Bokanmeldelse : Evig Søndag av Linneà Myhre

Forlag: Tiden
Tittel:Evig Søndag
Forfatter:Linneà Myhre
Sideantall:193
Format:Innbundet
Utgitt:2012
Utfordring:100 bøker på 1 år

Kilde: Leseeksemplar

Litt om forfatteren

Linneà Myhre er født i 1990, i Molde.
Hun startet bloggen «Alt du vet er feil» i 2009, og i 2011 ble hun kåret til årets beste blogger  av både Vixen blog awards og Costume awards. «La Linneà leve» som gikk på nrk p3s nett fikk i 2012 prisen for beste nett-tv serie.

Litt om boken

Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller? «Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette ? og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»

EN STERK OG SÅR FORTELLING AV LINNEÀ MYHRE

  Dette er mitt første møte med denne unge kvinnen som sliter med  psykiske lidelser men som tør å skrive ærlig og åpent om det. Bloggen hennes Alt du vet er feil hadde jeg ikke hørt om før jeg ble klar over boken som skulle komme ut, men nå har jeg besøkt den flere ganger. I boken sin forteller Linneà helt usminket om sin hverdag akkurat slik den er, og det er trist lesing. Trist at unge mennesker skal plages med spiseforstyrrelser og depresjoner på denne måten. Vi følger Linneà gjennom et år og i løpet av denne tiden oppsøker hun psykriateren Finn for å få hjelp med probleme sine.
I stedet blir jeg nødt til å våkne til mine egne hender som stryker mekanisk mot ribbena. De har gjort det hver eneste morgen i årevis, det er ikke noe jeg kan styre eller gjøre noe med, det må bare være slik. Det tomme blikket mitt er i mellomtiden festet i det like tomme og hvite soveromstaket. Det er egentlig et ganske fin soveromstak jeg har, med en stor,hvit rosett i midten,der det igjen er festet en ledning med en skjev lyspære i. Jeg spør meg selv om jeg trenger en lampeskjerm til lyspæren, men jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker på det nå igjen. Jeg kommer aldri til å gjøre noe med det, enda jeg har tenkt at jeg behøver en lampeskjerm hver eneste gang jeg har våknet i dette rommet. Jeg har våknet i dette rommet i snart to år.

 

Til tross for at boken bare har snaut 200 sider så har jeg brukt noen dager på å lese denne, fordi det er litt som skal fordøyes underveis for det er ikke til å stikke under en stol at det er tøft å lese, men samtidig er det viktig å få lest denne historien. For det er dessverre slik at det er mange unge mennesker som sliter med disse problemene hver eneste dag og for dem er det nok viktig å lese at de ikke er alene og for oss andre som er heldig og ikke har disse problemene er det viktig å lese for og prøve å forstå.

-God morgen, frøken. Artig å se deg her, du skal vel egentlig ikke jobbe i dag.
-Nei, kanskje ikke, sa jeg, før jeg reiste meg og gikk.

Det hadde naturlig nok vært en fordel å bli varslet i forkant, men hva kan en gjøre, tenkte jeg og stirret utover parkeringsplassen.Den var tom. Klokken var 12:38, og jeg hadde nok en gang fri. Menneskene ute i  gatene hadde drukket siden klokken 8:00og var allerede fulle. Litt av en tradisjon tenkte jeg og ristet på hodet, før jeg gikk hjem, tok 3 sovepiller og la meg for å sove. Jeg så ingen korps den dagen.

Linneà har skrevet en meget sterk og overbevisende roman om hvordan det er å leve med disse lidelsene og til tross for at dette er en bok med alvorlige tema så skinner humoren hennes av og til litt  i gjennom. Jeg likte måten hun skrev på og jeg håper vi hører mer fra henne i fremtiden selv om hun nå har sluttet å blogge, for denne jenten kan kunsten med å skrive. Håper selvfølgelig at hun  og andre med disse lidelsene blir friske igjen. Om det skulle være en liten ting jeg stusset  litt over i likhet med Julie (les hennes omtalen av boken her ) så syntes jeg også at boken faset litt ut på slutten. Enkelte bøker blir feil for meg å sette terningkast på men om jeg skulle gjort det her  hadde det blitt en sterk 5èr på denne.
Dette er en bok jeg anbefaler dere til å lese.

 

 

 

 

 

10 kommentarer om “Bokanmeldelse : Evig Søndag av Linneà Myhre”

  1. Flott omtale, Beathe. Dette er en bok som jeg ser frem til å lese (snart, for nå er den trykt opp i nytt opplag!). Det er en viktig bok med et viktig tema, så det er strålende at så mange leser den. Jeg heier på Linnea!!

    Ønsker deg en flott helg, Beathe 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar