Forlag: Gyldendal
Original tittel:Interpreter of Maladies
Norsk tittel: Lidelsens tolk
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Oversetter: Mona Lange
Format: Innbundet
Sideantall: 200
Utgitt: 1999
Min utgave: 2001
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 

 
 

Forfatter

 Jhumpa Lahiri er født i 1967 og er en indisk amerikansk forfatter. Hun debuterte med nettopp denne novellesamlingen i 1999 og som hun vant pulitzerprisen for i 2000. Det er meget sjelden at den gis til en debutant. Senere har hun skrevet novellesamlingen Fremmed jord og romanene Navnebroren og Våtmarken. Hun har mottatt en rekke utmerkelser for sine bøker.

 

 

 

 

Etter å ha lest romanen Våtmarken og novellesamlingen Fremmed jord  var det på høy tid å få med seg debutboken hennes som er novellesamlingen Lidelsens tolk som hun vant pilitzer-prisen for i 2000, og det er veldig sjelden at en debutant stikker av med den gjeve prisen.
Det kommer vel ikke som et sjokk at jeg er i ferd med å bli en fan av henne og jeg håper at hun skriver mange bøker i fremtiden også, og mens jeg venter så har jeg den første romanen hennes Navnebroen og kose meg med.

Lidelsens tolk er som sagt en novellesamling på ni noveller som jeg har lest sammen med Elida, og de er på mellom 13 og 27 sider hvor novellen sexy er den lengste.

Første novelle ut er En midlertidig affære: Hvor møter vi ekteparet Shoba og Shukumar som alltid har stått hverandre veldig nær,men nå kan det virke som de er i ferd med å gli i fra hverandre og at de har glemt hvordan det er å leve. Dette skjer etter at de mistet sitt ufødte barn og det er tydelig at de sørger på ulikt vis.  – Dette var en meget gripende og sår novelle.

I kveld, uten lys, ville de bli nødt til å spise sammen. I flere måneder nå hadde de forsynt seg på komfyren. Han hadde tatt med seg tallerken inn på arbeidsrommet og latt maten stå og bli kald før han dytter den i seg, mens Shoba tok sin tallerken med seg inn i stuen og så på spørrekonkurranser, eller leste korrektur med arsenalet av fargeblyanter for hånden.

I Da Mr.Pirzada kom  til middag: står krigen mellom India og Pakistan i 1971 i sentrum og det er den lille jenta Lilia som er fortellerstemmen. Hun bor i USA sammen med foreldrene sine da de begynner å få besøk av en Mr. Pirzada som faren har blitt kjent med gjennom universitetet han jobber på. Mr. Pirzada har familien sin hjemme i India hvor urolighetene herjer og han vet rett og slett ikke om familien fremdeles er i live. Til tross for at de ikke har snakket så mye sammen oppstår det et bånd mellom Lilia og Mr. Pirzada – En spennende og interessant novelle.
Tittelnovellen Lidelsens tolk: Handler om en Mr.Kapasi som jobber både som guide og som tolk ved et legekontor hvor han oversetter pasientenes historie fra èn indisk dialekt til en annen. En dag skal han guide et indisk ektepar bosatt i USA men som er på besøk i hjemlandet, og i løpet av denne turen oppdager han at han er meget betatt av kvinnen. – Dette var en herlig novelle og jeg må innrømme at Mr. Kapasi virker som en søt fyr.
En ordentlig Durwan: Her møter vi en eldre kvinne, Boori Ma, som hjelper beboerne i bygården  med ulike ting, det kan f .eks være å koste trappene og slike ting. Til gjengjeld får hun bo under postkassestativet ved inngangen. Boori Ma prater alltid om sin fortid som en rik kvinne og hvordan hun måtte flykte fra alt hun eide og hadde for å komme i sikkerhet. Ingen rundt henne tror på disse fortellingene. En durwan er en slags hjelper, eller en dørvakt og egentlig er det ikke noe en kvinne kunne være. – Dette var en av de novellene jeg ble mest berørt av.
Sexy: Dette er en novelle som handler om utroskap og vi får møte personer på begge sider. Single, amerikanske Miranda møter indiske Dev som er gift og likevel velger hun å innlede et forhold til ham. Kollegaen hennes, indiske Laxmi, sitter store deler av dagen i telefonen for å trøste sin kusine som har oppdaget at mannen er utro. Når Laxmi sin kusine skal komme på besøk tilbyr Miranda seg å passe hennes syv år gamle sønn, og etter at han kalte henne sexy og forklarte hva han trodde det ordet betydde begynte Miranda å tenke over sitt forhold til Dev. -Denne novellen likte jeg veldig godt.
Hos Mrs. Sen: Denne novellen handler om, ja, Mrs Sen som tar på seg å være barnepasser for en gutt etter skoletid hver eneste dag. Hun lengter etter familien sin hjemme i India men mannen hennes ser ikke ut til å bry seg om hvordan hun har det. Hver gang hun hører livstegn fra familien lyser hun opp._ Denne viste godt hvor vanskelig det kan være å tilpasse seg et fremmed land med en fremmed kultur. Det er sikkert ikke alltid like enkelt. – En noe sår novelle.
Dette velsignede huset:  Denne novellen handler om et ung ektepar som har flyttet inn i et nytt hus som tidligere var eid av kristne. Tamina eller Twinkle som hun liker å kalle seg er like entusiastisk hver gang hun har funnet en ny figur eller ting og elsker å pynte med dem til tross for at de ikke har en kristen tro. Mannen hennes liker ikke dette engasjementet hennes, men på hennes noe barnslige vis klarer hun å få han med på ting han ikke liker. – Denne novellen likte jeg veldig godt og den viste tydelig hvordan mennesker må tilpasse seg en ektefelle de ikke har valgt selv.
Behandlingen av Bibi Haldar: Den 29 år gamle Bibi  er rammet av en mystisk sykdom ingen finner ut av. Hennes eneste familie er en fetter og hans familie, og til nød får hun bo hos dem. Det eneste hun vil her i livet er å få det som alle andre jenter, bli gift og få barn. Men på grunn av sykdommen kan hun ikke det. – Denne novellen var både hjerteskjærende og fin på samme tid og er en av de novellene jeg likte aller best i samlingen. You go, Bibi- girl!

