Jeg hadde mitt første møte med forfatteren for to år siden når jeg leste romanen Fire dager hos farmor, en kjempeskjønn bok jeg ble veldig begeistret for. I etterkant har jeg fulgt forfatteren på facebook og ikke minst lest hans herlige tekster om «samtalene» han har med sin lille sønn, Sigve. Jeg håper det går fint at jeg deler en av tekstene her og denne er fra i fjor sommer:

Lørdagskveld på stellebordet. Sigve smører seg med tålmodighet.
‒ Ærlig talt, pappa… For. Et. Klin.
‒ Enig. Men du har eksem, og kremen er påbudt.
‒ Påklint…
‒ Det også. Jeg er forresten ikke overrasket.
‒ Ikke?
‒ Nei. Du er en Nordaas. Eksemen hører med.
‒ Har DU eksem, pappa?
‒ Ja, men jeg slapp billig. Onkel så ut som ei kjøttkake i ungdomstida.
‒ Kjøttkaker ser gode ut. Når får jeg smake det, forresten?
‒ Om ei stund. Masse grøt først.
‒ Greeeeit. Ganske god, den grøten.
‒ Så bra.
‒ Jah! Så du får IKKE smake, pappa.
‒ Nei, nei…
‒ Tror forresten grøten er et tryllemiddel. Jeg blir jo STAPPMETT selv om nesten ALT havner på kluten under haka mi.
‒ Poeng.
‒ Er du ferdig å smøre snart? Jeg gleder meg til tannpussen. Tanna mi KLØR, nemlig.
‒ Og det kommer en til?
‒ Jah! Beklager at det gjør meg litt sur.
‒ Litt?
‒ Jaja, SUR da…
‒ Du skal ikke beklage. Det er bare å bite fra seg.
‒ Og det har jeg da også tenkt å gjøre, pappa. Men stort sett er jeg BLID.
‒ Det skal du ha, gutt. Du sprer humør.
‒ Jah! Synes du jeg synger fint klokka 04.30 hver eneste morgen?
‒ Eh… Nå gutten min, skal du høre…
Sigve gliser.
‒ Vi tar det i morgen, pappa.
‒ Greit. Du vet hva som også skjer i morgen?
‒ Jah! Oma og Opa kommer! Juhuuu.
‒ De gleder seg stort.
‒ Jeg også. Må skynde meg å sove så de kommer raskere.
‒ Lurt. Og du vet, Sigve… Hvis du drøyer morgensangen til sju, kommer de ENDA fortere.
‒ Bah, pappa. Godt forsøk.
‒ Jaja…
‒ Jeg øvde i solteltet mitt i dag.
‒ Så det blir urframføring av noe nytt?
‒ Jepp. Full pupp. I fiss!
‒ Jeg skal være lutter øre. Natta, Sigve min.
‒ Natta, pappa. Generalprøven er cirka halv ett, forresten…

Novellesamlingen Om og menn inneholder 13 noveller, noen så korte som en halv side mens andre går over mange sider. Felles for dem alle er at de handler om menn og vennskap – noen er ganske så distanserte mens andre igjen er nære og avkledd.

Det hele starter med novellen Ikke mer, som går for seg på en elgjakt og det passer jo fint siden startsskuddet for elgjakten gikk tidligere denne uken. Den handler om Edvard som er på elgjakt sammen med den syke hunden sin Tini. Tankene går tilbake til den gang når faren levde. Med på elgjakten er også Arnljot, en eldre kar som betydde mye for Edvard. En sår og litt trist novelle som jeg likte veldig godt.
I novellen Ei rose fra kristin treffer vi Fredrik og han har noe på gang med Kristin. Etter hvert som novellen skrider frem blir det klart at Fredrik har en stor sorg han bærer på, han mistet nemlig konen sin Anniken som døde av brystkreft. Det han lurer på nå er om Anniken aksepterer at han går videre i livet og innleder et forhold til Kristin. – Dette var en veldig sår novelle og jeg tenker at de tankene som Fredrik satt med er vanlig. Jeg vil tro at de  fleste som går bort vil at den som blir igjen skal fortsette å leve livet sitt og finne kjærligheten igjen om så er. Man skylder vel nesten den som går bort å leve livet til det fulle med alt det innebærer, ikke minst gjelder dette om det er forholdsvis unge mennesker som går bort. Men at den som blir igjen har noen kvaler med dette til å begynne med forstår jeg godt.

Vi løp forbi Trefoldighetskirken, og mens ørene frøs røde, fortalte jeg om julekvelden i forfjor, da Anniken pakket opp boka jeg fant på nettet. Annonsen fristet med en hilsen på tittelsida, men skuffelsen over autografen som ikke var der, varte bare noen få sekunder. Anniken gråt da hun leste «Fredsjulen 1945. Til mor. Ei riktig god jul ønskes fra Sara & John»,hastig skrevet på skrå. Dørstokken heme luktet loft, og de gulbrune sidene knakte ved sykesenga. Anniken lukket øynene og lyttet. Kristin stryker meg over ryggen.
– Jeg må få se boka, sier hun.
-Det blir vanskelig.
-Ja vel?
-Anniken har den under puta, sier jeg, og Kristin drar pusten hastig.
-Så herlig. Det ville Prøysen likt å vite.
-Anniken også.

