Original tittel: In memeoriam-Norsk tittel:In memeoriam-Forfatter: Alice Winn-Oversetter: Ragnhild Eikli,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:457-Utgitt:2023-Min utgave:2024-Kilde: Reklame / leseeks tilsendt fra Gyldendal forlag

IMPONERENDE OM KJÆRLIGHET & BRUTALITET I FØRSTE VERDENSKRIG

Jeg har lest få romaner med handling fra første verdenskrig men i løpet av det siste halve året har jeg kommet over to fantastiske romaner med handling fra denne perioden, i høst leste jeg Verden og alt den rommer av Aleksandar Hemon og nå denne av Alice Winn. Begge handler også om forbudt kjærlighet mellom to av samme kjønn. Dette er to vidt forskjellige bøker selv om grunntemaene er de samme og begge anbefales sterkt om du ikke har lest dem.

Amerikanske Alice Winn er oppvokst i Paris og har gått på kostskole i England og da er det kanskje ikke så rart at hun har valgt unge og rike engelske gutter fra kostskolen Preshute på den engelske landsbygden som de to hovedpersonene i debutromanen sin. Kameratene Henry Gaunt og Sidney Ellwood er ikke mer enn rundt 16 år gamle når de bestemmer seg for å verve seg. Gaunt verver seg først, han er halvt tysk og familien trues og blir beskyldt for å være tyske spioner så for å redde familiens ære melder han seg til tjeneste. Etter en stund reiser Ellwood etter for han savner kameraten sin sånn. De to kameratene er uatskillelige og forteller hverandre alt, bortsett fra å fortelle hverandre at de elsker hverandre. Det er en hemmelighet de begge går og bærer på.

Vi skriver perioden 1914-1918 og man kunne ikke snakke høyt om at man elsket en av det samme kjønn, likevel var det mange av de unge soldatene som koste seg sammen når sjansen bød seg, og det gikk fint så lenge man ikke pratet høyt om det. Dette gjaldt også for Gaunt og Ellwood som begge hadde seg på hver sin kant. Ellwood var innstilt på å gifte seg med Maud, Gaunts søster, når krigen var over, for bare på den måten kunne han være nær sin elskede.

Nå er dette en historisk roman om en brutal krig hvor ufattelig mange unge liv gikk tapt og vi blir naturlig nok med både Gaunt og Ellwood til skyttergravene og deres kamp for overlevelse. Gitt at de begge kom fra veldig rike familier steg de fort i gradene, og begge fikk ganske snart rollen som kaptein. På kostskolen de gikk på ble det gitt ut en skoleavis, The Preshutian og i den stod det liste over hvem som hadde omkommet og hvem som var skadet. Disse notisene er det en del av gjennom hele boken, og ble viktige for karakterene våre for å holde styr på hva som skjedde med venner og kjente som var ved en annen front.

Jeg kan ikke skrive om denne boken uten å ta med de herlige brevene Gaunt og Ellwood sendte til hverandre, og et kapittel i boken er viet disse. Ellwood er poet og skriver en masse dikt som han sender til sin elskede. Han er helt besatt av den engelske lyrikeren Alfred Tennyson, viktoriatidens mest anerkjente poet. Det er for eksempel han som skrev, Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket i det hele. Og gjennom hele romanen siterer Ellwood idolet sitt. En annen bok som ofte blir nevnt er Adam Bede av George Eliot som soldatene får tilsendt mange eksemplarer av gjennom krigen.

Alice Winn har gjort en utrolig god jobb når hun skapte karakterene sine, og kanskje særlig gjelder det hovedpersonene som begge er helt herlige gutter som naturlig nok blir veldig påvirket av krigen de deltar i, både fysisk og psykisk. De er vidt forskjellige som personer for der hvor Gaunt har et mer sosialistisk syn, leser Bertrand Russel og elsker gresk mytolgi, er Ellwood nasjonalistisk, tilber det engelske imperiet og romantiserer krigen nesten på samme måte som han elsker den romantiske poesien. Det er fint som leser å overvære diskusjonene deres.

In Memoriam er en velskrevet og sammensatt historisk roman og det virker ikke som Winn har overlatt noe som helst til tilfeldighetene. Man får nydelige sekvenser med de to guttene, henvisning til flere forfattere og bøker, men også grusomme scener fra skyttergravene hvor man får se kroppsdeler revet av og innvoller som tyter ut. En annen sekvens som berørte meg veldig var der hvor enkelte av soldatene hadde som oppgave å skrive brev til pårørende av falne soldater, det må ha vært tøft å gjøre.
Winn lar oss lesere få et innblikk i hvordan staten enkelte ganger nærmest manipulerte de unge guttene til å verve seg, bli villige til å ofre livet sitt for fedrelandet. I en krig de ville vinne innen kort tid men som varte i fire år. «Den hvite fjær» var en britisk organisasjon bestående av kvinner som delte ut hvite fjær til gutter de mente kunne delta i krigen i håp om at disse skulle bli så skamfull om de ikke vervet seg for fjæren var et symbol på feighet. Dette ble sett på som ganske kontroversielt selv den gangen for hvite fjær ble også gitt til soldater som hadde skadet seg i krigen.

For en fantastisk debutroman dette var! Alice Winn skriver som hun aldri skulle gjort annet og det er ikke det minste rart at denne boken har fått flere priser allerede for dette er aldeles utmerket. Nå er hun jo manusforfatter og er ikke fremmed for skriving sånn sett men jeg vil likevel tro at det er noe annerledes å skrive en roman kontra et manus for tv. Hun har et meget godt språk som passer fint til perioden handlingen er lagt og hun får tydelig frem de forskjellene det er på de soldatene som kommer fra rike familier og de fra arbeiderklassen.

Jeg syntes også det er godt gjort av henne som heterofil kvinne og sette seg inn i de følelsene de unge guttene har for hverandre og forholdet dem i mellom. Det samme med den umodenheten som fantes blant de unge guttene som overhodet ikke skulle deltatt i en krig i det hele tatt. Nå skal jeg ikke påstå at det er grunnen for at mange menneskeliv gikk tapt under denne krigen, men det er kanskje ikke utenkelig at det ble tatt unødige sjanser underveis fordi de rett og slett ikke alltid forstod konsekvensene av det som ble gjort, og at situasjoner ikke alltid ble lest «riktig». Det var bare en tanke jeg hadde underveis i lesingen.

Denne nydelige romanen rommer veldig mye og mer enn det jeg har tatt med i denne omtalen. Jeg har brukt veldig lang tid på denne boken, rett og slett fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt.
Alice Winn er en formidabel forfatter som jeg håper skriver mange bøker i fremtiden. Filmrettighetene til boken er solgt og jeg krysser både fingre og tær for at den blir filmatisert for det hadde vært nydelig å se den vakre kjærlighetshistorien mellom Gaunt og Ellwood på lerretet.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Alice Winn er født i 1992 og er en amerikansk forfatter og manusforfatter. Hun er oppvokst i Paris og fikk utdannelse gjennom ulike britiske internatskoler, hun har i tillegg en grad i engelsk litteratur fra universitetet i Oxford. Hun debuterte som forfatter i 2023 med romanen In Memoriam som hun allerede har vunnet flere priser for, blant annet Waterstones Debut Fiction Prize. Boken ble i tillegg kåret til Waterstones Novel of the Year 2023.

HILSEN BEATHE