Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Butcher`s Crossing
Norsk tittel:Butcher`s Crossing
Forfatter: John Williams
Oversetter: John ERik Bøe Lindgren
Format: Innbundet
Sideantall: 285
Utgitt: 1960
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

John Edward Williams ( 1922-1994) var en amerikansk professor, redaktør og forfatter. Han skrev fire romaner og til nå er han er særlig kjent for to av sine romaner, Stoner som kom ut for første gang i 1965 og Augustus som kom ut i 1972 og som han fikk  US  National Book Award for.

 

 

 

 

 

 

Siden jeg likte Stoner veldig godt så var det med litt ekstra spenning jeg tok fatt på en ny bok av samme forfatter. Butchers Crossing skrev forfatteren fem år før han skrev den etter hvert så populære Stoner. Dette er på ingen måte en ny «Stoner-bok» og karakteren i denne romanen er vel nesten det man kan kalle det motsatte av hva William Stoner var selv om temaer som selv-realisering og leting etter egen identitet blir tatt opp i begge bøkene.Handlingen i denne romanen er for det meste lagt til ville vesten – og bøffeljakt.

I Butcher`s Crossing er handlingen lagt til året 1873 , den amerikanske borgerkrigen er over og det er i ferd med å bygges jernbane tvers over hele USA,noe som kan bety slutten for det frie cowboylivet mange lever. Den unge William Andrews ankommer den lille byen Butcher`s Crossing i Kansas med et mål for øye – lære seg å leve og ikke minst overleve i villmarken. Etter tre år på Harvard universitetet er han klar for nye utfordringer.

Faren hans hadde gitt ham et navn han måtte spørre etter når han kom frem, en som kunne hjelpe ham videre. J.D.MCDonald er en gammel venn av familien og selger av bøffelskinn tilbyr Andrews en kontorjobb. Andrews er eventyrlysten og har overhodet ikke tenkt å sitte bak en kontorpult så han avslår tilbudet med det samme. McDonald  er snar med å fordømme noen av jegerne som driver med jakt men henviser likevel til en Miller som er ekspert på villmarken og jakting av bøfler. Andrews kommer i kontakt med ham og når det blir klart at det er Andrews som skal betale for gildet begynner de straks å planlegge ekspedisjonen. Miller forteller om et området han var i oppe i Colorado, oppe i fjellene,et sted han nærmest «snublet» borti en gang for mange år siden og stedet hadde en enorm stor bøffelflokk.  Og med tanker om gode fortjenester fikk han tak i både utstyr, mat og andre ting de trengte til turen. Alt betalt av den eventyrlystne Andrews. En kamerat av Miller, Charley Hope, skal hjelpe dem med ulike ting, han har kun èn hånd etter en ulykke ute i villmarken og han er en fyr som er fornøyd bare det er Whisky på bordet og en bibel han kan lese i. Til slutt er det Fred Schneider som er ekspert på flåing av dyr og skal lære Andrews dette underveis.

Når man ser gamle western filmer så fantes det alltid et horehus på slike steder, så også her og den unge og uerfarne Andrews falt pladask for den tyske horen Francine.

 

«Herr McDonald,» sa Andrews rolig, «jeg setter pris på det du prøver å gjøre for meg. Men jeg vil gjerne prøve å forklare noe for deg. Jeg dro ut hit-» Han stoppet opp og lot blikket vandre forbi McDonald, bort fra byen, bortenfor jordvollen han forestilte seg var elvebredden, mot den flate, gulgrønne sletten som forsvant i horisonten mot vest. Han forsøkte å forme i tanken det han ville si til McDonald. Det var en følelse ;det var en trang han måtte sette ord på. Men uansett hva han sa,visste han at det bare ville være et annet navn på villskapen han søkte. Det var en frihet og en godhet, et håp og en energi han syntes å se ligge til grunn for alt det kjente i livet, som ikke var fritt eller godt eller energisk. Det han søkte, var kilden og bevaringskraften i hans egen verden, en verden som alltid lot til å snu seg bort i frykt for kilden heller enn å søke den, slik præriegresset omkring ham sendte sine fiberrøtter ned i den fyldige, mørke fiktigheten, villskapen, og derved fornyet seg, år etter år.Med ett, midt på den store, flate prærien, ubefolket og mystisk,dukket det opp et bilde av en gate i Boston for hans indre øye, full av vogner og gående som slet duknakkede under grenene av almetrær på rad og rekke som så ut til å vokse rett opp fra fortauets og veibanens flate steiner.