S.32/33

I novellen Hverandre treffer vi Harald og Frits, to eldre karer som hver eneste dag møtes for å drikke kaffe på Kafè. De prater om alle begravelsene de går i og hvordan omtrent alle rundt dem forsvinner. De kommer inn på at de èn dag skal forsvinne de også. – Dette var en lun og fin novelle som slett ikke er så sår som den kanskje kan høres ut. Eller kanskje den er litt sår også da.
Gjev gutt er en novelle om et barnebarn som tar morfaren sin med på tur, de er tilbake på gamle tomter og her får man tilbakeblikk på et (gårds)liv som kanskje ikke alltid var like bra. Morfaren er på sykehjem og har det bra der, men det betyr ikke at det er der han nødvendigvis vil være. Livet er både vondt og godt, sånn er det vel for de aller fleste av oss. – Igjen en veldig fin og sår novelle som gikk rett i hjertet mitt. Okei, jeg skal innrømme det først som sist, tårene rant.

 Adventskalender er en av de herligste novellene i samlingen og her skriver forfatteren en kalender til sin ufødte sønn. Teksten her er så fin,var og nær, og jeg smiler gjennom tårene som renner når jeg leser. Første luke lyder som følger:

Om ett år skal vi åpne lukene i lag, og vi skal sammen kjenne duften av havremakroner. Mamma har bakt i kveld, etter oldemors oppskrift i kladdeboka som lukter krydder. Du kan glede deg. Det gjør i hvert fall jeg. At du er ferdigbakt og ligger til etterheving, som jordmora sa, er fint å vite. Jeg har prøvesmakt fem,seks makroner og tenkt på at du får en varm og god heim. Mamma er som oldemor var, hun bryr seg om folk på skikkelig vis. Hun hadde ikke behøvd å roe ned mine nervøse hverdager, det er ingen plikt, men hun gjør det, stort sett med et smil. I går lo hun, til og med, da jeg gråt en skvett og lurte på om du blir glad i meg.

S.101

Denne novellen er så full av kjærlighet, både til det livet som skal begynne eller som ligger til etterheving som hun sa, jordmora, men også til kvinnen og det nye livet de skal ha sammen  alle tre. Det er så ekte, lunt og fint og med den humoritiske undertonen som omtrent alltid ligger på lur i tekstene.

Sist ut er Mannen jeg måtte møte og handler om forfatterens møte med Jon Skaar har jeg kommet frem til at det må være. Han som var med i et Ylvisprogram og ikke minst programmet Der som ingen kunne tru at nokon kunne bu. Gården Skåro ligger 300 meter over fjordbunnen og det tar over èn times gange i ganske så bratt terreng for å komme frem dit. Ved et googlesøk fant jeg en artikkel om akkurat dette møte som fant sted i 2012, men det var bak en betalingsmur og jeg fikk ikke lest. Men jeg kom over et bilde av de to som er tatt av forfatteren selv, et såkalt selfi.

Ikke alle novellene gjorde like godt inntrykk på meg men de aller fleste gjorde det på et eller annet vis. Som nevnt er dette noveller om menn og deres vennskap, noen består mens andre sliter litt mer og da tenker jeg først og fremst på vennskapet mellom de to kompisene fra novellen Heimlengsel hvor fortellerstemmen i all hovedsak er hetero men ting kan altså skje…mer sier jeg ikke om den saken.

De aller fleste novellene har en sårhet ved seg som jeg likte godt. Forfatteren har så fine tekster og ofte er det stillferdig,noe som ikke er meg i mot.

Jeg vil at enda flere lesere der ute skal oppdage denne forfatteren og de fine tekstene hans, og etter en aldri så liten stalking runde på facebookveggen hans(Sorry altså) kom jeg over en link til et bokbad som fant sted i begynnelsen av september og linken ligger rett under her om du vil se.

 

 

Dette er jo forfatterens femte utgivelse, hvilket betyr two down three to go mens jeg venter på neste utgivelse fra denne kanten.

Anbefales varmt og inderlig!

Bloggen My criminal mind har også skrevet om boken,innlegget hennes finner du her.

 

---

Forlag: Fair
Tittel: Om og menn
Forfatter: Tor Martin Leines Nordaas
Format: Innbundet
Sideantall:124
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Tor Martin Leines Nordaas er født i 1978 og er fra Mosjøen. Han har tidligere jobbet som  journalist men jobber nå som forfatter på heltid. Han har noen skrive-og undervisningsoppdrag innimellom. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Opp med fuglene i 2009 og i 2013 gav han ut  oppvekstromanen Hjerneteppe. I 2015 kom han ut med romanen Fire dager hos farmor. I tillegg har han skrevet en kortprosa bok, 100 innskytelser som kom ut i fjor. Den laget han sammen med billedmaker Stig-Ove Sivertsen.

 

HILSEN BEATHE