Bokanmeldelse: Hvis du vil av Helle Helle

hvis du vilForlag: Oktober
Original tittel: Hvis det er
Norsk tittel: Hvis du vil
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Innbundet
Sideantall: 141
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 
 

Forfatter

Helle helle
Foto: Hellehelle.net

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis.  Siden har hun skrevet flere noveller og gitt ut en rekke romaner og for flere av dem har hun både vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

 

 

 

 

Hvis du vil er mitt aller første møte med den danske forfatteren Helle Helle, og denne romanen er en av de nominerte til  årets Nordisk Råds litteraturpris. Det gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig på boken, og siden jeg ikke hadde lest noe av henne tidligere hadde jeg ingen formeninger til hva jeg kunne forvente meg. Før jeg sier noe om hva jeg syntes om boken skal jeg fortelle litt om handlingen.

 

Hvis du vil handler om to fremmede som møtes i skogen etter at de begge har klart og gått seg vill. Roar på 48 er ute på joggetur for aller første gang, mens den navnløse kvinnen (?) er ti år yngre enn ham og er noe mer vant til joggeturer.(Det står i boken: – Det er verre enn Jens Vejmand, jeg heter nesten det til etternavn. Og etter dette kaller Roar henne Vejmand èn gang, men jeg tolket ikke det som hun egentlig het det. Ikke at det har noen betydning for så vidt, det er bare meg som hengte meg litt opp i det.)

Roar er på et seminar i forbindelse med jobben,og når han kjøpte joggeskoene har han klart å få dem i ulike størrelser noe som fører til at han får skikkelig vonde gnagsår.
Det er ingen dekning der ute i skogen, mobilen hans er dessuten tom for strøm,  de vandrer litt rundt i et forsøk på å finne veien ut av skogen  men når det blir mørkt slår de seg ned i en gapahuk for å søke litt ly der for natten.
Det er kaldt og surt vær, og de er uten mat og drikke…. de begynner å prate og snart forteller de kanskje er til hverandre enn det en kanskje ellers gjør til folk man ikke kjenner.
Eller det er for det meste hennes historie vi får høre i disse tilbakeblikkene, og det er forsåvidt interessant å lese om.

Det er ikke meg. Jeg sitter ikke sånn med en sovende kvinne i skogen. Pakket inn i tepper, gjennomfrossen i joggesko. Det tynne håret hennes klistret seg til kinnene, nesen er rødblå. Noe skratter og flakser opp utenfor, hun åpner øynene, ser på meg.

S. 106

Det er Roar som er fortellerstemmen i denne kortromanen og det som skjer i nåtid sees gjennom hans øyne, mens tilbakeblikkene er for det meste den navnløse kvinnens. Jeg kunne på en måte tenke meg å hørt litt mer om Roar, og selv om jeg likte de sekvensene med hennes historie så blir jeg aldri involvert i noen av dem og det var i grunnen litt synd. Kanskje dette er en forfatter som en må bli litt vant med skrivestilen til før en har et skikkelig utbytte av bøkene, jeg vet ikke. Forfatteren skriver godt og på en måte jeg ikke vant med fra andre bøker jeg har lest. Jeg liker stillferdige bøker men her ble de sekvensene fra skogen litt for detaljerte og «kjedelige» om jeg kan kalle det det. Kanskje med unntak av slutten som jeg likte godt. For plutselig «haster» det ikke for noen av dem å komme seg ut av skogen og mulig kunne vi ane at noe var på gang?
Jeg kommer til å lese boken flere ganger og jeg ble nysgjerrig på forfatteren så jeg kommer nok til å prøve meg på andre bøker hun har skrevet. Kanskje det rett og slett er en «Helle-kode» der som jeg må knekke for å få mer ut av bøkene? Om noen som leser dette har lest noen bøker av henne så kom gjerne med tips til hvilken bok jeg «burde» lese.

 

Andre bloggere har skrevet om boken : Tine, Rose-Marie, Anita 

 

 

HILSEN BEATHE

12 kommentarer om “Bokanmeldelse: Hvis du vil av Helle Helle”

  1. Jeg har lest Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann og likte den ganske godt. Det var iallefall ingenting i veien med den 🙂 Denne fikk jeg også pent innpakket til påske og skal prøve å få lest den. Men oppi flytting og pakking blir det ikke så mye lesetid.

    Jeg lurer litt på hva du mener når du sier du ikke fikk så mye ut av boken og at du vil lese den igjen. Er den vanskelig tilgjengelig, eller er det noe annet som gjør at du vil lese den om igjen?

    Liker

    1. Det er nok ikke noe i veien med denne boken heller, det er vel bare meg som ikke «så» den helt slik det kanskje var meningen. Boken var ikke vanskelig forsåvidt men jeg tenkte at det kanskje var mer mellom linjene enn det jeg fikk med meg etter første gang jeg leste den, derfor vil jeg gjerne lese den igjen. Samt at jeg syntes forfatteren skriver godt og er dermed ikke redd for å prøve meg igjen.

      Liker

  2. Artig å lese dine tanker om boken. Det ser ut som vi har hatt noenlunde samme utgangspunkt (ikke lest henne før) og samme inntrykk (vil lese den igjen) Jeg følte heller aldri så veldig med de to som traff hverandre, og lurte stadig på da jeg leste hvorfor denne boken (eller forfatteren) er så bejublet av media.

    Liker

    1. Jeg likte de tilbakeblikkene hvor vi fikk hennes historie og særlig forholdet til Christian,og jeg ble nysgjerrig på hvordan det hadde vært å lese den igjen, se om jeg fikk mer med meg da. Jeg har blitt nysgjerrig på forfatteren, men hvorfor hun har blitt bejublet så veldig vet jeg ikke, SÅÅÅÅÅ bra var vel ikke boken selv om jeg kanskje må ta noe på egen kappe, om jeg ikke har fått med meg det som var å få med seg.

      Liker

  3. Her må jeg innrømme at jeg bare leste litt av slutten, for boka ligger på vent her også.. Har bestilt «Ned til hundene» (-hva ellers, liksom..?) som lydbok, og tenkte jeg skulle høre den før jeg leser «Hvis du vil». Har så vidt kikka litt på det andre bloggere har skrevet, og fant ut at det kunne være lurt å ta et lite «innføringskurs i Helle Helle» før jeg begynner å lese bøkene selv. Ofte går det merkelig nok lettere når man får det rett i øret ;o)
    Gleder meg veldig til å finne ut hvad et er som får meningene til å sprike så veldig!

    Liker

    1. Ja, du sier noe der, kanskje det er noe med at en må bli vant med den måten å skrive på, og jeg har veldig lyst til å prøve meg på flere av bøkene hennes, Blir spennende å se hva du mener når du har lest denne og den andre du nevner.

      Liker

  4. Vi er visst ganska samstemte her… Ja, kanskje må man bare venne seg til den knappe, men likevel hverdagslige og detaljerte stilen.. eller så handler det om smak, – men jeg skal prøve igjen senere, enten denne på nytt, eller en annen av hennes bøker..

    Liker

    1. Nei, det er ikke godt å si men jeg syntes hun skriver bra selv om ikke alt engasjerte like mye hele tiden så har jeg lyst til å prøve meg igjen for å se om dette er noe for meg eller ikke.

      Liker

  6. Har mente å kommentere her lenge, men sommelen tar stadig overhånd.Still, eg kan jo ikke la muligheten gå fra til å anbefale Hellebøker. Min favoritt er Ned til Hundene, deretter er det ganske jevnt, med Hvis du Vil et stykke ned på lista. Hvis er umiskennelig Helle, men jeg synes bare hun har gjort det bedre før. De andre bøkene har mer nerve, som jeg skrev i annen kommentar, var jeg aldri redd for at det skulle skje kriminelle ting i gapahuken. Kanskje derfor flere har oppfattet denne som kjedelig?

    Morsomt: Jeg leste et sted at Helle sa hun hadde skrevet flere kapitler om Roar, hans historie, men slettet dem med tungt hjerte, av litterære hensyn. Du reagerte altså på en reell mangel -). (Jeg likte forresten også best historien med henne & Christian):

    Liker

Kommentarer er stengt.