Original tittel: Samaan virtaan-Putinin sota naisia vastaan -Norsk tittel: Putins krig mot kvinner-Forfatter: Sofi Oksanen-Oversetter:Turid farbregd-Format: Innbundet-Sideantall:240-Utgitt:2023-Min utgave: 2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Kagge forlag

RYSTENDE OM KVINNER OG KRIG

Finsk-estiske Sofi Oksanen er en forfatter jeg trodde jeg hadde lest en del av men det viser seg at jeg kun har lest Hundeparken av henne fra før. Det må jeg får gjort noe med for hun skriver veldig godt og heldigvis ligger alle romanene hennes klar i bokhyllen. Sakprosaboken Putins krig mot kvinner er en lærerik bok men kanskje aller mest så er det veldig rystende lesing!

Boken er på knappe 240 sider men likevel har jeg brukt noe tid på den for det er mye som skal fordøyes underveis. De av dere som kjenner meg vet at jeg liker å notere en del underveis når jeg leser og det måtte jeg til gangs her for det var noe på nesten hver eneste side i boken jeg følte jeg måtte få med eller huske på. Mye grusomheter og en god del jeg ikke visste fra før.
Oksanen rekker over veldig mye i denne forholdsvis korte boken men det er oversiktlig og fint satt opp med kapitler som bærer titler som Seksuell vold som våpen,Fra soldater til krigsforbrytere,Homo Putinicus, Lynkurs i russisk kolonialisme og Eksportprodukt.

Det er en historie om krig og om kvinner, om kvinners rettigheter og viktigheten av å løfte frem stemmene deres. Vi er nødt til å snakke om krig og vi er nødt til å snakke om krigsforbrytelser. Tausheten kan aldri vinne. Står det på bokens bakside og Oksanen trekker aller først frem sin egen grandtante.
Oksanens grandtante ble i begynnelsen av den andre sovjetokkupasjonen i Estland tatt inn til et avhør som varte hele natten og etter dette sluttet hun helt å snakke. Hun ble aldri gift eller fikk barn, men levde resten av livet sitt sammen med moren. Selv om det aldri ble snakket om i familien skjønte Sofi ganske tidlig hva som hadde skjedd med grandtanten, og det skjer igjen nå her i Europa. At kvinner trues til taushet og blir utsatt for seksuell vold.
Voldtekt som våpen ble brukt i stor skala under Russlands fullskala invasjon i Ukraina og brukes fremdeles. Oksanen nevner flere episoder hvor hun navngir enten overgriper eller offer, og det gjør det ekstra sterkt å lese om. Et eksempel er at en russisk soldat tok seg inn i et hus og drepte eieren for deretter å voldta enken i timevis etterpå, dette mens kvinnens sønn var på rommet ved siden av.
Det er ikke bare kvinner som blir utsatt for seksuell vold, menn blir også voldtatt.

I boken får vi høre om navngitte personer som ble utsatt for seksuell vold tilbake i 2014 i Øst-Ukraina og det er deres historier som gav forfatteren idèen om å skrive romanen Hundeparken. Blant disse var en kvinne på 38 år som ble holdt fanget og torturert i 43 dager hvor det ble blant annet helt syre på kjønnsorganene hennes.
Vi hører også at soldatenes fremste proviant er sprit og at soldatenes kjærester, koner og mødre vet om forbrytelsene disse begår. Soldater får tillatelse av sine kjærester eller koner til å voldta ukrainske kvinner, så lenge de bruker kondom.

Vi hører om barn fra Ukraina som blir deportert til Russland under påskudd at det er en ferietur, og de blir hentet på skolen av maskerte menn med våpen, eller ambulanser som plukker de opp for helseundersøkelser og kjører de over grensen.
Vi hører om politikere som har som hobby å kidnappe og voldta jenter ned i 7 årsalderen, og mange av disse jentene blir drept etterpå.

Sofi Oksanen sier innledningsvis at hun våren 2023 ble invitert av Svenska Adademien til å holde et foredrag om Putins krig mot kvinner og hun bestemte seg for å utvide det til et essay om hvordan Russland har gjort kvinnehat til et sentralt verktøy for makt. Hun skriver videre at den seksuelle volden Russland utøver i Ukraina er en vesentlig faktor i det hun kaller folkemordet som er rettet mot Ukrainerne. Det er dette utvidede essayet som utgjør denne boken.

Oksanen skriver som sagt veldig godt og bruken av navngitte personer er med på å virkeliggjøre det som blir sagt. Det samme gjør de mange kildehenvisningene og notene som finnes på nesten hver eneste side,det vitner om at forfatteren har gjort en omfattende research når hun skrev denne boken.

Jeg har ikke vært innom en brøkdel av det boken handler om, det er mye grusomheter som blir beskrevet og det går kaldt nedover ryggen på meg bare jeg tenker på alle de skjebnene som blir beskrevet. De sekvensene som omhandler de historiske aspektene var veldig lærerrike og interessante å få med seg. Blant annet viser hun flere ganger til Estland og landets historie, og som viser hvordan historien dessverre ofte gjenstår seg. Det ser man også med konflikter andre steder i verden også. Men å lære om disse tenker jeg er viktig for å forstå de konfliktene som er der i dag. Det er skremmende å lese om det vanvittige kvinnehatet og kvinnesynet som råder ute i verden, og hvordan det brukes for makt.

Oksanens bok er vond lesing, jeg ble mildt sagt sjokkert av det jeg leste men selv om det er stor fare for at du får vondt langt inni hjerteroten så anbefaler jeg deg å lese den, les den for de kvinnene(og mennene) som ikke har en egen stemme. Les den av respekt for de ofrene som har blitt utsatt for overgrep så kanskje litt av skammen de bærer på blir borte.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Oppdatert 24/4 Åslaug på bloggen Min bok og maleblogg har lest og skrevet om boken, omtalen hennes kan leses her.

Forfatter

Sofi Oksanen er født i 1977 og er en finsk-estisk forfatter,dramatiker og feminist. Hun har studert litteratur ved Jyväskylä universitet og senere ved Helsingfors universitet.
Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen som på norsk fikk tittelen Stalins kyr. Hun har etter det skrevet flere romaner og et par dramastykker og essays. Hun ble som tidenes yngste forfatter tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Utrenskning i 2008. Essayboken Putins krig mot kvinner kom ut i 2024.

HILSEN BEATHE