GRIPENDE OG STERK OPPVEKSTSKILDRING

 

Denne boken leste jeg en god del om både på Goodreads og Instagram i fjor men jeg fikk aldri somlet meg til å kjøpe og lese den på engelsk da, men nå er den lest og jeg må si at dette ble en meget sterk og medrivende leseopplevelse og jeg ønsker å se denne filmatisert en gang.

Noe tapt og noe vunnet eller Educeted som den heter på originalspråket er forfatterens egen fortelling fra oppveksten og jeg må si at begge titlene passer utmerket til innholdet i boken.

Tara er den yngste av syv søsken og de bor på en gård oppe i fjellene i en liten landsby i Idaho. Her jobber de med å bli selvforsynte, faren og brødrene sorterer skrapmetall mens moren tar seg jobb som jordmor uten at hun har noen formell utdannelse innen faget. Hun er flink til å lage urtemedisiner og utvikler stadig kunnskapene sine omkring dette. Verken Tara eller søsknene går på skole og fødselsattest fikk hun ikke før hun var ni år gammel og den nøyaktige fødselsdatoen vites ikke.

Familien er fundamentalistiske mormoner men som det kommer frem ganske tidlig i boken så har de en måte å leve på som ligger langt unna hvordan den typiske mormoner lever. Faren er overbevist om at dommedag er nært forestående og de har store lager av hermetikk, våpen og drivstoff. I sengen har Tara en fluktveske klar i tilfelle myndighetene skal komme etter dem slik de gjorde med  Ruby Weavers  familie som endte i en tragedie hvor to familiemedlemmer ble drept.

Faren er livredd for ting som moderne medisin men er overhodet ikke nøye når det gjelder sikkerheten til seg og familien, og derfor skjer det mange store ulykker på gården i forbindelse med håndtering av store maskiner men det er ingen snakk om å dra til sykehus for faren anser det som spotting for han mener det er Gud som bestemmer hvordan det skal gå med hvert enkelt menneske. Senere i boken kommer etterhvert frem at faren kan ha en bipolar lidelse.

Det er skremmende å lese hvordan en mann kan hjernevaske hele familien sin på denne måten og en stakket stund trodde jeg ikke det kunne bli verre…..vel, det var helt til den ene broren begynte å vise sitt sanne jeg og jeg vil gjerne vise dere i sitatet under hvordan han kunne oppføre seg ovenfor Tara og jeg har ikke valgt ut den verste scenen, personlig syntes jeg denne var ille nok.

En kveld kom han sent hjem og var i merkelig humør. Alle de andre hadde lagt seg, men jeg lå på sofaen og leste et kapittel i Bibelen. Shawn dumpet ned ved siden av meg.
«Hent et glass vann til meg.»
«Har du brukket beinet?» sa jeg.
«Hent det, ellers kjører jeg deg ikke til byen i morra.»
Jeg hentet vannet. Da jeg gav ham det, så jeg smilet i ansiktet hans, og uten å tenke meg om helte jeg alt vannet i hodet på ham. Jeg rakk å komme meg så langt inn i gangen og var nesten framme ved rommet mitt, da han fanget meg.
«Si unnskyld,» sa han. Vannet dryppet dra nesa til T-skjorta.
«Nei.»
Han grep tak om håret mitt, en stor tjafs med hår, holdt nede ved rota for å få ekstra kraft, og dro meg inn på badet. Jeg fektet med armene og fikk tak i dørkarmen, men han løftet meg opp fra gulvet, klemte armene mine mot kroppen og senket hodet mitt ned i doen. «Si unnskyld,» gjentok han. Jeg sa ingenting. Han dyppet hodet mitt lenger nedi, så nesa mi skrapte mot det misfargede porselenet.

