Forlag: Gyldendal
Original tittel: Dear life
Norsk tittel: Bare livet
Forfatter: Alice Munro
Oversetter: Aase Gjerdrum
Format: Innbundet
Sideantall: 330
Utgitt: 2013
Utfordring:100 bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Alice Munro er født i 1931 og er en Canadisk forfatter. Hun har studert Engelsk og journalistikk ved University of Western Ontario. Hun har skrevet en hel rekke novellesamlinger. Høsten 2013 mottok hun Nobelsprisen i litteratur.

Denne novellesamlingen leste jeg i november i fjor og da var det kanskje på høy tid å skrive en liten omtale, eller det vil si, det aller meste av omtalen var allerede skrevet for jeg skriver alltid noen ord etter hver novelle når jeg leser slike samlinger. Det var bare noen få ting som gjenstod men likevel så har det tatt meg nesten fire måneder å gjøre den ferdig.

Som dere har fått med dere så vant Alice Munro Nobelsprisen i litteratur i fjor og det forstår jeg veldig godt for dette er en meget dyktig dame. Det har blitt sagt at dette er hennes siste novellesamling, noe jeg håper det ikke er, i så fall så er jeg veldig glad for at jeg ikke har lest alt hun har skrevet enda. Dette er min tredje novellesamling av henne og hun seiler opp til å bli en av mine favorittforfattere.

Først ut i denne samlingen er Komme til Japan– Dette er novellen om forholdet mellom ekteparet Greta og Peter, sammen har de datteren Katy og vi blir vitne til en togreise Greta og datteren gjør. Greta og Peter virker utad som et perfekt par, men samtidig kan det virke som Peter ønsker seg litt bort.-Denne novellen likte jeg godt.
Deretter er det Amundsen som står for tur-Her treffer vi den unge lærerinnen Vivien Hyde som har tatt seg en jobb i den lille byen Amundsen hvor hun skal være lærer for barn med tuberkulose, noen av barna er så syke at de ikke kan lære noe i det hele tatt. Barna bor på et sanatorium og den unge lærerinnen har et rom der.Ganske snart innleder hun et forhold til legen.- Dette var en de novellene som jeg likte aller best i samlingen.
Bort fra Maverley– er en fortelling med mange ulike vinkler og historien som rulles opp ble en helt annen enn det jeg hadde ventet meg etter å ha lest de første sidene av novellen. Den innleder med at Morgan Holly, sjefen for den lille byens kino ble oppgitt over at jenta som satt i billettluken gav beskjed om at hun skulle slutte fordi hun var gravid. Han var av den sorten som mislikte forandringer og at folk i det hele tatt hadde et privatliv.Hun hadde imidlertid en stedfortreder i tankene,en jente som bodde i samme gate som henne. Leah, var en sjenert men flink jente, noe som passet Holly midt i blinken. Faren kom og hentet henne hver eneste kveld, men i helgene var det politimannen Ray Elliott som kjørte henne hjem. Ray`s kone Isabel var syk og han måtte ta seg av henne på dagtid, derfor jobbet han kun om natten. På grunn av hennes helse så har de aldri kunne få barn og det har vært et savn. Leah blir etterhvert gift med prestens sønn og får to barn med ham. – Novellen tar for seg fire høyst ulike ekteskap og tema som svik,svangerskap,utroskap blir tatt opp. Komplekse forhold og samspillet mellom mennesker er forfatteren  meget god til å formidle, og innimellom er det slik at en trenger å lese fortellingene flere ganger for å få tak i hva forfatteren forteller oss, i hvert fall må jeg det.
Grus– er en meget trist novelle om en mor med to barn som bryter ut av et trygt ekteskap for å søke lykken andre steder. Datteren prøver å få morens oppmerksomhet men hun er så opptatt med den nye kjæresten sin og en kveld får dette katastrofale følger.
En lun havn – Handlingen her foregår på syttitallet og fortellerstemmen er en ung jente som er bosatt hos en onkel og tante mens foreldrene hennes er i Ghana  for å jobbe som lærere. Onkelen er en anerkjent lege og utad er de populær og respektert av samfunnet. På hjemmebane er det tydelig at tanten er en meget underdanig kvinne som  har som sin hovedoppgave å gjøre mannen fornøyd.  Jeg har lyst til å dele en liten smakebit med dere fra akkurat denne novellen.

Det var trolig da tanten min grep gaffelen og begynte å spise. Hun hadde vel villet vente til småkjeklingen var over. Det kan ha vært hennes vane,mer enn av uro over min likefremme tale. Hun var vant til å holde tett helt til hun var sikker på at onkelen min hadde sagt alt han ønsket å si. Selv når jeg snakket rett til henne, ventet hun, kikket bort på ham for å se om han ville påta seg å svare.

