Tittel:Museum for mordere og redningsmenn-Forfatter: Simon Stranger-Format:Innbundet-Sideantall:366-Utgitt:2023-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Aschehoug forlag

STERKT & VONDT

Simon Strangers nyeste roman Museum for mordere og redningsmenn er en frittstående oppfølger til den sterke romanen Leksikon om lys og mørke som kom ut i 2018, og der hvor sistnevnte var strukturert som et alfabetisk leksikon er årets roman konstruert som et museum hvor hvert kapittel utgjør en utstillingssal hvor vi i tillegg til fortellingen kan se bilder av personer, steder og gjenstander. Dette grepet fungerer veldig godt og er med på å forsterke det som blir fortalt. Vi møter igjen noen fra forfatterens svigerfamilie i tillegg til at Strangers oldefar får en rolle i handlingen.

Romanen starter med at det våren 1943 flyter opp to lik fra bunnen av Skrikerudtjern ikke langt fra Svenskegrensen og som senere blir identifisert som Rakel og Jacob Feldman. Et velstående norsk ektepar med jødisk bakgrunn som skulle flykte til Sverige, men som i stedet ble ranet og drept av grenselosene Peder Pedersen og Håkon Løvestad høsten 1942. En utløsende faktor for denne flukten var drapet på en politimann på Halden-toget noen dager i forveien, hvor sønnen deres Herman var ombord.

Noen uker etter drapet ved Skrikerudtjern er det en annen velstående jødisk familie som skal hjelpes over grensen til Sverige av de samme grenselosene. Familien Glotts hus blir konfiskert av tyskerne og de har kun 20 minutter på seg til å rømme. Et av barna i denne familien er den 18 år gamle Ellen som drømte om en karriere som konsertpianist. Ellen ble senere gift med Gerson Komissar og flyttet til Trondheim og bosatte seg i villaen hvor Rinnan-banden hadde holdt til under krigen. Ellen er mormoren til forfatterens kone,Rikke.

Gjennom hele romanen veksles det mellom disse to hovedfortellingene og utviklingen av disse, i tillegg til mer generell formidling om antisemittisme og myndighetenes konfiskering av jødisk eiendom og eiendeler, konsentrasjonsleirene for å nevne noe. Alt blir fletter fint sammen til en helhet ved bokens slutt.

Dette var medrivende, vond og sterk lesing! Stranger skriver godt og jeg liker at romanen har noe dokumentarisk over seg, nærmest som en sakprosabok. Det passer veldig godt til innholdet siden han skriver om virkelige personer og virkelige hendelser og der fakta mangler eller ikke er dokumentert har han fylt på med fiksjon. Selv om jeg har lest en del romaner fra andre verdenkrig, er det få bøker jeg har lest om jødeforfølgelsen som skjedde i Norge under okkupasjonen. Så det er stadig noe å lære om denne perioden av historien.

Det var vondt å lese de sekvensene om ekteparet Feldman når de oppholdt seg på den lille husmannsplassen før de ble ført opp til tjernet og tatt av dage. Om hvordan de oppførte seg ovenfor de som skulle redde dem og igjen hvordan redningsmennene oppfattet dem. Rakel ble fremstilt på en ganske så ufordelaktig måte men her har forfatteren kun grenselosenes fremstilling av ekteparet å bygge sin fortelling på og siden de stod tiltalt for drapene var det i deres interesse å fremstille ekteparet i et så dårlig lys som mulig. Både Peder Pedersen og Håkon Løvestad innrømmet å ha drept ekteparet men ble likevel frikjent for ugjerningen.

Sterkt og medrivende var det også å lese om familiens Glotts flukt til Sverige og ikke minst hvordan disse opplevelsene påvirket Ellens liv i etterkant. Nå var de langt heldigere enn mange andre jøder som ble deportert og henrettet under krigen og til tross for at de kom seg «helskinnet» gjennom krigsårene og kunne vende hjem igjen når freden kom så var det likevel ikke helt uten konsekvenser eller traumer. Disse historiene er også viktig å få frem i lyset og forfatterens portrett av Ellen klarer dette på en utmerket måte, og det er fint å lese hvordan han innimellom henvender seg direkte til henne. Deler av disse sekvensene opplevde jeg som veldig vond og sår lesing.

Jeg nevnte innledningsvis at Strangers egen oldefar får en rolle i boken og dermed får han også deler av den mørke historien ganske så tett på. Oldefaren Sigurd Wahl var på den tiden direktør på trykkeriet Aas & Wahl og de tok oppdrag for nasjonal samling hvor de trykket propagandamateriale, blant annet magasinet «Umennesket».
Han ble etter krigen tiltalt for landssvik men fikk en mild dom fordi han ikke var medlem av NS og hadde handlet på den måten han gjorde i frykt for hva som kunne skjedd om han unnlot å utføre oppgavene.

Jødenes eiendeler ble ofte solgt videre etter at de var sendt til konsentrasjonsleire, men noen eiendeler tok nazistene vare på og de hadde etter hvert en enorm samling. Tanken bak dette var at de skulle lage et «Museum over en utryddet rase» slik at den ariske rasen i ettertid kunne bevege seg fra sal til sal, i lettelse over at fienden var beseiret. Jeg får frysninger bare av i sitere dette (noe fritt fra boken). Mistenker at forfatteren har hentet idèen om bokens tittel herifra og jeg syntes at tittelen passet utrolig godt til bokens innhold og får en litt annen betydning også.

Dette er tredje romanen jeg leser av Stranger som er en blanding av fiksjon og virkelighet, og jeg syntes han utfører arbeidet på utmerket vis, han behandler det med en stor respekt og det kommer tydelig frem at han har gjort en god research når han jobbet med boken. Likte også godt grepet med å innimellom si ting som «jeg ser for meg» som en forlengelse av noe han nettopp har sagt og som kanskje er dokumenterte ting eller når han snakker direkte til Ellen.

Atter en gang har Simon Stranger skrevet en nydelig,sår og vond roman fra den andre verdenskrig. Det er tankevekkende lesing og umulig å ikke bli berørt det. Til tider hjerteskjærende kost.
Den kommer til å sitte i en god stund her hos meg og ganske så spesielt å lese den nå som det er krig og uroligheter flere steder i verden. Enn om folk kunne fått leve i fred og fordragelighet.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Simon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden og har siden den gang skrevet en rekke bøker både barn, ungdom og voksne.  Han ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen De som ikke finnes. Romanen Leksikon om lys og mørke  kom ut i 2018 og ble tildelt Bokhandlerprisen samme året. Romanen 304 dager som kom ut i 2021 ble nominert til Bokhandlerprisen. Romanen Museum for mordere og redningsmenn (2023) er en frittstående oppfølger av romanen Leksikon om lys og mørke.

HILSEN BEATHE