Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris

 

 STERK KJÆRLIGHETSHISTORIE FRA VIRKELIGHETEN

 

Det er mange år siden 2.verdenskrig,likevel syntes jeg det er viktig å lese bøker fra den perioden, fordi vi aldri må glemme de grusomme hendelsene som fant sted selv om vi ikke var tilstede og følte dette på kroppen selv.

tatovøren i auschwitzTatovøren i Auschwitz er basert på førstehånds vitneutsagn fra et tidsvitne som overlevde Auschwitz, forfatteren har intervjuet Lale Sokolov i hjemmet hans i Australia og dette er hans fortelling.

Den unge Lale Sokolov «ofret» seg for at resten av familien skulle være trygg, ombord i disse kuvognene vi har hørt om så mange ganger før hvor mennesker ble stuet sammen som dyr fikk han og de andre en aldri så liten forsmak på hva som skulle vente dem de neste årene. Etter flere dagers reise som tok livet av minst èn person  endte han og de andre opp på konsentrasjonsleiren Auschwitz. Lite ante vel han at de andre mest sannsynlig ble hentet etter hvert de også.

Jeg hadde ikke lest mange sidene før det stod helt klart for meg at den unge Lale var noe helt for seg selv. Hans enorme viljestyrke og ikke minst  overlevelsesinstinkt gjorde at han til tider fikk en langt bedre tilværelse enn de andre fangene. Han har en egen evne til å knytte kontakter som senere kunne komme ham tilgode, men jeg vil tro at hans gode språkkunnskaper åpnet noen veier også for han snakket nemlig flere språk flytende.
Han fikk ganske snart jobb som tatovør og det var når han skulle tatovere inn nummeret hennes på armen at han fikk øye på Gita for aller første gang. En kvinne han fant ut at han bare måtte bli kjent med. De utvikler et kjærlighetsforhold.

Selv om han har det mye bedre enn de fleste andre, må du ikke tro at han ikke bryr seg om hvordan de andre hadde det. Med kontakter på utsiden smugler han inn både mat og andre små eiendeler som han deler med sine medfanger, og det er ikke uten risiko for eget liv.

Når enten han selv eller andre blir umenneskelig behandlet klarer Lale på fantastisk vis å beholde troen på at ting kommer til å gå bra til slutt, og han gjør sitt aller beste for å berolige både Gita og de andre.

 

Da han ble ung mann, pleide han hver dag å løpe hjem til moren for å få en god klem, og for å kjenne hennes trøstende kropp, den myke huden og kyssene hun plantet på pannen hans.
«Kan jeg hjelpe deg med noe?» pleida han å si.
«Du er en slik god gutt. Du kommer til å bli en vidunderlig ektemann med tiden.»
«Fortell meg alt jeg trenger å vite for å bli en vidunderlig ektemann, Jeg vil ikke bli som pappa. Han får deg aldri til å smile. Han hjelper deg aldri.»
«Faren  din jobber hardt for å tjene nok penger til at vi kan lese.»
«Jeg vet det,men kan han ikke gjøre begge deler? Tjene penger og få deg til å smile?»

S.179

Vi vet at Lale overlevde, det samme gjorde Gita, men selv om man vet dette så er ikke boken noe mindre god av den grunn.  De mange beskrivelsene av hvor mye ondskap som kunne utarte er like grusomme å lese denne gangen også, og når man først er inne på ondskap så blir Dr. Mengele nevnt i boken, noe som får det til å grøsse nedover ryggen min.

Morris brukte tre år på å intervjue Sokolov, hun ville ikke pushe på og han brukte lang tid på de ulike sekvensene naturlig nok. Grusomhetene til tross så var dette en fin roman og jeg syntes det er fint at kjærligheten kunne overvinne under heller tragiske omstendigheter. Flere vennskap ble beskrevet på en fin måte og ikke minst så var det den herlige personligheten til Lale og hans oppmerksomhet mot menneskene rundt ham noe av det aller fineste med boken. For et fantastisk godt menneske han må ha vært.

Siden denne opprinnelig var skrevet for film/ tv så håper jeg at denne blir filmatisert en gang,ikke minst for å se deres gryende kjærlighet etter den noe grusomme starten de fikk på forholdet sitt men også for å ta i øyesyn Lales fantastiske vesen.

Dette er kanskje ikke en litterær perle i den forstand, den er skrevet med et lettlest språk så det er ikke mye motstand rent språklig, men så tar innholdet det igjen så det holder. Likevel er dette en vakkert skrevet fortelling som man nesten garantert blir berørt av.

 

Foto: Lale og Gita-hentet fra boken!

 

 

BOKEN ANBEFALES.

 

Forlag:Aschehoug
Original tittel:The Tattooist of Auschwitz
Norsk tittel:Tatovøren i Auschwitz
Forfatter:Heather Morris
Oversetter: Cecilie Winger, MNO
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall: 274
Utgitt:2018
Min utgave:2019
Kilde:Leseeks tilsendt fra forlaget

 

Forfatter

Morris-Heather
Foto: Aschehoug.no

Heater Morris er født på New Zealand og jobbet frem til 2017 på et sykehus i Australia. Ut i fra informasjonen jeg har funnet om henne kan det se ut som Tatovøren i Auschwitz er hennes første utgivelse, en bok som i utgangspunktet var skrevet for film/ tv.

 

HILSEN BEATHE

 

 

16 kommentarer om “Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris”

  1. Høres ut som en sterk historie. Spent på om hun har sendt ut de samme bøkene til alle. Her kommer jo posten litt senere enn til dere i Bergen, har jeg sett før, så vi får se om det kommer noe i morgen.:) Men uansett, det er nok bøker på vent her..