S.130

En annen av brødrene hennes får gå på skole og dette trigger Taras nysgjerrighet og når hun er sytten år gammel setter hun sin fot i et klasserom for aller første gang og ganske snart viser det seg at Tara er en talentfull elev som får gode karakterer. Hun får nå for aller første gang høre om Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen, blant mye annet.
Faren som er av den oppfatning at kvinners hovedoppgave er å bli gift og få barn samt være prisgitt sin mann ser ikke på blide øyne på Taras valg og dette blir en sped begynnelse på en årelang og grusom konflikt Tara skal komme til å ha med resten av familien. Det går så langt at faren og moren klarer å overbevise resten av familien at Tara er besatt av djevelen. Men etter hvert som Tara opparbeider seg kunnskap ser hun mer og mer av galskapen hun er vokst opp under men en total løsrivelse fra familien er likevel ikke enkel. Moren fremstod innimellom som en støttespiller for Tara men til stadighet inntok hun rollen som den lydige hustru som ikke sa mannen sin i mot.

Dette ble en sterk og medrivende opplevelse for snakk om dysfunksjonell familie, det er bare fornavnet.  Jeg har vært irritert og forbanna på Tara sine vegne og hjertet mitt har blødd for henne underveis. At man kan stå i dette og komme helskinnet ut av det er intet mindre enn en bragd, det er bare helt fantastisk. Mot alle odds har hun klart å skaffe seg en god utdannelse fra flere av verdens aller beste skoler,Harvard og Cambridge. Det står det stor respekt av. Det har hatt sin pris og som vi kan lese i memoarene har det overhodet ikke vært noen dans på roser, hun har måtte ofre mye og det har vært en lang og krevende kamp, også mentalt.

For når man i årevis har blitt innprentet med at verden er slik og slik så hadde hun og søsknene kun foreldrenes ord å støtte seg på, de hadde ingen forutsetning for å vite at dette kun var farens forvridde syn på verden og at han mest sannsynlig led av paranoia.

Nå vokste Tara opp på slutten av 80-tallet men likevel ble jeg forundret over det gammeldagse synet på kvinner, hvordan de ble undertrykket. Nå er det jo fremdeles slik noen steder i verden og vi har ikke kommet helt i mål med «kvinnekampen» her hjemme heller. Men så ille som det var i det miljøet Tara vokste opp i er det heldigvis ikke.

Denne blir av noen sammenlignet med Krystallslottet av Jeanette Wells, det er en sammenligning jeg kan være enig i. Samtidig syntes jeg denne er bedre rent språklig,men bøkene har helt klart fellestrekk.

I all sin absurdhet så måtte jeg trekke på flirebåndet når Tara som på daværende tidspunkt bodde i kollektiv måtte forlate stuen når en hun bodde med drakk brus, vel da hadde hun fått store problemer med å være her hos meg. Men dette var jo i følge faren hennes et brudd på Guds råd om god helse. Vel, direkte sunt er det jo ikke men å ikke kunne være i samme rom blir vel å trekke det noe langt og viser vel bare veldig godt den religiøse indoktrineringen hun har vært utsatt for.
Denne episoden fikk meg til å tenke på et kurs jeg var på en gang hvor det var en muslimsk kvinne som ikke kunne spise en skive som hadde lagt på samme serveringsfat som en skive med svinestek i tilfelle skivene hadde vært borte i hverandre.

Jeg ble mildt sagt imponert over ståpåviljen  og over hvor sterk Tara er rent mentalt som klarte å komme seg videre i livet og klarte å skape seg et bedre liv. Det er høyst beundringsverdig. Dette er en av flere memoarer jeg har lest de siste månedene og jeg må si at jeg begynner å få sansen for det. Boken tar opp flere temaer enn de jeg har tatt opp i denne omtalen og jeg har ikke røpet noe med å si at Tara klarer jeg, det sier jo seg selv med tanke på at hun har skrevet denne selvbiografiske romanen. Jeg er ikke mer enn et par måneder ut i leseåret men allerede nå har jeg en formening om at dette blir noe av det aller sterkeste jeg kommer til å lese i år for det skal mye til å toppe dette.

 

 

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

 

 

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel: Educated
Norsk tittel:Noe tapt og noe vunnet
Forfatter: Tara Westover
Oversetter:Hilde Stubhaug
Format:Innbundet
Sideantall:372
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Paul Stuart

Tara Westover er født i 1986 i en liten bygd i Idaho. Hun vokste opp i en mormonfamilie som var selvforsynte og drev med hjemmeundervisning. Noe tapt og noe vunnet eller Educated som den heter på originalspråket er hennes første bok og handler om hennes liv.

 

HILSEN BEATHE