Forlag:Penguin
Tittel: Talking about Jane Austen in Baghdad
Forfattere: Bee Rowlatt og May Witwit
Format:Pocket
Sideantall:371
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Første gangen jeg hørt om denne boken var hos Elin ( Av en annen verden) i fjor sommer, boken ble notert men deretter glemt. Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg «gruer» meg for å lese på engelsk så det kan nok være årsaken til at den gikk litt i glemmeboken her, da er det godt at Pia hos Kulturkroken tar ansvar og minner meg på den slik hun gjorde med dette innlegget. Da var det bare å hive seg rundt og bestille boken.

Jeg brukte noe tid på denne men det har ingenting med språket å gjøre for det gikk så lekende lett at jeg glemte nesten at jeg leste på engelsk, men jeg tror noe må ha godt skikkelig galt når boken gikk i trykken fordi bokstavene som kom ut var veldig små ( Om du tror at jeg eventuelt skulle tatt en synstest så bare glem det! Jeg trenger IKKE briller! )

Men lets talk(ing) about Jane Austen i Bagdad  – The true story of an unlikely friendship er altså historien om  engelske Bee, som er journalist og jobber for BBC  World services i London.  Og det er nettopp i forbindelse med hennes jobb hvor hun skal avtale tid for et intervju at hun kommer i kontakt med den irakiske universitetslæreren May Witwit. Det som begynte som en liten epost ble straks til mange og lange eposter mellom disse to kvinnene med høyst ulik bakgrunn, og et sterkt og nært vennskap oppstår.

Som dere forstår så har boken veldig lite med Jane Austen å gjøre og faktisk ble Charles Dickens nevnt minst like mange ganger om ikke flere. Men altså, det gjør ingen verdens ting for dette er en sterk beretning som jeger glad jeg har lest.

Bee er en travel trebarnsmor, og med mannen som er mye ute å reiser i forbindelse med jobben så blir det ekstra travelt for Bee. Selv om hun ikke har så store problemer som det May har så består hverdagen i mange ulike utfordringer likevel. Det er lett å kjenne seg igjen i hennes hverdag for mange er rammet av den såkalte tidsklemma.

May underviser blant annet i engelsk litteratur på universitetet der hun jobber i tillegg til menneskerettigheter. Hun er gift for andre gang og er ikke helt det jeg hadde «forventet» av en muslimsk kvinne. Hun sminker seg og  bærer ikke sjal slik som er vanlig å gjøre. Det er mye uroligheter i Bagdad hvor hun bor, millitsgrupper som herjer og det er like før Saddams fall.

Det er sterke historier May forteller i sine brev, og til å begynne med reagerte jeg litt på hvor «banalt» Bee svarte på disse brevene. Ved første øyekast så virket det som hun overså dem totalt, men selvfølgelig gjorde hun ikke det, men det er mye å ta inn over seg og det er slett ikke like enkelt å vite hva man skal si heller, for May ble svarene fra Bee en påminnelse om at det er en annen verden der ute som ikke er rammet av den volden og råskapen og grusomhetene som hun var midt i, og det gav henne håp. Og jeg kom til å tenke på de scenene vi får inn i stuen vår fra slike krigsherjede land, at bak de scenene befinner det seg tusenvis av mennesker som May som bare har lyst til å leve et mest mulig normalt liv. Først stilte jeg meg undrende til at hun velger å gå på jobb med livet som innsats og det blir en seier for henne at hun klarte å komme seg til og fra i live, men selvfølgelig er det viktig, ikke minst for den mentale helsen å prøve og la livet gå sin gang på mest mulig vanlig måte.

Hun forteller om folk som blir drept rett foran beina på henne, og mange av kollegene hennes blir drept, rett og slett meid rett ned. Enkelte ganger ble strømmen skrudd av og de måtte være innendørs i dagevis. I forhold til dette blir kakebaking, fraslengte sokker og sølt melk noe banalt i forhold.

Dette er jo en samling med private brev og dermed utleverende, mange sterke historier blir formidlet. Noe av det tar lang tid å fordøye for man må minne seg selv på at dette er scener hentet fra virkeligheten og ikke scener fra en film.Det har vært en spennende, interessant og ikke minst lærerik bok å lese. Midt oppe i all elendigheten May befant seg i var det fint å lese om hvordan vennskapet mellom May og Bee utviklet seg og ble nært og veldig sterkt.

Jeg anbefaler deg å lese denne boken!

May Witwit &  Bee Rowlatt

HILSEN BEATHE