    Liker

    1. Det kan godt være hun har gjort så du skal se denne og de andre dukker opp hos deg også etter hvert. Her hos meg er de ofte sen også for ofte Tine får bøker før meg. Huff, ja, ikke snakk om bøker på vent. Her flyter det i kasser med bøker som venter på å bli lest, men sånn er det vel mage steder blant bokelskere.

      Liker

      1. Postgangen for tiden er jo ganske merkelig..
        Og alle bøkene på vent: Tror ikke det blir noen bedring der, sikkert noe man må leve med, men jeg lurer på om jeg skal rydde litt og få bunkene mindre synlige.. eller mindre.

        Liker

        1. Verre blir det sikkert fra juli neste år når de skal halvere antall dager de leverer post, men sånn må det vel kanskje bli.
          Det tror jeg også. Har snakket med noen naboer her og det er snakk om at vi skal arrangere et slags bokbytte-treff eller noe så da er det håp om at noe forsvinner( om jeg klarer å motstå å ta bøker med meg hjem igjen)
          Har prøvd å sortere litt nå men jeg har ikke lett for å kvitte meg med bøker merker jeg så det skal bli spennende å se når alt skal på plass i hyller.
          Victoria har endelig etter 1 år flyttet ut det meste fra rommet sitt så nå er fritt frem for meg å boltre meg der inne. Jeg venter bare på at Ikea skal få bokhyller på salg( tror de pleier det i forbindelse med skolestart) Jaja, har de ikke så må jeg jo kjøpe uansett. Kjenner jeg meg selv rett havner vel noen i kasser likevel fordi jeg ikke klarer å kvitte meg av med de 🙂

          Liker

          1. Jeg synes heller ikke det er lett å kvitte meg med bøker. Det er enklere å låne dem bort..
            Jeg trodde postleveringen var redusert til tre dager pr uke fra i år? Synes jeg leste det, og det var ingen post tirsdag og i dag, så da tenkte jeg det stemte..

            Liker

              1. Ikke helt enkelt å tolke, men siden jeg leste det i en avis forleden, så tenkte jeg at Oj, allerede..?

                Liker

                1. Kan godt være at de har tjuvstartet også for jeg tror ikke posten er her hver eneste dag. Men skulle tro det var behov for post siden mange handler på nett, men siden man har div budfirma og postnord så har de vel utkonkurrert seg selv.

                  Liker

                  1. Ja, det er vel noe med det.. Ikke det store problemet for oss som har postibutikk i nærheten og kan hente, selv om det er ergelig, men for de som bor kilometervis unna eller har for dårlig helse til å komme seg ut og hente, er det veldig kjedelig.

                    Liker

  3. Det var kjapt levert tenkte jeg, siden boken kom hit for bare noen dager siden. Nå står den i min bokvinduskarm og venter på å bli lest. Var litt spent på om postmannen leverer bokpakker i min smale postkassesprekk, men det gjorde han, selv om både Tyvetallet og denne her lå i samme pakke, og den ble ganske så fyldig.

    Liker

    1. Av og til kan jeg være kjapp jeg òg men denne gangen hadde jeg fått den før også etter å ha spurt etter den. Snapper jo opp ting på instagram sånn innimellom.

      Så bra at posten og da særlig bokpakkene kommer frem dit de skal! 🙂

      Liker

  4. Jeg har også fått denne. Tenkte først damebok, kanskje verandabok, ihvertfall bok til mamma, men tar til meg anbefalingen din (som jeg skummet, bare sånn for sikkerhets skyld). Leser ingenting. Hører bare podcast og går tur. Allergigreie, tror jeg. For trøtt og uinspirert, samtidg som jeg er er altfor rastløs. Idag. Stresser ikke. Inspirasjon, og ro, går i bølger.

    Angående det å gi bort bøker, er jeg svært flink til å låne bort, for så å ‘glemme’ hente tilbake.

    Liker

    1. Liker ikke å låne bort bøker, i hvert fall ikke slike som jeg vil ha tilbake. Ender alltid med at jeg må kjøpe nye og det er litt irriterende. Kan gi bort bøker men da helst de jeg likevel har to av.

      Damebok er det ikke, men en fin kjærlighetshistorie er det men det alle beste med boken, i tillegg til de grusomme hendelsene som tross alt finner sted, er beskrivelsene av hvordan Lale var som person. Så jeg håper du leser den.

      Kjedelig med sånn allergigreier. Jeg har bare bjørkepollen tror jeg så jeg har det verst på vårparten så går det over kjapt.

      Leser ikke veldig mye jeg heller, blir helst å begynne på enda flere bøker i stedet for å lese ferdig de jeg allerede har begynt på.
      Netflix er min aller beste venn om dagene, har sett «The resident»-legegreier og helt grei, likte ikke «hovedpersonen» i første episode men digget han etter det og «The society»- om en gjeng ungdommer som blir kjørt vekk fra byen de bor i men blir kjørt tilbake bare for å finne ut at de er «fanget» der uten muligheter til å dra derifra, foreldrene og andre i familiene er borte vekk og de må finne ut av tilværelsen som best de kan. Likte serien veldig godt.
      Nå må jeg finne noe annet å se på.

      Du høres ut som jeg er enkelte dager, ingenting er gøy men samtidig er jeg rastløs som få. Podcast har jeg faktisk aldri hørt på

      Liker

Kommentarer er stengt.