Originalttittel: Maud Martha-Norsk tittel: Maud Martha-Forfatter: Gwendolyn Brooks-Oversetter:Vibeke Saugestad,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:145-Utgitt:1953-Min utgave:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

ET POETISK & NYDELIG PORTRETT

Amerikanske Gwendolyn Brooks var poet og den aller første afroamerikanske forfatteren som ble tildelt Pulitzerprisen i poesi. At Brooks var poet merkes veldig godt i denne romanen, skjønt roman og roman, den består av 34 små fortellinger eller puslespillbiter som tilsammen utgjør livet til hovedpersonen Maud Martha Brown Phillips, som i likhet med forfatteren ble født i 1917 og tilhørte en relativt fattig famile.
Romanen kom ut i 1953 men kom litt i skyggen av to andre afroamerikanske forfattere som også gav ut romaner det året, Ralph Ellison med Usynlig mann og James Baldwin med Rop det fra berget. Etter 71 år kom Brooks eneste roman ut i norsk språkdrakt og etter å ha lest den så håper jeg at poesien hennes også blir oversatt, den kunne jeg tenkt meg å stifte bekjentskap med.

Maud Martha vokste opp i mellomkrigstidens Chicago sammen med foreldrene, søsteren Helen og broren Harry,og vi følger henne gjennom barndommen på 20-tallet til ungdomstiden og senere som voksen. Maud Martha hadde ett eneste mål her i livet og det var å bli den beste utgaven av seg selv. Som helt ung hadde hun et inderlig ønske å bli beundret slik søsteren ofte ble,Helen hadde en noe lysere hudtone enn henne og det skulle Maud Martha få kjenne på ved flere anledninger gjennom oppveksten. Hun hadde også en drøm om å dra til New York, noe hun også gjorde når hun ble 18 år.

Hun treffer etter hvert Paul som hun ganske snart gifter seg med og de skaffer seg en liten hybelleilighet, i noe som i dag sikkert ville blitt kalt en studioleilighet. Paul mente at de måtte begynne i det små og da var det helt greit å dele toalett med andre familier mente han. De får en datter, Paulette.
Forskjeller på bakgrunn av hudfarge går som en rød tråd gjennom romanen og kommer veldig tydelig frem i en episode hvor datteren blir totalt oversett av en julenisse på det lokale kjøpesenteret, en hjerteskjærende scene. Også i sitt forhold til mannen som er mer honningfarget og ikke så mørk i huden som henne blir hudfargen et «issues» som innimellom preger henne. Han på sin side er veldig opptatt av å passe inn i de «rette» kretser, heller enn å føle på hatet.
Når Maud Martha tar seg jobb som hushjelp får hun nedlatende kommentarer fra husfruen, men også hennes egen mor kommer med nedlatende kommentarer når hun kom på besøk mot slutten av boken.
Maud Martha kjenner veldig på dette hatet på bakgrunn av hudfargen men som oftest tier hun selv om hun innerst inne er rasende. Som for eksempel når en ekspeditrise i en skjønnhetssalong presterer å si at hun «står på som en nigger for luselønn». Der hvor Maud Martha som liten var veldig vàr ovenfor de ulike hudtonene i omgangskretsen blir hun som voksen mer fokusert på den enorme forskjellsbehandlingen som finnes.

For en nydelig liten roman dette var! Det er en stund siden jeg leste en roman om rasisme og dessverre så er mange av de tingene Maud Martha og andre karakterer opplevde, ting som kunne skjedd i dagens samfunn også. På mange måter har vi ikke kommet særlig langt. Nå strekker denne romanen seg lenger enn å handle kun om rasisme for den handler like mye om livet generelt sett gjennom øynene til en person av en lavere sosial klasse. Samtidig øyner jeg et håp om en bedre fremtid for karakterene i boken, når Maud Marthas bror Harry kommer helskinnet hjem fra andre verdenskrig og hun oppdager at hun er gravid med sitt andre barn.

Gwendolyn Brooks skriver som sagt veldig poetisk og teksten minner enkelte ganger om prosadikt. Hun skriver veldig billedlig om det som skjer så det er ingen problemer å se hendelsene for seg. Og selv om Brooks i sin roman retter skarpe blikk mot hverdagsrasisme skulle jeg nesten ønske at Maud Martha også kunne bite noe mer fra seg, både når det gjelder forskjellsbehandling men også i relasjoner til andre mennesker. Men hun er en sindig dame, det skal hun ha, den godeste Maud Martha.
Forfatteren nevnte i et intervju at hun har hentet ting fra sitt eget liv for å lage denne fortellingen og hun har flere likhetstrekk med hovedpersonen sin, samtidig har hun trukket fra og lagt til ting, så hva som er basert på egne erfaringer og ikke er nærmest umulig å si. Jeg tenker at det ikke spiller noen rolle heller, alle forfattere bruker vel ting fra sitt eget liv i bøkene sine uten at de dermed blir selvbiografiske eller biografiske av den grunn. I romanen viser forfatteren hva et liv er og består av, og et sted spør hva hun skal gjøre med alt dette livet?
Jeg leste boken ferdig i går ettermiddag og fremdeles er Maud Martha godt innunder huden på meg og jeg mistenker at hun kommer til å være der en stund, og det er et godt tegn. Tenker også at det er et kvalitetstegn at forfatteren klarer å gi et fullverdig portrett av et levd liv på relativt få sider,det er det ikke alle som klarer.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Gwendolyn Brooks (1917-2000) var en amerikansk poet,pedagog og menneskerettighetsaktivist. Hun debuterte med diktsamlingen A Street in Bronzeville i 1945. Hun gav ut en rekke diktsamlinger, en barnebok og en selvbiografi. Hun gav ut èn roman, Maud Martha i 1953. Som den første afroameikanske forfatteren ble hun tildelt Pulitzerprisen i poesi for Annie Allen (1949). Hun fikk en rekke priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE