I Anitas sommer diktsirkel skal man lese en diktsamling som enten har sommerens letthet over seg eller handle om selve årstiden vi er inne i, ferietid eller en reise til et annet land. Samlingen kan også ha med drømmer og ambisjoner å gjøre.

I mitt forrige innlegg «reiste» jeg til latinamerika mens denne gangen har turen gått til Island og Norge.

Siste reisebrev av Gyrðir Elíasson kom ut på Island i 2016 og poeten har fått mange priser for sitt arbeide. Han regnes som en av de fremste dikterne i sin generasjon her i Norden.
Som tittelen indikerer så kan samlingen handle om den aller siste reisen, den vi alle må ta en eller annen gang, men den handler også om reiser vi tar før den tid. Her er det mye natur, og dyreliv, og det er for det meste ganske så rolige dikt, men også noen av det noe «røffere» slaget. Jeg skal gi dere noen smakebiter fra samlingen som inneholder i alt 78 dikt.

Rasteplass

Eg kom til Sodavatnet om kvelden
og telta. På strendene stod
småe skur til fuglekikking og
der dreiv folk kika på fugl som sveiv
over den luftbobledekte vass-
flata. Eg var tyrst,
men der stod eit skilt om at
det ikkje lenger måtte drikkast
av vatnet, av di det var
i ein nasjonalpark. Eg har
sjeldan stirt så stivt
på vatn som den kvelden,
utanfor teltfliken

Det neste diktet jeg skal dele en smakebit fra er et av de diktene i samlingen jeg likte aller best, og jeg deler de tre første versene i diktet.

Det kjem dagar

Eg samlar på dagar.
Dei gode legg eg i
ein vekstbenk, og dei
vonde i ei kompostkasse
(som eg har snikra
sjølv) og vonar
at noko godt
veks opp or
dei til slutt.

Eg kjenner folk
som samlar på netter
også, men eg har late
det vera,ein
må avgrense
samlinga,blir det sagt.

Elles liknar det å
samle på netter
å samle på uframkalla
film. Helst laut det
vera vòkenetter som
kom på tale, men dei
er alle or fokus.

…(…)…

Jeg vil dele et sitat til med dere og det heter reisebrev.

Reisebrev

Eg skriv dette brevet til deg
her frå rasteplassen,
dette er det siste reisebrevet.
Alle rutene sveiva ned,
det er varmt, og eg legg skriveblokka
mot rattet medan eg skriv. Rett
attmed her er ei postkasse, skakk og
skrøpeleg, men likevel ei postkasse.
Fivreldhåven ligg i baksetet,
eg har nesten ikkje brukt
han. Det er liksom ikkje
fleire fivreld att
i verda-

Dette var en samling fine og ganske så tilgjengelige dikt, sånn ish i hvert fall. Ikke alle diktene rørte meg like mye, det gjør heller ingenting da det er helthetsinntrykket jeg tenker teller mest. Likte at flere av diktene kunne tolkes på ulike måter, mens noen var på en reise så var noen på vei mot sin aller siste reise.

Tittel: Siste reisebrev-Forfatter:Gyrðir Elíasson-Gjendikter: Oskar Vistdal-Format:E-bok-Sideantall:100-Utgitt:2020-Forlag: Nordsjøforlaget-Kilde: Lånt på Bookbites

Månelandinga av Guro Hoftun er forfatterens aller første diktsamling. Hoftun er journalist og har skrevet flere romaner og sakprosabøker. Litt av et sammentreff at akkurat da hun skulle ferdigstille denne diktsamlingen kom ekstremværet Hans og flommet over campingplassen hun bodde på, og da er det kanskje ikke så rart at hun begynner og slutter samlingen med nettopp flommen Hans fra august 2023. Samlingen er inndelt i kapitler som Flommen,Moren Faren Jeg,Månen,Stølen,Uro,Bror,Far dør,Tida og som tittelen tilsier så handler samlingen også ørlite om månelandingen i 1969.

Den handler om en familie som driver en gård og hvor faren i huset plutselig bestemmer seg for å kvitte seg med alle dyrene og gårdsdriften for å lage til en campingplass i stedet.

FLOMMEN

Brua far murte
har flenger og hull
vannet sliter i findamentet
mor tør ikke gå over

Tusen tidligere
myrer fanger ikke
regnet fra det
oppvarma havet
de pustende menneskene
dirrende skyer
breer som smelter
Samler,holder
men slipper
taket

….(….)…
Vannet ruller
en stein
løsner ei ur
dytter et tre
lager et ras
av grus og leire
presser en kant mot
mosegrodd steingjerde
bygd av forfedre
skyver markjordbær mot
kynga med brungebærbusker
modne bær fylt av
hvite larver
som blir med skredet

Bekken
medtørre
elvesteiner
svelger myrer
tjern
fjellvann
oppsamla regn
graver ut
og brøyter
seg fram
knekker av
og mister
bekkens form
følger ikke lenger
elveleia
gjennom tusen år

Jeg fikk en litt nostalgisk følelse når jeg leste disse diktene for de minnet meg litt på sommerferiene vi hadde hos min farmor på 70-tallet. Diktene handler om oppveksten til jeg-personen og broren, og at det var hardt arbeid å drive gården og senere campinplassen. Det neste diktet er fra våren 1969.

