VELSKREVEN NOVELLESAMLING SOM GJORDE INNTRYKK!

 

Denne novellesamlingen inneholder fire noveller hvor den ene opptar mer enn halvparten av boken, nemlig tittelnovellen Tretten måter å se på og det er den som åpner ballet med sine snaue 160 sider.
Den inneholder ikke overraskende nok tretten kapitler hvor hvert av dem blir innledet med et dikt. Når jeg hadde lest ferdig novellen undersøkte jeg hva disse diktene var for noe og jeg fant ut at det er diktet Tretten måter å se svarttrosten på av Wallace Stevens- som var en amerikansk poet. Og det diktet handler vel å se på fuglen fra ulike perspektiv, og i overført betydning menes det vel at det finnes ulike måter å se ting på.

Novellen handler om den 82 år gamle  J. Mendelssohn, en tidligere dommer i Brooklyn Supreme Court og handlingen spenner seg for det meste over denne ene dagen  og vi følger protagonisten i det som skal vise seg å bli hans aller siste dag i live. Han skal treffe sønnen sin Elliot til lunsj men før den tid må han gjøre seg klar. Han har en hjemmesykepleier som bor der og tar seg av ham og det er tydelig at han er misfornøyd med å være så gammel at han trenger hjelp. At han må bruke bleier om natten hjelper heller ikke på situasjonen. Mendelssohn er en snodig mann som filosoferer og grubler veldig mye, det er både morsomt men også litt sårt. Det er tydelig at han savner sin kjære kone, Eileen, som har gått bort to år tidligere. Hun var hans livs kjærlighet og han minnes henne med  stor ømhet. Hun pleide å lese høyt for meg om kvelden. Taket over kjærligheten vår har blitt revet av, og nå er det bare den uendelige himmelen over den.

Han kommer seg til restauranten hvor han skal treffe sin sønn og når han omsider dukker opp er sønnen så opptatt med mobiltelefonen. Greit nok at han er en suksessfull businessmann men det får være grenser mener Mendelssohn og begynner å lure på om han gjorde noe feil under oppdragelsen hans.
Mendelssohn har en lang indre monolog hvor han tenker tilbake på barndommen i Dublin, på konen som han elsket så høyt og som han savner så inderlig. På livet som har vært, på jobben han har hatt, på de to barna sine som nå begge naturlig nok er godt voksen. Han viser stor omtanke for de rundt seg, kelneren, ryddegutten, hjemmesykepleieren..og han tenker mye på hvordan forholdet til sønnen er. Det skinner gjennom at han skulle ønske at det var noe annerledes enn det viser seg å være og at han er villig til å jobbe med det.

Forfatteren har et nydelig og forførende språk,og det er en ren fryd å lese det han skriver. Det ligger en lun humor i bunn gjennom hele novellen og av og til blir det skikkelig morsomt, som sitatet jeg har lagt ved lenger nede som er hentet fra når han er på vei til restauranten for møte sin sønn.
Som du sikkert har forstått så er det Mendelssohn som er fortellerstemmen og glimtvis blir vi fortalt det som skjer etter at Mendelssohn har blitt overfalt og vi blir med etterforskerne når de skal gå gjennom kilometer med overvåkningsvideoer for å finne ut hvem gjerningsmannen er.
Vi blir tatt med inn i avhørsrommet når etterforskerne har tatt det de mener er gjerningsmannen.

 

Nå er den røde mannen statisk. Blinker ikke engang. En avenyens Geronimo. Hadde ikke neonlysene en annen farge en gang for lenge siden? Var det ikke en gang en stor hånd? Eller finnes den fremdeles? Det var helt sikkert walk,Don`t walk. Det var typisk New York, påståeligheten i det, den direkte ordren. Gå, hvis ikke. Det var også et annet skilt: Don`t Even Think of Parking Here. Og en gang, for lenge siden, så han et skilt i Hell`s Kitchen der det sto: Park Here, Motherfucker, and You Will. Som var morsomt, om enn uklart. Hvis du parkerer her, så parkerer du her? Eller hvis du parkerer her, knuller du moren din? Eller begge deler? Ingen av delene? Eller noe midt i mellom?

S. 69

Altså, enten knuller du moren din eller så gjør du det ikke!

Denne novellen likte jeg veldig godt og koblingen til diktet fra Stevens passet godt inn, livet består av mange ulike perspektiver og det er ulike måter å se ting på. Det kan også være henblikk på ulike kameravinkler som etterforskerne går gjennom i sin leting etter en gjerningsmann eller for å finne ut av hva som skjedde med denne game mannen.

Man kan nesten ikke unngå å bli glad i den gamle Mendelssohn som så tydelig har problemer med dette å bli gammel og merke at både kropp og hodet ikke fungerer som før. Det er sikkert ikke lett å skulle forholde seg til dette.

En fin novelle om en gammel manns forhold til sin sønn,alderdommen og det såre savnet etter sin elskede kone.

Neste novelle ut er Hvor mye er klokka nå, der du er? er en fortelling om en forfatter som har fått i oppgave å skrive en novelle til nyttårsutgaven av et magasin, og han setter seg ned om våren for å klekke ut en fortelling. Etter litt startvansker kommer han opp med en fortelling om Sandi, en 26 år gammel soldat som er på oppdrag i Afghanistan og siden det er nyttårsaften vil hun gjerne ringe til kjæresten sin og sønnen hennes.

