En aften i den glade jul
vi skulle ut å kjøre.
På himlen seilte som et hjul,
den blanke måne,stor og gul;
det var et deilig føre.
Mens bestemor ble pakket inn
fra foten opp til hånden,
strøk kulden fritt min røde kinn,
og rett det frydede mitt sinn
å se min egen ånden.
Nu kalte far, og rask jeg svang
meg baklengs opp i dumpen-
hvor Blakken danset da i gang
den måtte gå mens bjellen klang,
til vi var over sumpen!
Men nu det lystig strøl av sted;
så fort som Blakken ville.
Og langs den hvite flate gled
vår sorte skygge opp og ned-
den ville med til gilde!
I månens underlige glans,
mens vinden pep om øret,
det var som gjerdets staur fikk sans,
og hoppet oss i luftig dans
forbi, å prøve føret.
Smakebit fra Sledefart av Jørgen Moe, hentet fra Julens vakreste dikt og sanger av Anne B. Bull-Gundersen (red)
Beathes bibliotek 