Boken Å lytte til hakkespetter-naturen som terapeut er et samarbeid mellom  forlaget som har gitt ut boken og Modum bad som jeg for første gang hørte om når jeg leste Ruth Lillegraven sin bok Manilahallen i forfjor. Modum bad er en institusjon som behandler mennesker med psykiske lidelser, og  institusjonen ligger idyllisk til i vakre omgivelser, har jeg hørt.

Ruth Lillegraven er hovedforfatter av denne boken og hun har intervjuet fem tidligere pasienter og i tillegg tar et knippe fagfolk oss med ut til deres landskap og det er høyst interessant og ikke minst sterk lesing.
De som ble intervjuet kommer fra ulike avdelinger ved Modum bad:Angst,depresjon, traume og spis.

Flere av de som blir intervjuet forteller om en vond barndom og slike fortellinger står alltid mitt hjerte veldig nært- det er sterk lesing!
En ble utsatt for overgrep av sin egen far fra hun var 4 år gammel mens en annen ble utsatt for overgrep fra hun var 12 til hun var 15 av en utenfor familien,og utviklet etter hvert spisefortyrrelser på grunn av dette. Hun skriver blant annet Jeg så maten og fikk flashbacks, hørte stemmen til pappa som nektet meg å spise. Du er så feit, det kommer til å gå til helvete med deg, sa han.Det var som om jeg satt og spiste traumene mine.

Jeg får vondt når jeg leser om folk som ikke har det godt, men samtidig oppi alt dette vonde så var det så godt å lese om hvordan de tok den naturen som vi alle har rundt oss i bruk nærmest som terapi for å få en bedre hverdag. Om ikke naturen i seg selv kan helbrede så hjelper den godt på vei  har det vist seg.
En tidligere pasient med Modum sa blant annet dette:

-Jeg var så nær de varme,små dyrene, kunne kjenne  hjertene deres slå når jeg løftet dem opp.Og de voksne i foreningen ga meg en følelse av tilhørighet og trygghet.Men det igjen kunne også få meg til å føle en slags sorg over alt jeg ikke fikk hjemme. At jeg der ikke følte meg god nok.

S.38

På Modum bad ligger også Villa Sana som er et ressurssenter for leger som har det vanskelig både i forhold til yrket og privatlivet og jeg har lyst til å nevne en av dem.

Psykologen Gry jobbet selv ved Modum og da hun hadde vært der i et år ble hun sykemeldt. Hun var sliten og mildt sagt overveldet  både av jaget etter det perfekte men også av de mange historiene hun hadde fått høre gjennom det første året. Hun fikk kjenne på det som hun selv kaller for samtidsskammen, når man enten lyktes og er perfekt, eller mislyktes og er ingenting verd.

I dagens samfunn hvor omtrent alt måles i hva du kan og gjør så er det sikkert mange der ute som kjenner på  akkurat disse følelsene vil jeg tro. Det er et evig jag, og ikke minst et evig press om å prestere, være perfekt på alle områder. Før jeg leste denne boken har jeg aldri egentlig tenkt noe særlig over alt leger må gå gjennom,alle historier de hører, ting de må si til pasienter som kanskje er alvorlig syk, eller kanskje skal dø, det er ikke rart om de av og til må ha hjelp til å sortere tankene sine litt. De må ha en tøff hverdag.

Men felles for alle de som vi fikk historiene til i denne boken brukte naturen til hjelp, noen begynte å løpe og nærmest ikke klarte å stoppe, andre begynte å svømme, eller klatre. Fysisk aktivitet er viktig når man sliter med vonde tanker, men et av spørmålene som ble stilt i boken er om det er det samme om aktiviteten er ute eller inne, vel, akkurat det har jeg ikke tenkt til å røpe.

Det var fascinerende og godt å lese hvordan disse menneskene omtrent lyste opp når de snakket om den gleden og ikke minst roen de fikk ute i naturen. Den stillheten som er der om man bare våger å være stille  og utelate andre støymomenter som vi omkranser oss med hver eneste dag og heller lytte til naturen – Å lytte til hakkespetter som en av dem sa.

En av fagfolkene fra boken bruker ofte det kjente visdomsordet fra Søren Kierkegaard som inspirasjon:

Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende, og går fra enhver sykdom;jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke som er så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.

S.169

Dette var til tider en meget gripende og sterk bok som gjorde veldig inntrykk på meg og jeg brukte flere dager på den selv om den er forholdsvis kort  for dette er ikke en bok man bare rusjer gjennom i full fart. Det var en god del opplevelser disse menneskene fortalte om som måtte fordøyes litt før jeg klarte å lese videre.

Det er også en tankevekkende bok og jeg tror også den kan være til inspirasjon. Jeg sluttet aldri å la meg fascinere av hvordan disse menneskene klarte å komme seg på fote igjen, ikke minst ved gleden naturen gir oss om vi bare er villige til å gi den en sjanse.

Jeg har  kun delt en ørliten bit av et par mennskers vonde skjebne i denne omtalen for jeg tenker at det blir en sterkere opplevelse for dere som eventuelt skal lese boken om jeg ikke forteller så mye.

Deler av boken er skrevet på bokmål mens noen er skrevet på nynorsk men dette var helt uproblematisk og forstyrret på ingen måte lesingen. Innimellom de ulike historiene får vi servert noen nydelige dikt både fra Urd, Manilahallen og Sigd som alle tre er skrevet av Ruth Lillegraven som dere vet.

I boken finnes det  tips til hvordan man kan ta naturen i bruk i de ulike årstidene.

Ruth Lillegraven ble i går sammen med professor Asle Hoffart og en tidligere pasient ved Modum intervjuet på God Morgen Norge, jeg skulle gjerne lagt ut link men jeg tror man må ha Sumo for å se det.

Det er mange som sliter med psykisk sykdom på en eller annen måte, og derfor tenker at at slike bøker som dette er viktige å få med seg. Jeg ble veldig grepet av denne boken og anbefaler den så inderlig.

---

Forlag: Dinamo
Tittel: Å lytte til hakkespetter
Forfatter: Ruth Lillegraven
Format: Innbundet
Sideantall: 189
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Ruth Lillegraven er fra Granvin er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet flere barnebøker, samt romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen  Manilahallen  kom ut i 2014, og tidligere i år kom hennes fjerde diktsamling Sigd ut.

 

HILSEN BEATHE