Første norske bok anno 2018 ble en diktsamling skrevet av en forfatter jeg ikke hadde hørt om før, eller det vil si at jeg hadde hørt om den ene boken hennes, Mamma er et annet sted som hun gav ut for et par år siden. En bok jeg godt kunne tenke meg å lese.

 

her er diktet / her er barnet / her er diktet og barnet / hand i hand
de puster / de puster fram
bruene/ bristene

Slik begynner denne diktsamlingen eller diktsyklusen som den kalles og vi følger dette barnet eller jentungen som vi aldri får vite navnet på.

Samlingen er delt inn i tre deler hvor vi først får opphav hvor denne jenten er liten og hun minnes mormoren sin som alltid sang og satte pris på naturen. Ikke minst så ble jenten «sett» av henne. Mormoren ser også at deler av naturen endrer seg, blir ødelagt.

 

De gylneste fargene vansirer du ikke,men det som finnes, hviska mormora
er skoger fulle av svarte bær
runde som pukkelen på brente kameler
og hu falt sammen på alle tuer
snakka mormora sånn
utafor alle,utafor
alt

Deretter får vi sorgtavler hvor jenten har vokst litt opp og begynner å stille spørsmål om både livet og omgivelsene, og naturen. Her blir hun også introdusert for sorg da faren blir syk og senere dør. Når hun er i sorg så ser hun heller ikke den vakre naturen som er rundt henne. Etter hvert er det en mor som er ute i den bråvakre sjøen og ror, hun må ta ansvar når som mannen ikke er der lenger.

 

hu hogger ut kister i alle trær

det finnes vakkert
hu ikke ser

i trekrona.Greinverket,bladene.
fall.

 

I oppløpen kan det virke som jenten er ute etter å finne seg en mann og stifte familie, men hun er en jente som ikke lar seg pille på nesen og gjør omtrent  som hun vil og er slett ikke redd for å ta i et tak.  Hun er vel det vi kaller for en driftig dame.

hu er jentungen
nei
jenta
hu
eies ikke
av noen
ingen eier
når hu er
hu
der oppe
hu
hu
oppover
fjellsida
hu
som ikke kryper
hu oppover

Jeg tolker det som at karakteren ser tilbake på en tid som var, minnes mormoren sin i barndommen og vi får et tilbakeblikk til den gangen når faren hennes lå for døden, men også en lillesøster som mistet livet. Vi skal nok helt sikkert tilbake til en tid hvor det var vanskelige kår, og man hadde ikke de samme godene på noen som helst måte som det vi har i dag.

Vi følger denne jenten gjennom livet og fortiden flettes inn i nåtiden. Det er mange beskrivelser av landskap og omgivelser, og til tider nydelige beskrivelser av disse.

Dette er en «circle of life» samling hvor både planteliv og ikke minst mennesker går inn og ut av tiden. Jenten møter både glede og sorg slik som alle gjør gjennom et liv.

Minnene av mormoren og at hun «så» hele jenten tolker jeg kanskje som at hun  ikke ble det av foreldrene sine. Hun er også en jente som har behov for å trekke seg tilbake noen ganger og gjør det, men hun er ikke en type som gir opp.

Her er det mye landskap, og ikke minst vær og vind som til tider er like røft som livet ellers.

En fin diktsamling hvor ikke alle sekvenser gjorde like mye inntrykk på meg, men jeg ble defintivt nysgjerrig på forfatterskapet.

 

---

Forlag: Aschehoug
Tittel:Hu
Forfatter:Aasne Linnestå
Format:Ebok
Sideantall papirbok:88
Utgitt: 2018
Kilde:Leseeksemplar (Kindle)

 

Forfatter

Foto: Adrian Nielsen

Aasne Linnestå er født i 1963 og er en norsk romanforfatter, dramatiker og lyriker. Hun debuterte som forfatter i år 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner og har siden skrevet både dikt, skuespill, librettoer, romaner og noveller. I 2015 debuterte hun som ungdomsbokforfatter med ungdomsromanen Mamma er et annet sted. I 2017 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap.

 

HILSEN BEATHE