Hun graver
gress og røtter
tømmer jorda
bærer grus
løfter tunge sekker
blander betong
i store bøtter
valser en konkret sti
gjennom hagen

Det er fortellende dikt og man ser tydelig de røde trådene som forbinder sammen de mange og lange diktene. Det handler mye om de nære tingene livet består av, med innslag av politikk og den historiske hendelsen som fant sted 20 juli i 1969. Et lite skritt for / menneskeheten/ et stort sprang for far min.

Turistene kommer
med telt som lukter
fukt fra fjorårets sommer
Combicamper brettes ut
av oransje hengere
Familier med bord og stoler
drikker solo fra glassflasker
og legger fra seg historier
jeg samler og forteller skrøner
om de som dro
synger viser
om alle som skal komme
tar penger for showet
her er alt business

Jeg likte veldig godt diktene under kapittelet som heter Stølen, det var noe sommerlig over det selv om det også skildret hardt arbeid for budeien som var der. Jeg tar ikke sitat med derifra for jeg vil gjerne dele et lite sitat av et dikt jeg-ets far skrev i stedet. Var ikke du / ville noe i verden mangle /en skjønnhet/ en blå blomst.

Dette var en veldig fin samling dikt full av mye nostalgi. Den skildrer familieliv, oppvekst og hardt arbeid, og den har sine triste stunder også, slik livet er innimellom. Det er mye naturskildringer og kanskje et stikk til politikerne våre angående klimautfordringene. Jeg forstår vel ikke helt valget om å endre en gård med dyr om til campingplass men sånn ble det. Diktene er tilgjengelige og til tider noen sterke skildringer. En diktsamling jeg gjerne anbefaler videre.

Tittel:Månelandinga-Forfatter:Guro Hoftun-Format:E-bok-Sideantall:87-Forlag:Cappelen Damm-Utgitt:2024-Kilde:Lånt på Bookbites

Sommeren,2000 av Unnveig Aas er etter det jeg kan se forfatterens fjerde diktsamling og den første jeg leser av henne. Samlingen valgte jeg ene og alene på grunn av tittelen som passet utmerket til «oppgaven»,det ble ikke en innertier med innholdet men det skal jeg komme tilbake til for først skal jeg si noe om hva denne handler om.

Samlingen handler om en jeg-person som viser seg å ha samme navn som forfatteren,om dette er basert på forfatterens egne erfaringer vet jeg ikke men det kan jo godt tenkes gitt navnevalget.

Handlingen går for seg rundt årtusenskiftet og moren i huset har forlatt familien, så mye handler om hvordan denne jeg-personen takler situasjonen og det første sitatet jeg har tatt med er det andre diktet i boken.

en mor
er forsatt en mor
etter at hun har forlatt
barna sine

Enkelt dikt som sier mye og gjennom første del av samlingen var gjerne siste setning i et dikt, hint til dette med at moren hadde forlatt dem, et lite stikk kanskje?
Det gir diktene en sårhet som jeg syntes var fin. Jeg skal gi et eksempel.

du må huske å kle på deg så du ikke fryser
men heller ikke bli for varm
husk sykkelhjelm
refleksvest
spis grønnsakene dine
vitaminpillene
jeg drar så fort du trenger meg

Selv om diktene handler om tiden før og etter bruddet mellom foreldrene,samt hennes utvikling og situasjoner hvor det ofte er greit for en jente å ha en kvinne rundt seg, så er det flere av diktene som gir leseren fine sommerbilder. Slik som diktet under her.

Sommeren er grønn
og rød
og blå
som sjøen og havet
og stikkende mygg
og solkrem i øynene
og saltvann og pissemaur
og brennenesle og evig
som bilturen hjem
som å bli voksen
som å få lov til
neglelakk på tærne
striper i håret
en familie
et ekteskap

Diktet under her var et av de fineste i samlingen.

vi hadde de fineste tulipanene i blomsterbedet
ved sida av vokste ugresset
meldestokk og høymole
vanskelig å rykke opp med rota
akkurat som en familie.

Dette var slett ingen dårlig bok selv om det ikke ble en innertier for meg denne gangen. Noen hadde disse små setningene som gjorde inntrykk, eller gav meg fine sommerbilder på netthinnen, men det var ikke nok til å rette opp helthetsinntrykket,dessverre.

Tittel:Sommeren 2000-Forfatter: Unnveig Aas-Format:E-bok-sideantall:88-Utgitt:2023-Forlag:Flamme-Kilde: Lånt på Bookbites

HILSEN BEATHE