Tittel:Diskomus på venteværelset-Forfatter:Kamilla Danielsen-Format:Innbundet-Sideantall:226 -Utgitt:2023-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

EN MEGET LOVENDE DEBUT

Det er alltid spennende med nye litterære stemmer og Kamilla Danielsen er en av høstens debutanter med romanen Diskomus på venteværelset. Om ikke årets så i hvert fall høstens kuleste tittel, og det var nettopp den som gjorde meg oppmerksom på at den fantes der ute. Det er jeg veldig glad for fordi dette var en meget bra debut og klarer hun dette på første forsøk kan man bare glede seg til fortsettelsen.

Romanen handler om det å være singel når man er i tredveårene, enten det er ufrivilig eller noe man har valgt selv. Romanens hovedperson er den 34 år gamle Eivor, eller Miriam Isabel som hun kaller seg på Tinder. Hun har egen leilighet, en jobb hun ikke liker noe særlig, og «alle» venninnene er ferdig etablert med mann og barn, mens hun selv nærmest bare går og venter på at det egentlige livet skal begynne. Ulla, en av Eivors bestevenninner kaller leiligheten hennes for venteværelset, et sted hun oppholder seg i påvente av dette livet med mann og barn.

For å endre litt på denne single tilværelsen begynner Eivor å date menn hun treffer på dating-appen Tinder, og hun har en morsom replikk hun starter alle samtaler med: Er du en delfin,for du er en del finere enn de andre her. Og denne fikk hun mange ulike responser på.

Når Eivor begynner å date menn fra Tinder har hun fremdeles kjærlighetssorg over eksen sin og det er kanskje ikke den beste forutsetningen for å innlede et nytt forhold, om man ikke bare skal bruke dem som «rebound» da. I det minste prøver hun å gjøre noe for å komme seg ut av den «håpløse» single tilværelsen, som jeg mistenker at hun egentlig trives med å være i. Eller, det er godt mulig at hun vil inn i et forhold igjen, men jeg mistenker at hun er litt ekstra «på» fordi omgivelsene rundt henne forventer at hun skal ha som mål i livet å skaffe seg denne mannen og få disse barna. Nærmest som om livet ikke er verd å leve om man ikke skaffer seg dette som «alle» andre har.

Jeg hadde et litt sånn «av og på»-forhold til Eivor underveis i lesingen for innimellom lurte jeg på hva i all verden hun var laget av og jeg ble ille berørt ved flere anledninger. Det er ikke til å stikke under en stol at hun gjør mange rare og pinlige ting, som å kjefte på kjærestepar på bussen for å nevne et eksempel. Nærmest opptre som terapeuten deres uten at de har bedt om det,noe som egentlig er veldig frekt.
Men så hadde hun episoder hvor hun klåmholdt seg til en pute og latet som hun klemte et annet menneske, eller lå i fosterstilling på baderomsgulvet, og man hadde bare lyst til å gi henne en god klem. For vi har med å gjøre en kvinne som på mange måter er på sammenbruddets rand og det er vondt å lese.

Dette var en veldig bra debut! Kamilla Danielsen er en forfatter vel verd å merke seg for hun skriver veldig godt og innimellom med et ganske så friskt språk må jeg si. Temaet i boken er det nok mange som kan kjenne seg igjen i, i større eller mindre grad, og forfatteren gjorde leseopplevelsen både morsom og litt pinlig, men også bittelitt vond og sår. Hun har gjort en god jobb med å bygge karakterene for både hovedpersonen og bikarakterene fremstår troverdige, jeg fikk skikkelig sansen for Eivor selv om vi fikk en noe «trå» start, hun var slett ikke så verst når man ble kjent med henne. Så får det heller stå sin prøve at hun aldri gidder å skifte den he…… lyspæren.

Fikk overhodet ikke sansen for venninnen Ulla som hele tiden pushet på Eivor om å finne seg en mann, begynne på livet, for hva med å la venninnen sin ta dette i sitt eget tempo? Gjøre de valgene hun selv vil, når hun vil? Ulla mener jo det sikkert godt men innimellom blir det litt vel mye mas, men så er det slik venninner kan være, ikke sant?

Nå fikk jeg mann og barn når jeg var i tyveårene så jeg slapp unna dette maset fra omgivelsene, og vet ikke hvordan jeg ville reagert om situasjonen hadde vært annerledes. Nå tror jeg kanskje at Eivor vil ha det «alle» higer etter, for det kommer tydelig frem utover i boken at hun har en frykt for å binde seg og at denne frykten gjør at hun tabber seg litt ut. Hun vil,men får det ikke helt til. Og denne frykten syntes jeg Danielsen er god til å beskrive og hun får godt frem Eivors sårbarhet, og i disse sekvensene er boken ganske vond eller mørk. Jeg kan forstå frykten for å binde seg, man er redd for å miste seg selv, og hun ser jo at venninne har endret seg siden de fikk mann og barn. Det er jo naturlig at man gjør, andre prioriteringer.. osv, men ser også at det kan være sårt og kanskje føltes som et tap for den venninnen i jentegjenten som fremdeles ikke har kommet dit ennå. I hvertfall om dette er et ønske fra dennes side.

Og for å snu på det så må de som er i forhold la venninnen /kameraten som ikke er det, få gjøre ting i sitt tempo og på egne premisser uten press. Man kan leve et veldig godt liv uten å ha en partner og man vet ikke om det er spesielle grunner for at man ikke har kommet dit ennå heller. Om man sitter med en frykt for å binde seg til et annet menneske, så hjelper det jo ikke med pes fra de rundt seg heller. Vil tro at det alltid har eksistert folk som har hatt frykt for å binde seg til et annet menneske, men er dette et tema som har blitt forsterket i moderne tid mon tro? Som følge at man har blitt mer selvstendige og ikke lenger er avhengig av andre på samme måte som før? Jeg vet ikke men det kan være godt mulig at det ligger noe der. Det jeg vet med stor sikkerhet er at dette var godt levert av Kamilla Danielsen og jeg ser frem til et nytt prosjekt fra denne kanten.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatter

Kamilla Danielsen er født i 1990 og er en norsk forfatter. Hun har gått på Forfatterstudiet i Bø. Hun debuterer som forfatter nå i 2023 med romanen Diskomus på venteværelset. Og etter romanen å dømme så er dette en ny litterær stemme å se opp for.

HILSEN BEATHE