Forfatteren bak denne boken har blitt en av mine favorittforfattere de siste årene, denne gangen ble det dog en noe spesiell leseopplevelse og det var en vanskelig bok å skrive om.

På stedet mil er en roman som (jeg tror) handler om kommunikasjon mellom mennesker eller snarere mangelen på sådan og om det å melde seg ut av samfunnet om enn for en stakket stund. Eller kanskje det handler om å protestere mot folks syn på ting som «faller» litt utenom det som betegnes som A4.
Miles Garth er middagsgjest hos familien Lee, invitert med av Mark, en homo han møtte på teateret noen uker tidligere og som han egentlig ikke kjenner så godt.

Midt i dette besøket, mens vertinnen Genevieve lager i stand dessert på kjøkkenet spør Miles hvor badet er. Men i stedet for å gå der låser han seg rett og slett inn på et av gjesterommene oppe i andre etasje og legger fra seg en lapp utenfor døren hvor det står han har vann for øyeblikket men kunne saktens trenge noe mat senere og da vegetarkost om de husket det. Han har tenkt å bli værende der på rommet. Og siden hovedpersonen for det aller meste er fraværende i denne romanen er det fire andre fortellerstemmer som skal fortelle historien til oss, eller i det minste gi oss et lite bilde av hvem denne Miles er og hva greia hans er.

Anna K som det stod i telefonlisten på mobilen hans, er en person som det blir sendt bud etter av vertinnen og hun skal prøve å få Miles ut  fra rommet han befinner seg i. Nå hører det med til historien at døren inn til dette rommet er fra 1700-tallet og derfor vil nødig vertinnen ødelegge denne og dermed blir Miles værende der inne. Sannheten er eller som det står i boken faktum er at Anna slett ikke er sikker på om hun husker Miles i det hele tatt, ikke til å begynne med. Men litt etter litt kommer hun på hvem han er og dermed blir vi tatt med tilbake til den gangen de var 17 år og møtte hverandre for første gang- nå var det over 20 år siden hun hadde sett ham.

En annen som får ordet er Mark, og her får vi et godt innblikk i hvordan de møttes, ble venner( ikke kjærester) og ikke minst hvordan dette middagsselsekapet forløp som endte med at Miles låste seg inne.

En eldre kvinne ved navn May Young sitter på sykehjemmet,hun minnes sin avdøde datter, hun er dement og når det en dag kommer en jente på besøk tror hun et øyeblikk at det er datteren som er der for å hente henne, og hun gjør seg klar til å dø. Ja, hun tror at datteren hennes er en engel som har kommet for å ta henne med på sin siste reise. Hennes avdøde datter var en bekjent av Miles når de var barn.

Den siste fortellerstemmen og kanskje den jeg likte aller best var ti år gamle Brooke, som var tilstede på denne middagen sammen med foreldrene sine. En klok og reflektert jente som var nysgjerrig av natur og ute etter å innhente ny kunnskap hele tiden. Hun hadde blant annet et ordspill på gang sammen med den godeste Miles Garth.

Disse fortellerstemmene utgjør kapitlene i boken som har fått navn som Det–Men–For–Faktum,etter den engelske tittelen There but for the, en tittel som var nærmest umulig å oversette til norsk etter det jeg har forstått, skjønt nå som jeg har lest boken henger den norske oversettelsen litt mer på greip enn det den gjorde før jeg leste boken.

Men altså, ingen av disse fortellerstemmene kjenner denne Miles noe særlig godt, men på en eller annen måte har han påvirket livene deres ,i hverfall i den stunden han var i livene deres. Etter å ha lest slutten to ganger så mener jeg at jeg har forstått det jeg har lest, men helt sikker er jeg ikke. Denne var ganske så vrien altså, og kanskje det er en bok man bør lese flere ganger for å få med seg alt. Jeg skulle så gjerne blitt litt bedre kjent med ham for enda bedre å forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Selv om det ytre sett er et heller tynt plott så tar boken opp flere viktige temaer som blant annet rase, homofili  og den setter etter det jeg fikk med meg et noe kritisk blikk mot den engelske middelklassen. Det er tydelig at vertskapet har penger, likevel ser fruen i huset sitt snitt til å tjene penger ved å selge Miles-produkter til folkene som har samlet seg rundt eiendommen deres.

I tillegg til disse fire historiene så er det flettet inn en hel masse fakta, eller noe som jeg tolker som det. Jeg googlet i hvert fall noen navn og hendelser som viste seg å stemme, dette er forsåvidt interessant lesing altså,men for meg ble det veldig rotete og forvirrende. Jeg brukte veldig lang tid på å komme inn i boken om jeg i det hele tatt kom inn i den. Eller det gjorde jeg tildels og enkelte ganger var det riktig så fornøyelig lesing og jeg storkoste meg, men for meg ble totalopplevelsen heller noe skuffende.

Leste en anmeldese av denne boken i en avis hvor denne ble sammenlignet eller at den gav assosiasjoner til Innsirkling av Carl Frode Tiller, og det sies også at dette en en slags tvillingbok til en tidligere bok av Smith-Levende bilder. Dette kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har lest noen av de nevnte bøkene.

Men en dårlig opplevelse skremmer meg ikke fra å ta opp flere bøker fra denne kanten.
Er det noen av dere der ute som har lest boken? Fant nemlig ingen bloggomtaler av denne og jeg vet at det finnes flere Smith-fan der ute så kanskje noen av dere har lest?

 

 

---

Forlag:Oktober
Original tittel:There but for the
Norsk tittel: På stedet mil
Forfatter:Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Innbundet
Sideantall:285
Utgitt: 2011
Min utgave: 2012
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE