Original tittel:Good morning,midnight-Norsk tittel: God morgon,midnatt-Forfatter: Jean Rhys-Oversetter: Grethe Fatima Syèd-Format:Innbundet-Sideantall:228-Utgitt: 1939-Min utgave:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra SolumBokvennen

SÅRT OM MENNESKELIG LIDELSE

Jean Rhys var kanskje aller mest kjent for romanen Wide Sargasso Sea, som er en slags «oppfølger» til Charlotte Brontës roman Jane Eyre, men Rhys skrev i sin tid mange romaner, blant annet de fire første romanene hun skrev i mellomkrigstiden og hvor dette er den siste av dem. God morgon,midnatt er oppkalt etter et dikt av Emily Dickinson og idet jeg skulle til å begynne på dette innlegget dumpet en diktbok ned i postkassen min av nettopp Emily Dickinson, og diktet var å finne i boken. De fire mellomkrigsromanene (Quartet(Postures),After leaving Mr. Mackenzie, Voyage in the dark,Good morning,midnight) handler om relativt unge og ensomme kvinner som alle lever sine liv svevende inn og ut i ytterkant av bohemaktige og mer eller mindre kunstneriske miljø. Og etter å ha lest denne så håper jeg at de foregående romanene også blir oversatt til norsk for dette var veldig, veldig bra.

I denne romanen møter vi den middelaldrende kvinnen Sasha Jansen som tar en pause fra livet i London for å reise tilbake til Paris hvor hun en gang bodde. Men det er slett ikke for å minnes gode tider for reisen til Paris er bare begynnelsen på en heller selvdestruktiv reise denne romanen egentlig er, og standarden blir satt allerede i den første linjen av romanen:«Akkurat som i gamle dager,» seier rommet. «Ja?Nei?» Hvor rommet rett og slett snakker til henne. Det er mange eksempler som dette gjennom hele boken og det forteller mye om hovedpersonen vår, hvor utrolig ensom hun er. Hvor såret og skadet hun er.
I Paris vandrer hun gatelangs og besøker kafèer og barer, går inn i en hattebutikk for å prøve hatter, går til frisøren og ande trivielle ting. Hun drikke en hel del for å dempe den smerten hun bærer på og hun har problemer med å stole på folk, på menn. Hun har fått hjertet sitt knust og sliter på grunn av dette, men jeg mistenker at hun også sliter med selve livet.
Og hele tiden snakker tingene til henne eller hun har en indre dialog med seg selv,kanskje alle helst det siste.
Sasha er fremdeles ung nok til å bli lagt merke til, hun kler seg som hun skulle vært veldig rik og unge menn gir henne ofte oppmerksomhet. Men sannheten er at hun reiste til Paris med lånte penger. I nåtiden treffer hun en rekke menn og hun forhandler seg frem til både nærhet og avstand til disse. Hun er ensom men er samtidig redd for kjærligheten.
Der hun vandrer gatelangs minnes hun hvordan livet hennes var før, om jobber hun har mistet og et ekteskap som ikke fungerte.

For en nydelig roman dette var! Når det er sagt så var det slett ingen enkel roman å lese for den er tøff rent temamessig og er skrevet i en stream of consciousness stil. Men jeg elsker bøker hvor det ikke foregår så veldig mye på det ytre plan men hvor vi heller blir tatt med inn i det mer indre livet. Og denne gangen får vi et solid innblikk i et veldig plaget sinn. Og jeg må si at jeg ble veldig imponert av Rhys evne til å formidle tema som ensomhet og likegyldighet på en slik ærlig og brutal måte som det er gjort her. Det sies at de fire mellomkrigsomanene er delvis selvbiografiske, det kan jeg ikke uttale meg om siden jeg har lite kjennskap til henne fra før og dette er mitt første møte med forfatterskapet. Jeg tenker at det heller ikke spiller noen rolle.

Som lesere får vi ikke vite alt med det samme men gjennom møtene hennes med de ulike mennene og ikke minst tilbakeblikkene som finnes gjennom hele romanen får vi Sashas historie og det er ikke lystig lesing akkurat. Vi har hørt om plagede kvinner før men det som er annerledes her etter min mening er at forfatteren aldri fremstiller hovedpersonen som selvmedlidende.
Det er heller ikke alltid like lett å vite om ting foregår i drømme eller om de er faktiske minner, det som er (nesten) helt sikkert er at det aller meste foregår i hodet til Sasha og hun er i en konstant dialog med seg selv. Og nettopp det forteller mye om hvilken tilstand Sasha befinner seg i. Det er trist og medrivende lesing men samtidig så nydelig skrevet, og denne romanen er et utmerket eksempel på at de beste romanene er ofte de som man må streve litt for å komme seg gjennom. Man får definitivt lønn for strevet.
Romanen er oversatt til et nydelig nynorsk språk ført i pennen av Grethe Fatime Syèd og jeg krysse fingrene for at de andre mellomkrigsromanene blir oversatt for jeg vil ha mer. I mellomtiden skal jeg se om jeg kan få tak i den norske utgaven av Wide Sargasso Sea for den har jeg nemlig ikke lest ennå og siden dette ble et veldig godt første møte med forfatterskapet til Rhys så frister det selvsagt å lese mer fra denne kanten.

 Jeg har lyst til å avslutte omtalen med diktet romanen har hentet tittelen fra.

God morgen-midnatt-
jeg kommer hjem-
Dagen ble visst lei av meg-
ikke jeg av ham-

Det var så fint i solen-
jeg skulle gjerne blitt-
men nå har morgenen fått nok-
så dag og jeg er kvitt!

Jeg får vel lov å se
når det blir rødt i øst?
Åsen får et anstrøk da-
som slipper hjertet løs-

Midnatt- du er ikke gild-
som dagen jeg vil ha-
Ta likevel en liten pike-
han slo hånden av!

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Jean Rhys (1890-1979) eller Ella Gwendolen Rees Williams som hun egentlig het var en kaibisk forfatter. Hun debuterte i 1927 med novllesamlingen The Left Bank and Other Stories og skrev etter det en rekke romaner og novellesamlinger. Hun er kanskje aller mest kjent for romanen Wide Sargasso Sea (1966) som regnes som en slags oppfølger til Charlotte Brontës Jane Eyre, skjønt tidsmessig lå den foran Brontës roman. Denne fikk hun en litteær pris for, og den er oversatt til norsk i to ulike utgaver, hvor titlene er Kreolerinnen på Thornfield Hall (1966) og Vide Sargasso (1999).

HILSEN BEATHE