Ble gjort oppmerksom på denne boken når forfatteren ble intervjuet om den i programmet «Brenner og bøkene» i høst.
Den blir beskrevet som en roman men egentlig er det 13 fortellinger eller noveller om du vil, hvor alle foregår i den lille kystbyen Crosby i Maine  og hvor alle de ulike karakterene har en eller annen relasjon til den nå pensjonerte lærerinnen, Olive Kitteridge. Det er slett ikke alle som har helt sansen for henne og mange av de tidligere elevene er redd henne, den strenge Olive Kitteridge er heller ingen lett person å like. Selv hadde jeg sansen for henne helt fra starten av selv om hun virker som  en vanskelig person å ha med å gjøre, noe hun er smertelig klar over selv også. Romanen Olive Kitterigde handler om dysfunksjonelle familier og hvordan vi takler livet og temaer som blant annet  sjalusi, svik, utroskap og spiseforstyrrelser dukker opp i denne romanen.
Personen Olive Kitteridge er som sagt en pensjonert lærerinne og gjennom disse fortellingene følger vi henne gjennom ca 45 år. Hun er gift med Henry og sammen har de sønnen Christopher. Henry Kitteridge hadde i mange år et apotek i den lille byen, og han hadde en ung kvinne ansatt der som Olive lenge mistenkte Henry å ha et forhold til.  Når de var ung tegnet og bygde de selv huset de bodde i, og når sønnen ble voksen var de med å bygge ett til sønnen også. Derfor ble ikke Olive nådig når sønnen hennes giftet seg, solgte huset og flyttet til en annen kant av landet.
Det er ikke selve historien om Olive som gjør mest inntrykk på meg selv om hun har sitt å stri med hun også, og har opplevd ting i oppveksten hun ikke burde. Men flere av de andre fortellingene gjør minst like mye inntrykk om ikke mer, blant annet den som heter Flo, og handler om Kevin som flyktet vekk fra den lille byen som tenåring, men som nå har kommet tilbake med skumle planer om å gjøre slutt på sitt eget liv. Han treffer blant annet Olive Kitterigde når hun nærmest tvinger seg inn i bilen hans. Etter hvert som historien skrider frem kommer det for dagen ting fra både hans og hennes fortid, og de har det til felles at en av foreldrene deres har tatt sitt eget liv. Denne historien får heldigvis en lykkelig utgang hvor Kevin i stedet for å ta sitt eget liv, ender opp med å redde en annens.
En av de andre fortellingene som gjorde veldig inntrykk på meg var den som het Utsultet og handlet om både utroskap og spisevegring. Harmon er vel hovedpersonen her og han er utro mot konen sin med en som heter Daisy. Daisy tar etter hvert inn en fremmed jente, Nina, som blant annet sliter  med anoreksia. Og selvfølgelig dukker Olive opp her også. Jeg skal ikke røpe hvordan denne ender, men en sterk fortelling  er det.
Under er en smakebit som forklarer hvordan Henry ser på sin kone gjennom mange år.

Henry snudde seg langsomt, og så satte han seg ned på trebenken som sto der, og bøyde seg fremover for å legge hodet i hendene. «Vet du, Olli», sa han og så opp med slitne, rødkantete øyne. «I løpet av alle de årene vi har vært gift, tror jeg ikke du har bedt om unnskyldning en eneste gang. For noen ting.» Hun rødmet brått og dypt. Hun kjente ansiktet brenne under solskinnet som falt på det. «Unnskyld, da. Unnskyld, unnskyld, unnskyld», sa hun og løftet solbrillene fra der de hadde vært oppå hodet, og tok dem på igen. «Hva er det egentlig du prøver å si?» spurte hun. «Hva i helvete er det som plager deg? Hva i helvete skal dette bety? Unnskyldninger? Ok, så er jeg lei for det. Jeg er lei for at jeg er en sånn møkkakone.»
Han ristet på hodet, bøyde seg fremover og la en hånd på kneet hennes. Man kjører gjennom livet på et bestemt vis, tenkte Olive. Akkurat som hun hadde kjørt hjem fra Cook`s Corner i årevis, forbi Toyota-sletta, til og med før Christophers hus stod der; og så sto huset hans der, og Christopher var der; og så en stund etter var han ikke der. En annen vei, som man måtte vende seg til. Men hodet, eller hjertet, hun visste ikke hva, men det gikk langsommere nå, det hang ikke med, og hun følte seg som en stor feit skogmus som strevet for å komme seg opp på en ball som var rett fremfor henne og snurret fortere og fortere, uten at hun klare å få de klorende, frenetiske beina sine opp på den.

 

S.136

Noen av novellene handler mye om andre og litt om Olive, mens andre ganger er olive mest i fokus. Jeg føler at vi blir godt kjent med personen Olive, og det er et utradisjonelt fortellergrep forfatteren gjør ved at vi blir kjent med henne gjennom mange ulike øyne. Og selv om vi får møte mange ulike skjebner i de ulike historiene så følte jeg at det er Olive Kitterigde som er hovedpersonen likevel. Vi lærer henne godt å kjenne. Det eneste som kanskje kan tolkes litt «negativt» med denne måten å fortelle på er at enkelte ting ble nevnt flere ganger, for at vi som lesere skulle plassere karakterenes relasjon til Olive.

Forfatteren har vært flink å bygge de ulike karakterene, og ikke minst hovedpersonen selv. Jeg tror på henne og jeg digget henne selv om hun kanskje var litt i overkant vrang og vrien, da særlig mot sin egen sønn og sine svigerdøtre. Hun mangler definitivt selvinnsikt og har hele tiden trodd at hun har behandlet sin sønn godt under oppveksten men får høre fra forskjellige hold at han har hatt en forferdelig barndom. Romanen er filmatisert og finnes blant annet på HBO, og veien til å registrere seg der ble kort og jeg så den  første av fire episoder i går kveld. Den er noe «tregere» enn boken og det meste fortelles gjennom Olives øyne, altså motsatt av boken. I tv-serien slår hun  sønnen sin, men dette kom ikke frem i boken som jeg fikk med meg.

Ser frem til å se de andre episodene, og jeg anbefaler deg å lese boken om du ikke har gjort det allerede.

Her er en liten smakebit fra serien

Forlag: Press
Original tittel: Olive Kitteridge
Norsk tittel: Olive Kitteridge
Forfatter: Elizabeth Strout
Oversetter: Hilde Rød-Larsen MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 290
Utgitt:2008
Min utgave: 2015
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Elizabeth Strout er født i 1956 og er en amerikansk forfatter. Hun debuterte med romanen  Amy and Isabelle i 1998, en roman hun  ble nominert til Orangeprisen for. Olive Kitteridge er hennes tredje bok og er en roman hun vant Pulitzerprisen for . Hennes nyeste roman The Burgess boys som kom ut i 2013 har høstet strålende kritikker.