Bokanmeldelse : Du skal lide av Frode Eie- Larsen

Forlag: Liv
Tittel: Du skal lide
Forfatter: Frode Eie Larsen
Format: Innbundet
Sideantall: 325
Utgitt: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Frode Eie Larsen er født  i 1973 og er en norsk krimforfatter. Han er utdannet Diplommarkedsfører fra NMH og har blant annet jobbet som Eventsjef for Larvik håndballklubb. Han debuterte som forfatter i 2011 med krimboken Hemmeligheten. Du skal lide er forfatterens fjerde bok.

Jeg hadde mitt aller første møte med Larsens forfatterskap i fjor når jeg leste Jordtårer, og det var en bok jeg likte veldig godt. Derfor var det med stor iver,glede og forventning jeg tok fatt på Du skal lide og jeg kan si såpass allerede nå at Larsen skuffer absolutt ikke.

Du skal lide starter med at en bombe går av på Farris bad i Larvik. Comets forlag har hatt en fest i et av lokalene og etter eksplosjonen er den største forfatteren deres, Tanber Thyve sporløst forsvunnet.
Forfatteren våkner imidlertid opp på et hotellrom i Berlin og det tikker inn en sms  hvor det står: Du skal lide. Det går ikke lang tid før alle spor etter eksplosjonen hjemme i Norge peker mot han som nå sitter i Berlin.

Tanber strakte seg bort etter mobiltelefonen. Tommelen sveipet over skjermen og vekket den til live. Klokken viste halv tolv om kvelden, lørdag 21.juni. Et døgn var passert siden forlagsfesten.
Det var et digert, svart hull. Tiden bare borte.
Telefonen var tilsynelatende fri for innhold. Billedgalleriet var tomt, ingen ubesvarte anrop, men det lå èn ny tekstmelding i innboksen. Nummeret var ukjent. Han åpnet og leste. Tre ord. Du skal lide.

Politimannen Eddi Stubb fra Larvik politistasjon blir sammen med kollegaen Kari satt på saken sammen med PST denne gangen siden det dreier seg om en bombe som er gått av, og kort tid etter eksplosjonen på Farris bad dukker det første drapsofferet opp, også denne gang peker det mot at det er den savnede forfatteren Tanber Thyge som står bak ugjerningen.

Mens politiet jobber med saken dukker det opp flere lik og etter hvert som saken rulles fremover så blandes denne saken inn med en drapssak fra tretten år tidligere, og dermed tar saken en helt ny vending.

Jeg ble ti år i dag. Bursdagen begynte med at jeg tisset på meg, det er jo en måte å starte feiringen på det også. Trygve påstår jeg gjør det for å få oppmerksomhet, men det er ikke sant. I dag tisset jeg på meg fordi jeg var redd.

Noen av kapitlene er skrevet i kursiv og her skjuler det seg etter hvert en meget tragisk historie som gjorde direkte vondt å lese om. Jeg fikk ganske tidlig mistanke til hvem dette kunne være og det viste seg at jeg fikk rett i mine antakelser.

Kjæresteparet Oskar og Jessica står til tjeneste denne gangen også, og som vi husker så er han journalist mens hun jobber med IT og kan lete frem nesten hva det skulle være av informasjon man måtte trenge.
Denne gangen er de enda mer dristig i sitt forsøk på å stille sin egen nysgjerrighet og for å bistå politiet, og da tenker jeg helst på den godeste Jessica.

En annen karakter som var med var forfatteren Hermann Drüph  og han hadde mildt sagt ikke sansen for den etterlyste forfatterkollegaen Tanber Thyge og hadde ved flere anledninger skrevet artikler for å sette både han og andre i forlagsbransjen i et dårlig lys, og mente bestemt at det var mye i bransjen som ikke var som det skulle.

Oskar våknet, og blikket falt på den oppredde plassen ved siden av ham i sengen. Jessica hadde aldri kommet og lagt seg. Løftet om at det ikke måtte bli for sent, hadde hun tydeligvis glemt. Oskar stod opp og fant kjæresten der han så henne sist – på datarommet.Denne gangen var hun ikke oppslukt av skjermen, men satt og sov. Hodet hvilte mot skrivebordsplaten – det røde håret spredd ut lik en frådende elv av lava – og den ene hånden lå beskyttende over en liten bunke med utskrifter. Antagelig nattens informasjonsfangst.

Her var det fart og spenning fra start til slutt og ikke en eneste gang virket det heseblesende. Jeg ble dratt inn i historien med det samme og de korte kapitlene samt  den hyppige skiftingen av fortellerstemmene gjorde boken veldig fort å lese. Disse skiftningene var noe forvirrende helt til å begynne og jeg måtte holde tungen rett i munnen (eller holde tungen i rett munn som jeg pleier å si), men etter et par kapitler fungerte det helt fint.

Boken er skrevet i et enkelt og flytende språk,og det var godt driv hele veien. Likte veldig godt hvordan forfatteren har bygget opp plottet på, for han venter nemlig ikke helt til slutten før han avslører hvem gjerningpersonen er, men gir oss små drypp underveis og jeg liker veldig godt å fundere på hvem det kan være og ha min egen løsning på krimgåten men selv om jeg tippet riktig denne gangen kunne jeg slett ikke være helt sikker for det var flere kandidater underveis.
Jeg følte at jeg ble litt bedre kjent med både Eddi, Oskar og Jessica  mens Kari med fordel kanskje kunne kunne fått litt mer kjøtt på beina etter hvert. Men jeg må si at jeg begynner å digge han Eddi da, ikke at jeg har lest så veldig mye krim men han virker ikke som en typisk politimann man gjerne finner i krimbøkene, og det tenker jeg kan være en god ting.
Jeg syntes forfatteren var veldig flink å nøste opp i trådene før boken ble avsluttet og det fremstod som meget troverdig for meg. Dette er en forfatter jeg håper vi kommer til å høre mye fra i fremtiden for dette var veldig bra,Larsen blir bare bedre og bedre og dette var en pageturner av en krimbok.
Anbefales!

Andre som her lest og blogget om boken
Tines blogg
Bokbloggeir
Piaskulturkrok
Ritaleser






2 kommentarer om “Bokanmeldelse : Du skal lide av Frode Eie- Larsen

  1. De som har lest alle sier at denne er den beste og det kan godt være det. Jeg har ikke lest de to første enda, men de er på listen, litt kjekt å få med seg hvordan det begynte.

    Liker

Kommentarer er stengt.