Monica Isakstuens bok fra 2014, Om igjen, var en bok jeg likte veldig godt og derfor var det med en viss spenning jeg satte i gang med denne.

Vær snill med dyrene handler om Karen som skiller seg fra mannen sin og de skal dermed ha delt omsorg for datteren Anna  på 3 år.
Karen sliter med dårlig samvittighet fordi hun ikke har klart å holde den lille familien sammen og forstår ikke hvordan hun skal klare å holde ut den uken hun er alene.

Hun begynner å tvile på sin rolle som mor, samtidig som hun nesten håper at barnet ikke trives hos faren eller at han ikke skal klare å ta seg av henne på en tilfredsstillende måte og selv om dette ikke er noen konkurranse så vil hun gjerne vinne!

For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født det.

S.40

Hennes forhold til sin egen mor virker ikke å være av de beste, og det kan virke som Karen bare går å venter på å få kommentarer fra moren angående skilsmissen og hvordan det var hennes valg og hvordan hun ikke klarte å holde familien sin sammen.
Venninnene som fremdeles er gift forstår ikke hvorfor hun klager over at hun annenhver uke må være uten Anna.

Han er mer tålmodig enn meg når hun gråter;jeg våknet raskere om natten. Jeg tok henne opp. 1-1. Han er sterkere enn meg: det var stor sett jeg som løftet og bar.2-2. Han lager bedre mat enn meg;jeg visste hvilket bestikk hun foretrakk,hvilken kopp hun nektet å drikke av.3-3. Han er forlatt;jeg forlot. 4-3.

S.118

Dette er en situasjon som er kjent for veldig mange, også for meg. På en måte kan jeg forstå noen av tankene som Karen hadde men for det meste forstod jeg meg ikke på henne. Hun valgte selv å gå ut av forholdet og det kunne umulig komme som et sjokk for henne at også faren hadde rett på samvær med sin egen datter. Jeg forstod heller ikke hvorfor hun som har vært «den perfekte» mor som hadde alt på stell til enhver tid plutselig skulle begynne å tvile på seg selv i rollen  som mor fordi ekteskapet hennes røk.

Boken er bygd opp slik at det er korte kapitler og innimellom får vi servert noen faktaopplysninger om dyr, som jeg ikke syntes passet så godt inn. Dette gjorde lesingen noe hakkete og forstyrrende selv om faktaopplysningene i seg selv var interessante nok. Det hoppet veldig i tid og sted, og plutselig kunne vi være tilbake til tiden hvor Karen selv var liten. Til tider drømte hun om å kidnappe datteren og bosette seg langt ute på viddene et sted.

Om det er forholdet hennes til moren  som har gjort henne slik som hun er så syntes jeg strengt tatt at moren burde hatt en mye mer fremtredende rolle i romanen, og dessuten  savnet jeg å høre litt fra eksmannens ståsted.

På grunn av måten boken er bygd opp på, med korte kapitler og tildels lite tekst på noen av sidene gikk det relativt fort å lese boken, likevel syntes jeg at det ble både langdrygt og litt kjedelig fordi det hele kokte ned til at Karen ikke takler å ha barnet sitt bare 50 prosent av tiden, og den sorgen og fortvilelesen hun bære på på grunn av dette.

Når alt dette er sagt så er det tøft å gå gjennom det som Karen gjorde, samtidig er det ikke tiden for å sitte seg ned og syntes synd på seg selv. Det er heller ikke lett og skal finne noe å fylle denne ekstra «fritiden» med men jeg tenker at det er viktig å fylle den med noe positivt. For meg ble Karen en som kun tenkte på seg selv. Jeg kan tildels forstå at det i en slik situasjon kan komme frem tanker og spørsmål om man strekker til som mor eller forelder, og at man kanskje i en periode er litt usikker på seg selv men Karen syntes for mye synd på seg selv, og kanskje karakteren er satt litt på spissen for at vi skulle se hvor fortvildende situasjonen var for henne, men for meg ble hun nesten satt i en slags offerrolle.
Dette med skilsmisse og ikke minst hvordan man skal gjøre det med hensyn til barna i ettertid er viktige tema som berører veldig mange der ute. I de fleste tilfellene vil jeg tro at det beste for barnet er å ha like mye kontakt med begge foreldrene, samtidig vet jeg ikke helt om løsningen 50/50 egentlig er det beste for barna-men det blir en helt annen diskusjon.

Det ble ikke full klaff for meg denne gangen men jeg kommer til å plukke opp flere bøker av Isakstuen i fremtiden så jeg håper hun har planer om å skrive flere bøker. For hun skriver veldig godt.

 

Gro har også skrevet om boken.

 

---

Forlag: Tiden
Tittel: Vær snill med dyrene
Forfatter: Monica Isakstuen
Format: Innbundet
Sideantall: 208
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Monica Isakstuen er født i 1976 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med romanen Avstand²  i 2009, i 2011 ga hun ut diktsamlingen Alltid Nyheter og i 2014 kom den kritikerroste romanen Om igjen ut.

 

 

HILSEN BEATHE