Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: The garden of letters
Norsk tittel: En himmel av brev
Forfatter: Alyson Richman
Oversetter: Tiril Broch Aakre
Format: Innbundet
Sideantall: 336
Utgitt:2014
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Alyson Richman er en amerikansk forfatter og selv om hun har skrevet en rekke romaner så er hun kanskje aller mest kjent for sin forrige bok som het The lost wife, eller Hele livet på en dag som den heter på norsk.

Husker godt når jeg leste Hele livet på en dag, det var en av mine beste leseopplevelser i 2013, og når hun nå kom ut med en ny bok så måtte jeg selvsagt lese den. Det er alltid spennende å lese noe nytt av en forfatter man har hatt et godt møte med, men samtidig prøver jeg og ikke skru opp forventningene for mye for den nye boken blir jo en helt ny historie og en helt ny roman. Hva jeg syntes om den skal jeg selvfølgelige fortelle deg men først vil jeg si litt om hva den handler om. Tittelen på boken henspeiler til en meget spesiell, vakker og trist kjærlighetshistorie.

Store deler av romanen handler naturlig nok om den italienske motstandsbevegelsen og deres bruk av hemmelige koder under den andre verdenskrig, men kanskje aller mest er dette en gripende kjærlighetsroman. Romanen har to hovedpersoner og den første vi får møte er vel den vi blir aller best kjent med, Elodie, en ung og meget begavet cellist som gikk i sin fars fotspor hva musikk angår. Hun er heltidsstudent ved en musikkskole når krigen bryter ut, og hennes store lidenskap her i livet er å spille cello.Hun har arvet sin mors venetianske klisterhjerne, noe som kommer godt med når hun begynner å jobbe for motstandsbevegelsen.

Portofino,Italia
Oktover 1943

De få eiendelene hun har i sekken er hele livet hennes nå. Sekken er ikke spesielt tung, men alt hun bærer kjennes blytungt for tiden. Hun prøver å samle skjørtet rundt seg, men den ubarmhjertige vinden i bukten blåser opp bomullsstoffet til en fallskjerm rundt henne.Hun lukker øynene og prøver å se for seg at vinden tar tak og løfter henne opp fra båtdekket, så hun kan sveve i den kjølge luften og se ned på skipet som glir over vannet.Den italienske vestkysten, med byene Genova og Rapallo, ligger som en knivsegg mot havet. Villaene om vender mot sjøen, stirrer mot henne med bleke ansikter.

Den andre hovedpersonen er Angelo, en landsbylege i Portofino som bærer på en stor sorg og i ly av denne sorgen føler han et stort behov for å hjelpe andre mennesker både som lege og som medmenneske.
Handlingen i romanen foregår hovedsaklig i løpet av en periode på ni måneder, fra april til desember 1943 i henholdsvis Portofino og Verona, men av og til tar romanen oss noen år lengre tilbake i tid og til Venezia blant annet.

Portofino Italia
April 1934

Selv om Angelo var utdannet lege hadde han alltid elsket å høre historier, helt siden han var liten gutt. Og han visste at alle mennesker bar en  historie i hjertet sitt.

Hans egen historie begynte ved Italias steinete kystlinje, og to kvinner var vevd inn i skjebneveven hans. Moren var den første. Den andre var hans første kone, Dalia.

Denne romanen tok meg med storm omtrent fra aller første side, jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg var så inne i fortellingen at det omtrent var plett umulig å legge fra seg boken før den var lest ferdig. Romanen er veldig godt skrevet og det er et godt driv hele veien. Til og begynne med hopper den litt frem og tilbake mellom de to hovedpersonene og deres historier, men ikke mer enn at det er oversiktlig hele veien. De to hovedpersonene treffes ganske tidlig i boken og deretter får vi vite deres historier og hvordan de har havnet der de er pr i dag. Det er hjerteskjærende historier som blir fortalt her, både om hvordan jødene ble behandlet under krigen og ikke minst de vakre, såre og gripende kjærlighetsfortellingene.

Av romanens bipersoner er det bokhandleren Luca jeg falt mest for og ikke minst ble jeg nysgjerrig på boken Den lille prinsen, det er en bok som jeg har ønsket meg lenge og det varer kanskje ikke så lenge før jeg skaffer meg den heller siden den har en sentral rolle i denne romanen.

Leste i forfatterens etterord at flere av bipersonene i fortellingen faktisk har levd, blant annet lærerinnen Rita Rosani som Elodie treffer når hun er med Luca, hun var med i motstandsbevegelsen og ble i virkeligheten drept i 1944, bare 24 år gammel. Bokhandelen La Toletta  i Venezia som Luca fortalte Elodie om eksisterer i virkeligheten.

 Karakteren Lena, venninnen til Elodie som også var med i motstandsbevegelsen er inspirert av en person fra virkeligheten, Irma Bandiera, men jeg vil ikke anbefale deg å trykke på den linken før du eventuelt har lest boken.

Jeg blir ekstra fascinert når virkelige personer blir flettet inn i fortellingen på denne måten som det er gjort her, da har jeg alltid så lyst til å finne ut enda mer om dem og veien til google blir aldri lang.

Forfatteren har vært flink å bygge karakterene i boken og alle fremstår som troverdige og sanne. Jeg likte godt at hun har valgt musikk som uttrykk for hvordan man kan kommunisere med andre uten å bruke ord, og hun formidlet denne lidenskapen Elodie har for musikken på en fin måte, og når Elodie satt seg ned for å spille var det nesten som jeg kunne høre det. Jeg er klar over at det kan høres litt klisjèaktig ut men det får så være. Denne romanen tror jeg mange kommer til å like for den er (nesten) på høyde med den forrige boken hennes, og nå håper jeg at de tidligere bøkene til forfatteren blir oversatt  til norsk også for det hadde vært moro og sett hvordan det hele startet.
Anbefales!