Forlag: Oktober
Original tittel:Rødby-Puttgarden
Norsk tittel: Rødby – Puttgarden
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Pocket
Sideantall: 182
Utgitt: 2005
Min utgave: 2007
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar
 
 
 
 
 

Forfatter

Helle Helle  er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis.  Siden har hun skrevet flere noveller og gitt ut en rekke romaner og for flere av dem har hun både vært nominert til og vunnet en rekke priser.
 
 
 
 
 
 
 

Etter å ha lest den nyeste boken hennes Hvis du vil  ble jeg nysgjerrig på forfatteren og selv om akkurat den boken ikke nådde helt til topps hos meg syntes jeg at det var noe der likevel som jeg likte.
Av og til kan det være fint å lese stillferdige bøker hvor det egentlig ikke skjer all verden, og jeg kan si så pass at jeg  likte denne hakket bedre enn den første jeg leste så jeg skal definitivt lese flere av bøkene hennes.

I Rødby – Puttgarden er det 19 år gamle Jane som er fortellerstemmen. Hun er nettopp ferdig med gymnaset og plaget av hjemlengsel flytter hun inn til søsteren Tine i den lille småbyen Rødbyhavn. Tine er fem år eldre og alenemor til lille Ditte. Tine har skaffet henne jobb på samme sted som hun jobber selv, parfymeavdelingen ombord på fergen som går mellom Rødbyhavn i Danmark og Puttgarden i Tyskland.

Selv om Ingemann – Hansen hadde spent beltet på innerste hull, hjalp det ikke. Det han hadde i høyden, hadde han ikke i bredden. Hele tiden gikk han fram og tilbake ved tavla og trakk opp buksa. Det gjorde det vanskelig å konsentrere seg om varme – og kuldeskader. Vi hadde andre ting å frykte.

S.31

Begge søstrene var alene, akkurat slik som moren deres hadde vært og moren hennes igjen. Og vi får et lite innblikk i hvordan morens liv som liten hadde vært med ulike «onkler» som til stadighet dukket opp hjemme. Tine hadde som ganske liten fått i oppgave å ta seg av lillesøsteren sin, hun måtte mate henne og etterhvert hjelpe henne med leksene.
Jane var meget flink på skolen og det er tydelig at Tine er meget stolt av sin yngre søster, men Jane på sin side virker noe usikker på seg selv og det kan virke som hun føler seg brydd når Tine påpeker hennes dyktighet. Det virker heller ikke som Jane klarer å utnytte sine egenskaper og sin kunnskap, hun virker på en måte litt «lost» i forhold til hva hun vil med livet sitt.
Ikke lenge etter at Jane begynte på fergen så møtte hun pendleren Aksel og en dag blir hun med ham til Puttgarden.

– Jeg har drept henne, det er jeg som har drept henne. Men i neste øyeblikk var det omvendt, da var det jeg som begynte å skjelve over hele kroppen, da var det jeg som banket knokene mot hverandre igjen og igjen, helt til Tine slo armene rundt skuldrene mine.
– Det er på grunn av alt det forbanna kjøttet hun alltid har spist, sa hun, og tårene hennes rant ned i kraven på den hvite blusen min.

S. 143

Jane tenker ofte tilbake til tiden når moren levde og de løste kryssord sammen hver kveld, torsdagene var ukas høydepunkt for da kom det nye ukeblader. Det er tydelig at hun har et sårt savn etter moren sin.
Om du tror at romanen er en søvnig liten fortelling fra en småsovende liten provinsby, hvor vi kun får ta del i to søstres hverdagsliv, og at det overhodet ikke skjer noe mer enn å lage kjøttkaker i saus og spise småkaker så tar du skammelig feil. For i denne søvnige lille byen er det mange som dør, flere tar sitt eget liv. Gjennom Janes øyne blir vi kjent med både naboer, venner og kollegene deres, og selv om vi ikke får vite så veldig mye om alle så fremstår de som troverdige.
Heller ikke denne gangen får vi vite så mye om fortellerstemmen, og kanskje det er det som kjennetegner forfatteren? At hun velger å ikke gi leseren så altfor mye kunnskap om den som forteller historien? Kanskje vi som leser må finne det ut selv utifra det som blir fortalt underveis? Jeg som leser skjønner at det er noe med Jane som ikke kommer frem og hun fremstår som noe sårbar i forhold til Tine som er den som alltid ordner opp og som vet hva hun vil, tar bevisste valg hele tiden.

I motsetning til den forrige boken jeg leste så ble jeg berørt av og brydde meg om personene i denne boken og hvordan det gikk med dem. Ekstra sårt var det å lese de sekvensene fra moren deres sin barndom.
I tillegg til å være stillferdig og til tider både trist og litt sår så hadde den litt humor i seg også, og jeg tok meg i å flire flere ganger. Dette var en skikkelig pageturner, og jeg storkoste meg med denne boken og skal så absolutt lese flere av bøkene hennes for dette er veldig bra og jeg begynner å forstå hvorfor det er så mange som liker bøkene hennes. Stillferdige bøker innpakket i et traust hverdagsliv er overhodet ikke kjedelig. Helle Helle-koden er i ferd med å knekkes her hos meg så her blir det Helle Helle over en lav sko fremover.
Anbefales!

HILSEN BEATHE