MORSOMME HVERDAGSOBSERVASJONER

Fríða Ísberg er en islandsk forfatter og hennes første novellesamling Kløe er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Etter endt lesing kan jeg godt forstå hvorfor hun ble med i det gode selskap for dette var veldig bra. Jeg håper og tror vi får høre mye til henne i fremtiden.

Novellesamlingen består av 14 noveller som alle har det til felles at de på en eller annen måte skildrer de krav eller forventninger som settes til en, enten av samfunnet, en selv eller personer en har rundt seg. Og sjelden har vel en tittel passet bedre på en bok enn dette. Du vet den ubehagelige og til tider irriterende kløen som oppstår en gang i blant hvor du får et ufattelig behov for å klø tilbake selv om det aller beste ville være å avstå slik at det kan gå over av seg selv. Vel,som vi alle vet så er ikke det alltid like enkelt og personene vi møter i denne samlingen får erfare dette.

De aller fleste fortellingene er sett gjennom unge menneskers perspektiv men ikke alle og den aller første novellen,Lysekronen, er et av unntakene. Denne setter forøvrig standarden for hva vi kan vente oss resten av samlingen.
Den handler om et noe eldre ektepar som har sin voksne sønn boende hjemme og novellen begynner og slutter med omtrent de samme ordene. Vi kan selvfølgelig ikke sige noget-vi må bare vente. Og vente gjør de. Sønnen får seg etter hvert en kjæreste og med det hører naturligvis sex med. Høylytt sex hvor det unge paret ikke tenker på de «stakkars» foreldre som må være «vitne» til deres strabaser under og over dynen. Rommet deres ligger nemlig like ovenfor foreldrenes spisestue og der henger det en lysekrone i taket og den får riktig kjørt seg der den svinger fram og tilbake på en måte den slett ikke skal…need I say more?

Det unge paret har penger og kan kjøpe sitt eget krypinn men beliggenheten av foreldenes hus er mer gunstig for dem. Novellen viser veldig godt all den frustrasjon som bygges opp hos dem alle sammen når de bor så tett oppå hverandre.

I novellen hjem er en ung kvinne på vei hjem midt på natten etter å ha vært på byen. Hun er noe skuffet fordi kvelden ikke hadde blitt helt slik hun forestilte seg og når hun er på vei hjem får hun en plutselig innskytelse av at noen følger etter henne og hun er livredd for å bli overfalt.
På veien forestiller hun seg hva hun skal gjøre dersom det skulle skje og om hvorvidt hun hadde fortalt det hjemme om det var slik at noen venter på henne der, en kjæreste for eksempel.

I novellen En dukke kommer en hustru over en av mannens pornofilmer og blir først irritert og sjalu over funnet. Hun blir sittende å se på filmen og den kvinnelige medspilleren, en hun syntes minner om en dukke. Etter hvert blir hun mer fascinert enn noe annet.

Den siste novellen jeg skal nevne her er den som heter Et grantre og hvor fortellingens hovedperson møter en tidligere klassevenninne i kassakøen på supermarkedet. Det er tydelig at de ikke har vært nære venninner, snarere tvert om og det kan virke som fortellerstemmen er noe fascinert av den tidligere klassevenninnen som tydeligvis har utdannet seg til politi. Mens hun står der i køen glir tankene hennes tilbake til en tragisk hendelse fra skoledagene. Også her oppstår det en form for kløe men av det noe mer alvorlige slaget,av den type man bør behandle for at det ikke skal gå betennelse i såret, både bokstavelig og metaforisk.
Dette var kanskje en av mine favoritter i samlingen skjønt det var noe i hver eneste fortelling jeg på en eller annen måte ble berørt av.

Forfatteren er jo poet og har tidligere gitt ut to diktsamlinger. Dette skinner godt gjennom i alle novellene, men det som kanskje slo meg aller mest er hvor utrolig flink hun er til å formidle alle de små og store begivenheter livet har å by på så på mange måter kan man si at hun skriver stort om de små tingene i livet. Hun skriver på en lavmælt og fin måte for her skrikes det aldri ut av full hals uansett hvor irritert man måtte være selv om hun kan være litt syrlig noen ganger.

På samme måte som Helle Helles romaner er pakket inn i hverdagssituasjoner er Isbergs novellesamling skrevet etter samme lest og det er opp til leseren å finne ut hvor mye en vil ha ut av hver enkelt novelle. Når det er sagt er Isberg slett ikke vanskelig å forstå og mange av temaene hun tar opp, det være seg konflikter mellom generasjoner eller i et parforhold,kjærlighetsliv,undertrykkelse eller en sorgprosess, er noe de fleste av oss kan relatere til på en eller annen måte for dette er en del av livet.

Når jeg nevnte i overskriften at dette var morsomme noveller så var det ikke slik at jeg følte behov for å rulle meg rundt på gulvet, men det er heller en lun form for humor som fikk meg til å flire gjennom samlingen.

Samlingen har ikke kommet ut på norsk ennå og derfor håper jeg at jeg norsk forlag er på banen slik at denne blir oversatt. Men til dere som måtte føle dere kallet så er det ingen problem å lese på dansk.

Som dere kanskje allerede har gjettet så likte jeg denne samlingen veldig godt og skal definitivt lese mer fra denne kanten. Da er det godt å vite at hun har to diktsamlinger jeg kan bryne meg på.

ANBEFALES!

---

Forlag: Torgard
Original tittel:Kláði
Dansk tittel:Kløe
Forfatter:Fríða Ísberg
Oversetter:Kim Lembek
Format:Heftet
Sideantall:200
Utgitt:2018
Min utgave:2020
Kilde: leseeksemplar

Forfatter

Fríða Ísberg er født i 1992 og er en islandske forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2017 med diktsamlingen Slitförin. En bok hun fikk den islandske bokhandlers lyrikkpris for. Hennes andre diktsamling kom ut i 2019 mens novellesamlingen Kløe kom ut i 2018. Ísberg er forøvrig også medlem av Lyrikkkollektivet Svindelpoetene som består av seks kvinnelige poeter som årlig gir ut en felles diktsamling.

HILSEN BEATHE