S.22

På sin ferd i villmarken ble disse fire mennene naturlig nok utsatt for store påkjenninger, både utmattelse og mangel på vann for å nevne noe. De kom seg frem til bestemmelsesstedet og midt i buffalo-jakten eller skal jeg si nedslaktingen glemmer mennene  både tid og sted, og det ender med at de blir snødd inne og må tilbringe hele vinteren langt ute i ødemarken. Det ble rene manndomsprøven for dem alle sammen, en kamp for tilværelsen – en kamp på liv og død.  Alle mennene endret oppførsel med det samme de kom ut i villmarken, den ene ble nærmest besatt på å jakte på dyrene og drepte for fote, andre trakk seg unna og begynte å snakke med seg selv.  De ble på hver sin måte veldig  uforutsigbare. For den unge Andrews blir erfaringene han gjorde seg langt røffere i virkeligheten enn det han hadde forestilt seg på forhånd. Men det til tross så var han meget bestemt for at han aldri kunne dra tilbake til det livet han hadde levd før. Det skal imidlertid vise seg at det ikke bare er mennene som har endret seg på det året som har gått.

 

Dagene gled over i hverandre, med kveldstretthet og morgenømhet som merkesteiner. Som tidligere, den gangen de lette etter vann, virket det for Andrews igjen som om tiden holdt seg unna dagene som kom og gikk. Alene i den store dalen høyt oppe i fjellene, ble de fire mennene ikke ført nærmere sammen av isolasjonen, men skjøvet fra hverandre, slik at hver og en av dem i stadig økende grad gikk sin egen vei og jobbet hver for seg.

S. 163

 

Etter at jeg hadde lest Stoner kunne jeg ikke la være å tenkte på hvordan i all verden denne forfatteren kunne bli så oversett som han gjorde? Hvorfor ble ikke han mer anerkjent for arbeidet sitt? Det syntes jeg han hadde fortjent – ikke fordi han skriver «verden beste bøker» men fordi han skriver veldig gode bøker. I hvert fall de to jeg har lest til nå har vært gode. Derfor er det bra at bøkene blir utgitt på nytt slik at de kan bli lest av mange lesere der ute slik de fortjener. Men nok om Stoner i denne omgang – denne boken fortjener å bli omtalt alene uten «storebror».

Forfatterens skildringer av både landskap, mennesker og handling blir beskrevet på en slik måte at det er nesten som å være der selv og oppleve det. Veldig mange og rike beskrivelser av naturen, villmarken og dyrelivet. Nå vet jeg lite og ingenting om hvordan jakting av bøfler foregikk men jeg ble litt forundret over at de kun var ute etter skinnet og ikke kjøttet, det var mye av naturens resurser som gikk tapt med at de lot det ligge igjen. Jeg leste her at dette var ganske vanlig på denne tiden hvor de faktisk prøvde å utrydde sorten amerikansk bison.
Det var interessant å se hvordan mennene sank inn i seg selv i stedet for å prøve å holde sammen når de var ute i villmarken og det stormet som verst rundt dem.  Og om hvordan Andrews på denne ferden endret seg og ble mer voksen. Jeg leste bak på boken at New York Times hadde skrevet følgende om denne boken: Butcher`s Crossing banet vei for Cormac McCarthy – jeg har ikke lest noe av den forfatteren før men skriver han slike bøker som dette så har jeg virkelig gått glipp av noe – jeg har sett en film ( No Country for old men) som er basert på en av bøkene hans ser jeg nå i ettertid.  Denne blir sammenlignet av noen med McCarthys «Blodets meridian».  Jeg har heller ikke lest en western bok før, men jeg vil egentlig ikke si at dette er en typisk western heller,  det er i hvert fall ikke helt slik som dette jeg ser for meg at de er – dette er en mørk fortelling. Uansett jeg storkoste meg med boken og den har de samme  språklige kvaliteter som Stoner hadde, det er en fryd å lese noe som er ført i pennen av John Williams.

Når jeg leser bøker jeg liker godt så  googler jeg alltid en del i etterkant, slik ble det denne gangen også, og jeg kom over noen artikler hvor det stod at Sam Mendes som har produsert filmer som Drageløperen og Revolutionary Road skulle jobbe med filmatiseringen av Butcher`s Crossing, dette var for en del år tilbake men jeg kan ikke se at filmen har blitt laget ennå, men jeg håper virkelig at det blir noe av. Om det skulle være noen tvil så anbefaler jeg boken og selv om det meste av handlingen foregår ute i villmarken så trenger du ikke være spesielt interessert i verken villmarksliv eller buffalojakting for å ha utbytte av å lese denne. Forfatteren har skrevet to romaner til : Augustus og Nothing But the Night , jeg håper at det er planer om at disse også skal oversettes til norsk.

 

 

HILSEN BEATHE