Her om dagen etterlyste jeg skjulte bokskatter i form av norske romaner anno 2017 med tanke på at nominering til bokbloggerprisen nærmer seg med stormskritt. Eli tipset meg ganske kjapt om denne lille rosa boken og etter en titt på omtalen hennes ble det klart at dette var en bok som kunne passe for meg. Jeg fikk boken inn dørene i går og jeg kastet meg over den med det samme.

Det jeg leter etter, finnes ikke her blir fortalt gjennom en ung kvinnes minner når hun ser tilbake til den gangen hun var 12-13 år og det begynte en ny jente i klassen midt i skoleåret. Begge jentene var opptatt med svømming.

De ble umiddelbart bestevenner og ganske snart var det helt andre ting enn svømming som stod i fokus for disse to.

Dette er noe man kjenner seg igjen i for vi har jo alle vært der. Ting man har brent for og vært interessert i er plutselig ikke det viktigste lenger for det er noe annet, noe nytt og spennende som lokker andre steder.

For meg kan det virke som fortellerstemmen så veldig opp til venninnen sin og var kanskje den som bare slengte seg med på det venninnen fant på. Men er det ikke ofte slik i et venninneforhold, at den ene er mer pådriver enn den andre?Og kanskje kommer det tydelig frem i akkurat den alderen som de er i, den vanskelige og ikke minst forvirrende tiden mellom barn og ungdom. Det er alltid noen som er eller fremstår litt mer erfaren enn det en selv er.

 

……(…….)……
Det var som om du kjente alle, en gjeng med gutter samla seg rundt oss, en av dem lente seg mot deg, kyssa deg og holdt rundt deg. Du hadde alltid en gutt nær deg, hender rundt magen, en kropp inntil din. Jeg hadde fortsatt ikke kyssa, sola steikte, svetten silte, spyttet lå i klyser på asfalten, kvisene i et mønster jeg prøvde å skjule med gulaktig foundation.

S.12

 

Med disse glimtene av minner tar hun oss med tilbake til en tid hvor man skal løsrive seg fra hjemmet for å søke etter noe annet som finnes der ute. Utforske både seg selv og andre, teste grenser. Dette er en tid hvor mye er forvirrende og det er mange slags følelser i sving, både på godt og vondt. En sårbar tid hvor man trenger både nærhet fra de rundt såvel som å få lov til å skape den avstanden man trenger for å løsrive seg for en gang å bli selvstendige voksne.

Man aner at det ikke kommer til å gå så bra med hun ene, men man har alltid et håp om at ting skal snu. Mange av disse glimtene er fylt med en slags sorg og lengsel at jeg får helt vondt inni meg. Og forfatterens gjentagende ord var med på å forsterke disse følelsene.

 

Du reduseres kanskje i minnene mine. Det blir mindre igjen av hva du var, kroppen din blir nærmere en gjennomsnittskropp, ansiktet ditt et gjennomsnittsansikt. Når minnene konstruerer deg på nytt mange år etterpå: Er det deg jeg ser,eller er det et bilde av meg?

S.44

 

 

Dette var både sørgmodig og vakkert på en gang, og allerede etter første side fikk jeg en ekkel fornemmelse av at ting ikke kom til å gå så bra, noe det heller ikke gjør.
Romanen er kort men forfatteren får fortalt mye med forholdsvis lite tekst, og teksten med disse dryppene av minner kan nesten se ut som dikt slik de fremstår. På enkelte sider står det kun en liten linje med tekst, men den treffer noe i meg likevel. Det er vondt og sårt.

Dette er nesten som en oppvekstroman med en til tider veldig dramatisk tekst. Om barn som kanskje ble litt vel fort voksne og om voksne som ikke var tilstede der de burde, med og for barna sine. Men dessverre så er det ofte slik, noen foreldre har mer enn nok med seg selv. Den handler også om overgrep forkledd som omsorg, og om barn som tyr til rus.

Denne vitner også om hvor lett det er å trå feil og det er nesten litt skremmende å se hvordan valg man tar kan slå så forskjellig ut, selv innenfor  det samme miljøet. Her er det  tilfeldighetene som rår og ting kunne like gjerne endt på en annen måte for dem begge.
En stor roman i et lite format må denne sies å være, og jeg er helt på lag med Eli denne gangen også. Helt seriøst, jeg satt med gåsehud nesten hele tiden og forfatterens måte å formidle på var bare helt rå! En sterk og gripende fortelling.
Dette var forfatterens såkalte vanskelige andrebok, jeg vil si  hun naila den.
Anbefales på det varmeste!

 

Ord mot ord,hånd mot hånd, hjerte mot hjerte.

 

 

 

---

Forlag: Kolon
Tittel: Det jeg leter etter, finnes ikke her
Forfatter: Mari Tveita Stagrim
Format:Innbundet
Sideantall: 95
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Ingrid Pop/Kolon forlag

Mari Tveita Stagrim er født i 1989 og er en norsk forfatter. Hun er også en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M. Hun debuterte som forfatter i 2015 med boken Alle nyanser av sinne. Det jeg leter etter, finnes ikke her er forfatterens andre bok.

 

 

HILSEN BEATHE