Original tittel:Crow.From the life and songs of the crow-Norsk tittel: Kråke-utdrag fra kråkes liv og sanger-Forfatter: Ted Hughes-Gjendiktet av:Arne Ruste-Utgitt:1970/1972-Min utgave:1994-Forlag:Tiden-Kilde:Kjøpt

BURLESK & VOLDELIG

I forbindelse med Anitas diktsirkel for april-juni skal vi lese en klassiker og valget falt på diktsamlingen Kråke-utdrag av Kråkes liv og sanger av Ted Hughes. Jeg trodde et øyeblikk at den stod på 1001-listen men det viste seg å være feil,men den er så absolutt å finne i Janne Drangsholts bok om klassikerne så det blir uansett flere kryss for meg å huke av. Boken om Kråke kjøpte jeg etter å ha sett YT-videoen (21.57 min ut) til forfatter Jen Campbell hvor hun snakker om boken Kart over kroppens makeløse landskap av Maddie Mortimer og om hvorvidt forfatteren var inspirert av Ted Hughes eller ikke når hun skrev romanen. Slike samtaler gjør meg ofte nysgjerrig så jeg måtte skaffe meg boken for å finne ut hva den handlet om og hvem denne kråken egentlig var. Boken er nå lest og jeg må si at dette er en av de mest burleske og voldelige diktbøkene jeg har lest på veldig lenge.

For mange er kanskje Ted Hughes mest kjent som ektemannen til Sylvia Plath som han var gift med fra 1956 og frem til 1963, Sylvia Plath tok livet sitt en stund etter skilsmissen. Hughes neste ektefelle tok også livet sitt og hun tok med seg deres felles barn i døden,det er ingen tvil om at Hughes har gått gjennom tøffe tider i løpet av livet sitt. Hans tredje hustru derimot var han gift med frem til hans død i 1998.

Mange mente at Hughes var påvirket av Plaths selvmord og at deler av diktningen hans forsøker å vise til den tragiske hendelsen,mens andre igjen mener at retningen hans var allerede pekt ut før det skjedde. Siden jeg ikke har annet kjennskap til forfatterskapet hans enn gjennom denne boken så blir det vanskelig for meg å uttale meg om dette,men kråken er i hvert fall en mørk og voldelig diktsamling.

Diktene i Kråke er fortellinger og den handler selvsagt om denne kråken,altså fuglen. Kort fortalt så fødes denne kråken i guds mareritt, eller aller først er den en slags klump som etter hvert utvikler seg til en kråke.

Et drap

Radbrukket av bein
skutt gjennom hodet med hjerneprosjektiler
Skutt blind med øyne
Fastnaglet med sine egne ribbein
Kvalt av sitt eget luftrør
øyeblikket før sitt siste sukk
Slått i svime av sitt eget hjerte

Slik lyder første del av diktet Et drap og det er ikke noe kjære mor her.

Kråke reiser rundt i verden i et forsøk på å finne ut hvordan ting henger sammen. Han møter utrolig mye motstand på sin vei, han blir slått, sprengt, spist og det som verre er holdt jeg på å si, men likevel lever han fremdeles. Gud er også en del til stede i disse diktene.

Kråke til nattverd

«Nå,» sa Kråke. «Hvor begynner vi?»
Gud var utkjørt etter skapelsen, og snorket.
«Hvor hen?»sa Kråke,»hvor går vi først?»
Guds skulder var klippen Kråke satt på.
«Kom,» sa Kråke, «så drøfter vi saken.»
Gud lå der og gapte som et kadaver.

Kråke slet løs en munnfull og svelget.

«Vil åpenbaringen skje gjennom fordøyelsen
mens jeg lytter til hinsides vett og forstand?»

(Det var den første vitsen.)

Sant nok, han kjente seg likevel straks mye sterkere.

Kråke,gudespiseren, skuttet seg, uutgrunnelig.

Halv-opplyst. Målløs.

(Rystet.)

Hughes stod i en særstilling i britisk poesi, og på mange måter var han mer gal og mer konsekvent i sitt forhold til naturen enn det mange andre var. Han visste kanskje mer om den enn noen annen og dermed var han ikke bare en tilskuer men en som nærmest definerte seg selv som natur.

Diktene i denne fortellingen handler om verdens opprinnelse, utvikling og destruksjon. Alt sett gjennom det kråke ser og opplever.

Kråke-ego

Kråke fulgte etter Odysseus til han ble
en mark som Kråke spiste opp.

I nappetak med Herkules`to huggormer
strypte han Dejanira ved en feiltakelse.

Gullet som ble smeltet ut av Herkules`støv
er en elektrode i Kråkes hjerne.

Lepjende Beowulfs blod,innhyllet i hans hud,
samtaler Kråke med spøkelser fra råtne brønner.

Vingene hans er de stive permene på hans eneste bok
der han selv er en eneste side-i kraftig blekk.

Så skuer han inn i fortidens hengemyr
som en sigøyner i fremtidens krystallkule,

som en leopard inn i det lovende land.

Ted Hughes bok om kråken var et brudd med den typen dikt som ble skrevet på den tiden, han gikk vekk fra rim og han skrev tildels korte setninger og hadde et ganske så hverdagslig språk. Kråken tar også etterkrigstiden veldig på kornet og ikke alle var like fornøyd med dette. Hughes var inspirert av såkalt trickster litteratur og siden kråkefuglen har en plass i mytologi og folklore vil jeg si at det er en treffende konklusjon. For det finnes ørlite av det også i Ted Hughes kråke. Diktene til Hughes er tilgjengelige men som nevnt et par ganger utrolig voldelige og groteske for det meste. Det ble et godt første møte og jeg skal definitivt være på jakt etter flere bøker fra denne kanten for dette likte jeg veldig godt.

KRÅKE – UTDRAG FRA KRÅKES LIV OG SANGER ANBEFALES STERKT!

Forfatter

Ted Hughes (1930-1998) var en britisk dikter. Han debuterte som forfatter med diktsamlingen The Hawk in the rain i 1957 og samlingen ble et gjennombrudd for ham som dikter og plasserte ham i toppsjiktet i engelsk litteratur. I tillegg til diktsamlinger skrev han også barnebøker. Han har fått en rekke utmerkelser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE