Original tittel:Merking-Norsk tittel:Merking-Forfatter:Frida Isberg-Oversetter:Tone Myklebost,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:233-Utgitt:2021-Min utgave:2023-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Aschegoug forlag

UTMERKET & EN LITT SPESIELL DEBUT

Islandske Frida Isberg er på ingen måte ukjent for meg for jeg leste og skrev om hennes hittil eneste novellesamling Kløe for ganske nøyaktig to år siden. På dansk vel å merke siden dette er den første av bøkene hennes som er oversatt til norsk. Jeg håper de andre titlene følger etter i norsk språkdrakt for den godeste Isberg skriver både romaner,noveller og dikt. Og etter det jeg kan bedømme gjør hun det på en helt utmerket måte og det er kanskje ikke uten grunn at hun regnes som det største unge forfatternavnet hjemme i Finland.
Debutromanen Merking er en dystopi og selv om det satt langt inne til å begynne med må jeg si at jeg likte boken veldig godt. Dette er en spesiell bok med en skremmende handling og veldig, veldig godt skrevet.

Handlingen er lagt til Island i en nær forestående fremtid og det skal snart holdes en folkeavstemming om hvorvidt regjeringen skal innføre et system som fanger opp voldelige mennesker før de eventuelt blir voldelige eller gjør noe med den innebygde aggresjonen de måtte ha. Testen fanger også opp de som er asosiale av seg.
For å få dette til må hele befolkningen gå gjennom en såkalt «empatitest» hvert eneste år. Består du testen blir du «merket» og du er sikret fri ferdsel, god og trygg jobb og boliglån. Består du ikke testen blir du såkalt «umerket» og havner nederst på rangstien uten muligheter for en god jobb og lykke til med den søknaden til banken om boliglån. Men det finnes et håp for du blir tilbudt gratis psykologhjelp og kan ta testen på nytt.

Vi får historien sett gjennom perspektivet til fire ulike personer som er på forskjellige steder på rangstien. Vi har psykologen og politikeren Olafur,som jobber iherdig med å få på plass denne obligatoriske testingen av befolkningen. På motsatt side står den unge gutten Tristan som jobber på et lager, bruker dop, og gjør innbrudd for å spe på en heller dårlig inntekt. Han er også motstander av den obligatoriske testingen. Deretter har vi Vetur som er ungdomsskolelærer som gjorde det slutt med kjæresten sin fordi han ikke bestod testen, noe hun gjorde. Nå sliter hun med angst for hun tror eksen er ute etter henne.
Deretter har vi Eyja som mistet den gode jobben sin fordi hun ikke bestod testen, og nå stalker hun eksen sin.
Alle som èn opplever kaos i livene sine og jo nærmere avstemningen en kommer jo mer tilspisset blir situasjonen for de fleste.
I tillegg til de fire personene finner vi en tekst skrevet i kursiv, som er en brevveksling mellom Laila og Thea, de binder på en måte romanen sammen og er ikke direkte karakterer i boken på samme måte som de andre. Men de snakker naturligvis om det som skjer i samfunnet og siden det viser seg at de står på hver sin side i «konflikten» får dette konsekvenser for vennskapet deres. Både dette og flere andre sekvenser ellers i romanen minner veldig om polariseringen som finnes i dagens samfunn.

Handlingen foregår i Reyjavik og hele områder er delt inn i «merket» og «Umerket» med en høy mur av pleksiglass mellom seg. Der hvor det ikke var hele områder ble de ulike oppgangene i blokkene delt inn på samme måte. Nå er jo dette en fremtidsfabel men er det egentlig utenkelig at slike ting eller noe lignenende kan skje også i virkeligheten? Er det virkelig slike samfunn vi vil ha? Inndelt i godkjent og ikke godkjent? Det blir nesten som et slags sorteringssamfunn hvor man blir veid og målt(og kanskje funnet for lett)? Går denne testingen på friheten løs, må den ofres for at vi som samfunn totalt sett skal få det bedre? Og får vi det bedre om vi mister friheten vår? De aller fleste islendingene i denne romanen er godt hjulpet av kunstig intelligens ( en slags Siri) som har fått navnet Zoè, og jeg kunne ikke dy meg fra å tenke på overvåkning fra statens side.

Dette er tanker som falt ned i hodet mitt når jeg leste og jeg fikk veldig assosiasjoner til vaksineringen under pandemien og det systemet som ble stablet på beina i den forbindelse. Nå er ikke jeg en motstander av vaksinering men det var litt «artig» å lese at flere vaksinemotstandere på Twitter hyller denne boken. Ser også at boken blir sammenlignet med George Orwells 1984, den har jeg lest og er enig med den uttalelsen.

Jeg innrømmer det først som sist, jeg slet meg gjennom første halvdel av boken for jeg forstod ikke det jeg leste, fanget ikke opp hva den egentlig handlet om og omfanget av det hele. Boken ble lagt vekk i noen dager før jeg plukket den opp igjen ved inngangen til helgen. Jeg gruet meg, men siden jeg ikke liker å ha for mange halvleste bøker liggende stålsatte jeg meg, og heldigvis var det noe som løsnet for jeg så flere tråder og forbindelsen dem i mellom og resten av boken ble lest i et eneste jafs.

Frida Isberg har et meget godt og til tider poetisk språk, og hun har snekret sammen en utrolig god og ikke minst skremmende roman. Personlig syntes jeg plottet var litt for godt skjermet og gjemt bak de fire fortellerstemmene til å begynne med og det er nok noe av grunnen til at jeg slet med å finne sammenhengen helt til å begynne med. Jeg ser virkelig frem til å lese boken på nytt nå som jeg knakk koden vil jeg tro at jeg ser sammenhengene og plottet i et annet lys og mye tidligere enn det jeg gjorde denne gangen.
Isberg stiller viktige spørsmål i denne romanen og selv om dette er en dystopi ser jeg at den har trekk fra vår egen samtid,og det er en skremmende tanke. Kanskje noe av det er nærmere en realitet enn det vi ønsker å tenke på? Frida Isberg, du skremte meg der et øyeblikk,men heldigvis klarte jeg å nøste opp i trådene og se hva du formidlet gjennom boken. Jeg bøyer meg i hatten som Heidi Weng ville sagt. Det er noe helt eget med den islandske litteraturen.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Fríða Ísberg er født i 1992 og er en islandsk forfatter. Hun har tidligere gitt ut to diktsamlinger,Slitförin (2017) og Leðurjakkaveður (2019) og èn novellesamling,Kláði (2020) som hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for samme året. Debutromanen hennes, Merking, vant både Bokhandlerprisen og P.O.Enquistprisen.

HILSEN BEATHE