Dette var den korteste novellen i samlingen men jeg likte den veldig godt. Den gav oss et innblikk i hvordan en forfatter jobber når han skal lage en ny fortelling og her plumpes det ut ideèr som er gode og noen kanskje mindre gode… Den var utrolig artig og til tross for at vi kun fikk en liten titt i historien til denne Sandi så merker jeg at jeg ble veldig nysgjerrig. Det må jo sies at denne novellen er ganske spesiell og ikke noe jeg husker å ha lest før. I Like it!

 

Tredje fortelling ut er novellen med det underlige navnet Sh`khol og handler om en mor og hennes sønn som tilbringer en julehøytid på en hytte i Galway i Irland. Den  13 år gamle adopterte sønnen er døv og muligens autist. En morgen er han forsvunnet når hun våkner om morgenen og hun tvinges til å ta kontakt med eksmannen.

Denne novellen gjorde veldig inntrykk på meg og forfatteren har skapt en troverdig karakter i denne moren. Fortvilelsen hennes og frykten for at noe hadde skjedd med sønnen og ikke minst skyldfølelsen hun sitter med er til å ta og føle på. Veldig bra skildret. Det samme var beskrivelsene av det irske landskap og værforhold.  Vi får også se sekvenser hvor sønnen er voldelig mot sin mor og hun bekymrer seg for hvordan hun skal takle ham når han blir større og mye sterkere enn henne.
I likhet med den forrige novellen jobber denne protagonisten med en roman, denne gangen som oversetter og jeg ble for alvor interessert i «romanen» i novellen, som handlet om et middelklass-par som på relativ kort tid mistet sine to barn på grunn av sykdom.
En sår og ganske så spennende novelle om blant annet det å måtte gi slipp.

 

Da det er sengetid, leser hun for ham på gælisk fra en samling av gamle irske mytologiske fortellinger. Det var noe musikalsk i mytene. Øyelokkene hans glippet. Hun ventet. Uroen hans. Sinnet hans. Nattlig raseri, kalte legene det.
Hun glattet ut håret hans, men Tomas rykket til, og armen hans slo ut i luften. Albuen traff henne på siden av haken. Hun kjente etter om hun blødde. En tynn stripe på fingrene. Hun berørte tennene med tungen. Uskadde. Ikke så ille. Kanskje et blåmerke i morgen. En ting til å forklare når hun skulle innom butikken i landsbyen. Timpiste beag. Et lite uhell, ingen grunn til bekymring. Nà bac leis.
Hun bøyde seg over ham og låste armene i en trekant så han ikke skulle slå hodet i veggen.

S.180

 

Sist ut er novellen Traktat som handler om Beverly, en aldrende nonne som nettopp har flyttet til et hjem for «søstre» etter at hun hadde hatt et sammenbrudd på den forrige plassen hun jobbet, på et hjem for unge kvinner med uønsket graviditet.
En kveld ser hun sin tidligere overgrepsmann på tv og hun blir helt satt ut. Lurer på om det er noe i veien med hodet hennes, om hjernen hennes spiller henne et puss.
I stadige tilbakeblikk får vi som lesere vite hvordan hun gjennom flere måneder var holdt til fange og mishandlet, slått og utsatt for gjentatte overgrep av denne mannen som nå jobber for fred. Selv om det har gått 37 år finner ikke Beverly fred før hun finner ut om det faktisk er ham hun har sett og får konfrontert ham med det han har gjort.

Enda en novelle hvor forfatteren får skildret redsel og frykt på en god måte og som er til å ta og føle på. Dette var en ganske så intens novelle selv om det ikke var «action» i så måte. Og viser at de som blir utsatt for slike grusomheter aldri egentlig blir ferdig med det. Det følger en gjennom store deler av livet.

I etterordet skriver forfatteren at han ble overfalt på gaten for noen år siden når han holdt på å skrive denne samlingen så noen er skrevet før mens andre er skrevet etter overfallet. Jeg kan godt tenke meg at den siste novellen i samlingen er skrevet etter overfallet hvor han ble slått ned bakfra når han skulle hjelpe en kvinne som ble antastet av en mann på gaten. Forfatteren ble slått bevisstløs og havnet på sykehus.

Jeg tror jeg nevnte det etter forrige McCann bok jeg leste at det ikke skal bli lenge til neste gang for han er en dyktig forfatter- det er det ingen tvil om.  Denne gangen skal det ikke bli lenge til for jeg har et par bøker på lur, og når det er sagt så håper jeg at flere av bøkene hans står for tur til å bli oversatt til norsk. Jeg har lest La kloden spinne( ikke skrevet om den ser jeg, og Transatlantisk, som er de to bøkene han er mest kjent for.)

Det er ikke enkelt å trekke frem èn  novelle foran de andre for de er gode alle sammen på hver sin måte og de gjorde inntrykk på meg alle sammen. Eller,Hvor mye er klokka nå, der du er? var for det meste litt kul.

 

ANBEFALES!

 

---

Forlag:Cappelen damm
Original tittel: Thirteen Ways of Looking
Norsk tittel:Tretten måter å se på
Forfatter: Colum McCann
Oversetter:Håvard Syvertsen
Format:Innbundet
Sideantall:255
Utgitt:2015
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Brendan Bourke

Colum McCann er født i 1965 og er en irsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1994 med novellesamlingen Fishing the sloe-black river. Han har siden den gang seks romaner og tre novellesamlinger. Det er særlig bøkene La kloden spinne og Transatlantisk han har fått stor oppmerksomhet for. Han har vunnet flere priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE