Bokanmeldelse: Søt jente 13 av Liz Coley

Forlag: Pantagruel
Original tittel:Pretty girl- 13
Norsk tittel: Søt jente 13
Forfatter: Liz Coley
Oversetter:Solveig Moen Rusten
Format: Innbundet
Sideantall: 366
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Liz Coley er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet en rekke young adult bøker og noveller tidligere men det er Søt jente 13  som er hennes gjennombruddsroman og er solgt til 15 land.

 ET MØRKT & FASCINERENDE DRAMA

Jeg fikk kjennskap til denne boken tidligere i høst og jeg syntes den virket veldig spennende, det er sjelden jeg leser psykologiske spenningsromaner uvisst av hvilken grunn egentlig. Dette var både nervepirrende og litt småcreepy om jeg må si det.

Søt jente 13 er fortellingen om Angie som forsvinner når hun er på speidertur med resten av klassen langt ute i en skog. Tidlig om morgenen før alle andre har stått opp våkner og og må ut for å tisse.
Når hun sitter på huk oppdager hun at en mann står å stirrer på henne litt lenger borte, det siste som skjer før hun «forsvinner» er at en stemme, nærmest som en indre stemme, hvisker til henne at hun skal gjemme seg.

Mer husker hun ikke før hun «våkner» opp i enden av gaten hun bor i sammen med foreldrene sine, og mens hun går der treffer hun en nabo som kommer trillende på en barnevogn. Angie stusser litt på dette for naboene har ikke barn. Men sannheten er at det har gått 3 år siden Angie var hjemme og hun husker ikke noe av det som har skjedd eller hvor hun har vært hele denne tiden.

Kjære Angie
Jeg heter speiderjenta. jeg skulle ønske at vi kunne ta en prat. Det er så mye bra greier jeg kunne fortelle deg om, hvis du lot meg gjøre det. Du vil ikke tro hvor mye jeg lærte meg mens du var ute. For det første, så er det på grunn av meg at armene våre er så sterke, bære vann, kløyve ved- man får mye musker av det. Du skjønner at når mannen først tok deg med seg hjem / du hadde faktisk allerede gått i dekning da, så det var vel egentlig meg han tok) så var han veldig rolig og fornuftig…..(……)….. Så jeg konsentrerte meg i stedet om å holde meg i live.Din hengivne, Speiderjenta

Selv etter at hun har kommet hjem får Angie noe som ligner blackouts, plutselig «forvinner» hun vekk og når hun «våkner» igjen har det gått mange timer og hun aner ikke hva hun har gjort på.
Den dagen hun kommer hjem tilkaller moren en politietterforsker som har hjulpet foreldrene mye når hun var savnet. I samarbeid med politiet tar de kontakt med en psykolog, dr. Grant som skal hjelpe Angie med å huske noe av det som skjedde mens hun var borte. Til og begynne med føler hun seg ukomfortabel i sin egen kropp fordi kroppen har vokst og er en jente på 16 år mens hun fremdeles er 13 år inne i hodet.
Det blir snart klart at Angie lider av noe som heter Dissosiativ identitetsforstyrrelse, det vil si at hjernen til en person «kobler fra» for å skåne personen fra alvorlige traumer og en annen personlighet trer frem i stedet. Under behandling kommer det frem at Angie har 4 såkalte alter-egoer, skapt for at hun i det hele tatt skulle overleve fangenskapet.

Den lille jenta løftet ansiktet mot solen. Vinden tok tak i en gyllen hårlokk og blåste den over leppene hennes. Angie strøk den forsiktig bort med fingertuppene og kjente berøringen mot sine egne lepper. Det var hennes hår, og den lille jenta var henne, og hun var den lille jenta, og de var adskilt og de var sammen, der de sto å strålende fra morgensolen og hørte fuglene synge og berørte det duggvåte rekkverket med ti fingre, ikke tjue.

Noe særlig mer enn dette er det ikke å si om handlingen i boken for her er det veldig lett å røpe for mye.
Men det jeg kan si er at forfatteren røpet litt og litt slik at det var ikke før på slutten at alt ble avslørt og kom for en dag. Etter hvert som det ble klart hva Angie var blitt utsatt for jo mer mørk og creepy ble romanen. Det eneste jeg reagerte på var en ting som ble avslørt mot slutten men som burde vært oppdaget nesten med det samme hun kom hjem og ble undersøkt. Ellers har forfatteren vært flink til å skape karakterene, moren som naturligvis ble glad for å få datteren  sin hjem igjen mens faren var noe mer reservert til å begynne med,men kanskje det rett og slett var sjokket som gjorde at han trengte noe mer tid. Mens gjensynet med venninnene ble litt mindre entusiastisk enn det jeg hadde forventet meg av gode klassevenninner. Så noe småplukk var det å sette fingeren på her  og der men for en spennende og ikke minst fascinerende roman det var likevel. Jeg ble nesten litt «paranoid» underveis for jeg innbilte meg at det var mange i kretsen til Angie som kunne være kidnapperen. Utrolig å lese om hvordan hjernen vår fungerer og hvordan overlevelsesinstinktene setter inn når situasjonen krever det.  Forfatteren hadde et enkelt og godt språk, til tider poetisk og vakkert, og med korte kapitler og godt driv så vil jeg si at dette var en page-turner.

I boken er  Angie med på et eksperiment som ble kalt «Optogenetisk behandling» som går ut på at de skal gå fysisk inn i hjernen og fjerne de cellene hvor en spesifik alter-ego har tatt plass. Dette er ikke noe som gjøres i virkeligheten på dags dato men dette er noe som er teoretisk mulig en gang i fremtiden om jeg skal tro på det som står i etterordet. I etterordet står det også en link til en nettside som heter hjelptilhjelp.no om en har lyst til å lese mer om DID. Dette er noe jeg er fascinert av og kunne godt tenke meg å lese mer om dette.
Boken anbefales!

Bok-trailer!

6 kommentarer om “Bokanmeldelse: Søt jente 13 av Liz Coley

  1. Høres ut som du har gjort et spennende bekjentskap i helgen. Tenkte litt på lobotomi med de siste setningene dine, men det er sikkert ikke det som foregår. (Er litt preget av at jeg har lest Brudekisten i helgen, som har handling fra Gausta) Håper du har hatt en fin helg, neste gang er du med til Oslo!!

    Liker

  2. Savnet deg i Oslo i helgen, håper virkelig du kommer til neste år:) Skikkelig fin anmeldelse, fikk litt creepy følelser for denne boken. Høres ut som en virkelig spennende bok. Måtte notere denne ned, siden det var bare små plukk du ikke likte med den. Ha en fin kveld!:)

    Liker

  3. Som mamma til jente er dette temaet noe jeg engstet meg for da hun var liten. Hva om? Jeg sliter litt når jeg leser om jenter som blir kidnappet.
    Ellers kan jeg lese om alt som er ekkelt
    Bra nyansert omtale av boka, Beathe!

    Liker

  4. Neida, metoden gjøres ikke enda, men som forfatteren sa i etterordet at det er teknisk mulig i fremtiden en gang. Ja, ikke ofte jeg leser krim og spenning og nå har det blitt to allerede denne måneden, slett ikke verst.

    Liker

  5. Neste år kommer jeg definitivt, Isabella. Nå vil jeg ikke gå glipp av det flere ganger. Det var noen småting jeg beit med merke i underveis, så les den gjerne. Ønsker deg en fin dag 🙂

    Liker

  6. Ja,det er vel alle foreldres mareritt. Har en datter selv også, og tenkte over dette før jeg leste med det gikk overraskende bra for jeg ble litt oppslukt av historien. Ønsker deg en fin dag, Marianne!

    Liker

Kommentarer er stengt.