Stolthet – Handler om en jente som kalles Oneida, men heter egentlig Ida.Novellens – jeg person blir venner med Ida etter at foreldrene hennes døde. – Denne novellen fikk jeg av en eller annen grunn ikke helt tak i, mulig jeg skulle ha lest denne flere ganger, men det får bli ved en senere anledning.
I novellen Corrie møter vi den 26 år gamle poliorammede Corrie som fremdeles bor hjemme hos faren. Når faren som eier en skofabrikk leier inn kirkearkitekten Howard Richie for et oppdrag innleder snart Corrie og Howard et forhold, til tross for at Howard er gift og har barn. Når faren til Corrie blir alvorlig syk ansetter hun en Lillia til å hjelpe seg i huset, og når faren hennes dør avslutter hun arbeidsforholdet med henne. Dette er noe som ikke faller i god jord hos Lillian og hun klekker ut en liten hevn, som kanskje ikke gikk helt etter planen.- Denne novellen måtte jeg lese to ganger for å få med meg de små hintene underveis og jeg likte fortellingen enda bedre andre gangen jeg leste den.
Tog – Her treffer vi Jackson som hopper av et tog på vei hjem fra krigen og han kommer til en gård hvor han møter Belle som er ti, femten år eldre enn han. I bytte mot litt mat gjør han noen reparasjoner på gården. Han blir værende på gården i flere år. – Dette var ikke en novelle som falt helt i smak hos meg.
Sjøgløtt -I denne novellen treffer vi  Nancy, en kvinne som kommer til legen for å fornye resepten sin bare for å oppdage at legen ikke er der. Hun blir sendt til en spesialist i en annen småby og når hun kommer dit strever hun med å finne frem. – Her får vi små frekvenser hele tiden som om denne fortellingen er noe noen ser tilbake på, og skjer ikke akkurat nå. Denne novellen likte jeg veldig godt.
I Dolly – møter vi et gammelt ektepar på henholdsvis 83 og 71 år som planlegger å ta selvmord sammen fordi de ikke lenger har noe å se frem til eller oppleve. Etter en uenighet om hvorvidt de skulle legge igjen et avskjedsbrev eller ikke blir imidlertid planene lagt på is inntil videre. Franklin er en poet og en foreleser som ser på seg selv som en hestetrener, hun er en pensjonert matematikklærer. Flere måneder senere dukker det opp en gammel dame på døren, hun kaller seg for Gwen og selger kosmetikk.- Dette var en sterk novelle og litt mystisk, men ikke min favoritt i samlingen.

De fire siste fortellingene i denne samlingen har Munro hentet ting fra sin egen barndom og disse fortellingene er en blanding av novelle og selvbiografi. De er de mest nærgående hun har fortalt om sitt eget liv.

Øyet-Novellen starter når Alice Munro er 5 år gammel og moren får et nytt barn, moren til Alice forteller henne at hun alltid har ønsket seg en liten bror. Alice er slett ikke sikker på om dette stemmer, men hun vil gjerne tro på moren. Ikke lenge etter kommer det en lillesøster. Etter som tiden går får moren noen forestillinger om Alice som er langt unna den oppfatningen Alice har på seg selv. – Det er tydelig at Alice ikke har noe godt forhold til moren. Jeg har lyst til å gi dere en smakebit fra denne historien.

Inntil den første babyens ankomst hadde det aldri falt meg inn å syntes noe annet enn det mor sa at jeg syntes. Og inntil da var hele huset fylt av mor, skrittene, stemmen, duften av pudder og samtidig noe illevarslende som hang i alle rommene, selv når hun ikke var tilstede.

Natt– Her forteller forfatteren om en den gangen hun som liten måtte på sykehuset og fjerne blindtarmen, det viser seg at de måtte fjerne en svulst også.  Etter operasjonen slet hun med søvnen i lang tid, og i en periode fikk hun gå å legge seg når hun ville. Men denne friheten ble slett ingen befrielse for Alice,snarere tvert om. – Dette var en novelle som jeg likte veldig godt.

 Stemmer– Dette er en novelle eller historie som består mye av forholdet mellom Alice og moren.Moren til Alice var ikke fornøyd med sin posisjon i samfunnet og higet etter å fremstå litt bedre enn det hun faktisk var  En dag når Alice var ti år fikk hun være med sin mor på en dansetilstelning, hvor hun får se en prostituert for alle første gang, at hun var prostituert visste ikke Alice før etterpå, men hun ante noe av måten alle snakket til henne på. -Dette var vel den historien i samlingen jeg likte aller minst, det kan godt være at jeg ikke fikk helt taket på den.
Den aller siste fortellingen  er tittelnovellen Bare livet– og her ser Munro tilbake på sin egen barndom og beskriver stedet hvor de bodde, hun forteller om farens sølvrev- og minkfarm hvor hun vokste opp. Etter krigen ble moren rammet av Parkinsons og når moren døde reiste ikke Alice hjem til begravelsen.- Denne fortellingen anbefales.

Om dette er den aller siste novellesamlingen forfatteren kommer til å skrive så er jeg veldig glad for at jeg ikke har lest alt av henne enda for da vet jeg at jeg kommer til å ha flere herlige, men også tildels krevende lesestunder foran meg. Jeg legger ikke skjul på at det kan være krevende å lese novellene til Munro for de er absolutt ikke lettleste. Men de er meget velskrevne og jeg liker utfordringen med å prøve å tolke det hun prøver å fortelle oss. Det er mange triste og såre noveller, og de fleste karakterene kommer innunder huden på en. Hun er et unikt talent og en kunstner med ord, da tar jeg sikkert ikke munnen for full en gang.
Anbefales varmt!