Sykdommen, som slo til uten varsel, var av en slik art at den innskrenket hennes verden til den umalte,fireetasjes bygården hvor hennes enste familie på stedet, en eldre fetter og hans kone, bodde i en leilighet i tredje etasje. Fordi hun når som helst kunne besvime og få et skamløst anfall, kunne man ikke la Bibi krysse en gate eller ta trikken uten følge.

Sist men slett ikke minst så er det novellen Det tredje og siste kontinentet: Som handler om en ung mann som først reiser til London for å gå på skolen, som deretter reiser hjem til hjemlandet for å gifte seg med en dame som broren og svigerinnen har funnet til ham. Så går turen til USA hvor han blir boende resten av livet. Det er interessant å lese om hvordan de prøver å tilpasse seg livet i et annet land men det som gjorde inntrykk å lese om her var hans tilknytting til den 103 år gamle Mrs.Croft som han leide et lite rom av noen uker med det samme han kom til amerika. – Likte veldig godt denne novellen også.

 

Novellene handler alle om indere og som oftest bo de i et annet land selv om ikke alle gjør det. Handlingen i disse novellene foregår i England, USA og India. Ofte ser vi at ekteskap har vært arrangert, og selv om man vet at dette foregår ennå så blir en aldri liksom helt vant med å lese om det fordi det er så fjernt fra vår egen kultur. At det blir forventet at du kan det og det før du gifter deg. Det er mye lengsel til hjemlandet å spore i flere av novellene og man kan tydelig se hvordan de prøver å tilpasse seg en fremmed kultur og ofte blander de det  moderne med gamle tradisjoner, men det har vel lett for å bli sånn og det må nesten bli sånn. Man tar vare på noen tradisjoner og lager noen nye.
Novellene er velskrevet og lettlest og av og til kan man ane en litt ironisk undertone i noen av novellene hennes. Jeg må rette meg selv for jeg er ikke i ferd med å bli en fan av Lahiri, jeg ER en fan av henne.
Jeg anbefaler bøkene til Lahiri, både denne og de andre hun har skrevet.

 

 

Når jeg leste novellen Sexy tenkte jeg med det samme på sangen Stay fra en av mine favorittgrupper Sugarland som handler om hvordan det er for den «andre kvinnen».

HILSEN BEATHE