Det var på forlagets høstmøte tidligere i uken at jeg kom over denne novellesamlingen av Koritzinsky og syntes den virket interessant så jeg lastet den ned på Kindle min når jeg kom hjem. Samlingen består av seks noveller.

Ingenting om kjærlighet er første novelle ut og handler om en ung kvinne som stadig møter nye menn, knuller dem og forteller om fortiden sin. Hun har generelt sett en likegyldig innstilling til mennesker og lar seg ikke frastøte av snus under leppen eller manglende hygiene-satt med en følelse av at hun søker etter kjærlighet, tilhørighet og nærhet til andre mennesker men at hun ikke helt vet hvordan hun skal få det til. Dette var en av de novellene jeg likte best i samlingen og etter det jeg har skjønt så er dette den eneste av novellene som har en tilknytning  til en av de andre i samlingen- den siste novellen. Og etter å ha lest den leste jeg denne på nytt.

En enkel rynke i pannen – Handler tilsynelatende om syv valper som har forsvunnet og hundemoren er helt fra seg over tapet. Den eldre kvinnen som eier hundene får sin voksne datter på besøk – og sammen skal de lete etter valpene. Det er tydelig at det er et anstrengt forhold mellom mor og datter. Moren klarer ikke helt å godta datterens valg av yrke uten at hun egentlig forstår hvorfor. Moren på sin side kan virke som hun har begynt å rote litt og ting er ikke helt som hun tror de er. Det er tydelig at moren savner datteren sin. Dette var en av de bedre novellene i samlingen etter min mening. En sår fortelling.

På veien tilbake forsøkte moren å sette i gang en samtale, men jenta var knapp i svarene, ikke direkte uvennlig, mest som at hun hadde dratt gardinene for og sunket ned i lenestolen, trukket beina innunder seg og latt haken falle til brystet. Hun var alene med seg selv, det var et valg, tenkte moren. Det var et valg hun tar og tar.

Tittelnovellen Jeg har ennå ikke sett verden  handler om en kvinnelig behandler som forelsker seg i klienten sin, og redder ham fra et rushelvete. Denne novellen var kanskje den som traff meg minst, jeg klarte liksom ikke å ta noe av dette innover meg eller engasjere meg på noen måte.

Det samme blir det med neste novelle ut, Fra den andre siden, som handler om en ung jente som begynner på ballettskole i Stocholm og et møte med en eldre ballettdanser får henne til å endre fremtidsplanene sine.

Bønn og anklager  handler om en kvinne som løper gjennom byen, hun har nettopp reddet en pen mann, en rusmisbruker, fra den sikre død. Hun skjelver som bare det og hun får mange skrekkelige bilder i hodet. Hun begynner å tenke på alle forholdene hun har hatt oppgjennom  og lurer på hvorfor ingen av dem varte. Hun kommer til at hun ikke orker å dele hverdagen sin med noen. Denne var til tider litt creepy, men samtidig sår.

Hun visste at hun ikke kunne reddes av et annet menneske, men likevel hadde hun gått inn i alle forholdene sine med en trang til å bli reddet, og når det etter en stund viste seg å være umulig, foreslo hun bestandig å flytte ut igjen(«så kan vi møtes når vi har overskudd til det, gi hverandre det beste av oss selv»), men da var denne deprimerte, langkjakede figuren som var henne allerede blitt støpt inn i den andre, hun kunne knuse figuren- vri på seg, være strålende og glad og nydelig – men støpeformen lå fremdeles intakt inni den andres bryst og bare ventet på å bli fylt på nytt.

Historien om hendene er siste novelle ut og den lengste i samlingen. Den handler om en ung kvinne som forteller om faren sin på godt og vondt.Om hvordan en feil som ble gjort når han var liten var med på å skape ham til det menneske han ble. Dette var den desidert beste novellen i samlingen.

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og selv om jeg ikke fikk det helt til med et par av novellene så har jeg lyst til å lese mer av denne forfatteren, og hun har skrevet en novellesamling og en roman før denne så heldigvis trenger det ikke bli så lenge til neste møte.

Forfatteren har et veldig godt språk og det er til tider poetisk, og novellene tar for seg  mellommenneskelige relasjoner og hvordan man blir påvirket av dem. Det er søken etter kjærligheten de aller fleste drømmer om. Tar opp spørsmål som hvorfor mennesker handler som de gjør. Kort sagt om hvordan det er å være menneske.  Og vi alle vet at det er ikke alt som er like godt å forstå seg på. De aller fleste novellene har en tristhet ved seg men ikke slik at jeg tok til tårene, men berørt ble jeg av flere.
Til tross for at flere noveller ikke gjorde inntrykk på meg så vil jeg gjerne anbefale samlingen likevel fordi flere av de andre og da særlig den siste er nesten et «must» å få med seg, den er veldig bra!

 

Kleppanrova har også lest novellesamlingen og hennes innlegg finner du her.

 

 

---

Forlag: Aschehoug
Tittel:Jeg har ennå ikke sett verden
Forfatter: Roskva Koritzinsky
Format:Ebok
Sideantall:94
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks på Kindle

 

Forfatter

Foto:Aschehoug.no

Roskva Koritzinsky er født i 1989 og er en norsk forfatter.Hun debuterte som forfatter i 2013 med novellesamlingen Her inne et sted en bok hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for. Hun ble hedret med Aschehougs debutantpris. I 2015 gav hun ut romanen Flammet og mørket.

 

 

HILSEN BEATHE