIGE DIKT OM LIVET & NATUREN

Det lettar snart er forfatter Solveig Johanne Grønstøls tredje bok og den aller første jeg leser av henne men det blir slett ikke den siste for dette likte jeg veldig godt. Diktboken er delt inn i 5 bolker og består av tilsammen 50 dikt og handler om relasjoner og plukker opp følelser, stemninger og farger i mellommenneskelige forhold og i natur og landskap, og setter disse både opp mot hverandre og ved siden av. Sånn løselig sitert fra forordet. Jeg syntes også at tittelen henviser til noe som ikke er helt bra akkurat nå men som om ikke lenge vil bli bedre. Akkurat sånn er det vel for oss mennesker men også for natur og landskap.

Boken er illustrert med noen nydelige fotografier som forfatteren selv har tatt og jeg legger ved to av dem i innlegget. Som alltid når jeg leser dikt så leser jeg dem flere ganger og gjerne med flere dagers mellomrom for det hender rett som det er at jeg legger merke til ulike dikt for hver gang jeg leser. Slik var det tildels denne gangen også men det slo meg at jeg noterte meg mange av de samme diktene, som jeg la spesielt merke til. Det første var ganske sterkt og gikk som dette.

til deg som er trøytt av livet
og ikkje orkar å opna
når nokon bankar på
skal vi ikkje opna døra
på gløtt,saman
ei lita stund berre
slik at vi kan sjå
ljosstripa treffa golvet

Kor mykje ei hand
som strekkjer seg ut

kor mykje liv
i eit blikk som ser

kor mykje von i tida
nokon gjev
i rommet ein kan
vera seg

Diktene i denne samlingen er enkle og lett tilgjengelige og sånn sett passer de ypperlig for de som kanskje ikke leser så mye dikt til vanlig. Men selv om man ikke møter så mye motstand i selve teksten ligger det en dypere mening bak mange av diktene og er således åpen for flere tolkninger, og det jeg siterer under her er et av mine favoritter i samlingen.

eit fjell skal ikkje alltid klatrast
kanskje heller skal ein vera
modig nok til å lena seg inntil

kjenna den harde steinveggen
med heile seg
kjenna korleis kroppen
buktar seg langs sprekkane

Likte dette diktet godt fordi det forteller oss at det er ikke alltid nødvendig å skulle strekke seg etter noe eller hige etter noe absolutt hele tiden, at innimellom er det faktisk helt greit å bare være til. Livet trenger ikke alltid være et evig jag etter å oppnå noe, det er vel så viktig om ikke viktigere å kunne ta seg tid til å bare puste (ut) og kjenne at man lever. Grønstøl bruker ofte naturen som metafor i diktene sine, noe diktet over er et utmerket eksempel på.

Det handler om å takle livet og kunne ta i mot det som livet tross alt byr på av både gode og vonde ting. Noen av diktene i samlingen er triste og litt vonde eller vemodige, mens andre vitner om at det finnes håp lenger fremme selv om det kanskje ikke virker slik akkurat nå. Diktet under er ganske så vemodig syntes jeg men jeg likte det så godt.

lyden av båten til farfar
eg sit på brygga,ventar
på at han skal koma heim
slik han alltid gjorde

han kjem ikkje lenger
lyden av årene hans
dirrar framleis over fjorden

Jeg fikk litt Frode Grytten vibber når jeg leste diktet ovenfor, sikkert fordi jeg nettopp har lest «Den dagen Nils Vik døde» og den foregår på fjorden. Det er noe vemodig og trist over diktet, og sånn er jo livet. Familiemedlemmer blir gamle og dør fra oss, sånn er det bare.

Jeg har lyst til å dele et siste dikt med dere som jeg syntes var både fint og klokt.

eg kan ikkje lova deg at alt blir bra
men det eg kan lova, er at nokre dagar
når sola stig over tretoppane
og lufta er klår og himmelen blå
så glitrar det så fint i sjøen

Det ble et veldig godt første møte med forfatteren for dette likte jeg veldig godt. Hun har skrevet mange nydelige og vakre dikt, og noen er ganske så sterke. Det er som sagt enkle og lett tilgjengelige dikt og det tenker jeg er helt greit, selv om jeg innimellom syntes det er fint å få litt motstand når jeg leser dikt. Det er mye å kjenne seg igjen i her, men livet på godt og vondt angår oss alle så kanskje ikke så rart. Det er så godt å kunne ta et steg tilbake og ta inn naturen og det eksistensielle med tilværelsen,vekk fra hverdagens kjas og mas og med denne diktsamlingen fikk jeg god anledning til det.

Jeg leste et sted at poesien hennes blir brukt i både vielser og begravelser, samt i behandling og rehablilitering av slagpasienter, og etter å ha lest denne samlingen så forstår jeg valget for hun skriver nydelige dikt og mange av dem berørte meg på ulikt vis- noe jeg syntes er viktig når jeg leser dikt. Siste dikt fra denne kanten er definitivt ikke lest.

DIKTENE ANBEFALES VARMT!

Forfatter

Solveig Johanne Grønstøl er født i 1978 og er en norsk forfatter og er utdannet pedagog. Hun debuterte som forfatter i 2015 med boken Kvild og i 2021 kom den første diktboken hennes ut med tittelen Når dagane ikkje finst. Diktboken Det lettar snart (2023) er forfatterens tredje bok.

HILSEN BEATHE