Alt som var mitt av Cissi Wallin

Foto: Memoforlag.no

Tittel: Alt som var mitt-Forfatter: Cissi Wallin-Oversetter:Marie Lexow-Format:Innbundet-Sideantall:304-Utgitt: 2020-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Memo forlag.

ÅRETS VIKTIGSTE BOK!

Til den lille jenta i den unge kvinnen. Hun som knapt hadde rukket å slå rot. Hun hvis rotsystem de gravde opp,skar i biter og deretter prøvde å grave ned igjen. Til henne hvis stemme de prøvde å kvele før den knapt hadde lært seg å høres. Til henne hvis blod de tørket med skitne filler, hvis sår de rev opp og etterlot blødende. Til hennes oppreisning, til hennes verd. Til alt som var deres. Til alt som var mitt.

Med disse ordene starter Wallin sin historie, historien som ikke skulle bli fortalt for å henvise til bokens undertittel og det er rystende lesing. Jeg måtte ha noen pauser innimellom for å roe meg ned for det er ikke fritt for at en kan bli forbanna når man leser denne boken, og jeg har ikke tall på hvor mange fy fa… eller wtf?jeg skrev underveis i lesingen. Det er ikke få for å si det sånn. Leste boken ferdig i går formiddag og har trengt denne tiden til å komme meg litt nedpå slik at jeg kunne forfatte en omtale som ikke kun var et følelsesmessig utbrudd. For dette er en bok man må bli berørt av når en leser.

Når #metoo herjet som verst i 2017 la Cissi Wallin ut et innlegg på instagram hvor hun navnga sin overgrepsmann, en kjent mediefigur i Sverige og dette skulle ikke gå upåaktet frem for i desember 2019 ble hun dømt for ærekrenkelse og må betale 90 000 kr i oppreisning. Saken ble anket og har enda ikke vært oppe igjen til behandling. Wallin risikerer fengselsstraff! Her vi snakker Sverige og ikke et land vi kanskje tenker på som mer kvinnefiendtlig og hvor likestillingen ikke har kommet så langt. Sverige!

Det er ingen tvil om at det stormer rundt denne boken om dagene og det har kommet krav om at boken må trekkes innen en uke om man ikke vil unngå søksmål. Foreløpig er det norske forlaget som har gitt ut boken ikke villig til å gjøre dette og det er det bare til å applaudere for. For hvorfor skal man ikke få fortelle sin egen historie? Det må faktisk veie tyngre enn at noen kan komme til å føle seg støtt.
Akkurat det som skjer nå rundt den norske utgivelsen er mye av det som går igjen i boken, at dette skal ties om og overgrepspersoner skal beskyttes med alle midler som finnes. Og da særlig personer med makt og vi er midt i kjernen for hva #metoo er. Derfor er denne boken så utrolig viktig. Alle burde lese den!

Når boken starter får vi som lesere ta del i selve overgrepet og det er sterk lesing. Allerede her river og sliter det i hjerteroten. Hun ble forespeilet at hun skulle på nachspiel med et kjent band og det viser seg at det kun er mediemannen som er tilstede. Det er tydelig at hun i likhet med mange unge jenter ser opp til slike mektige personer og blir fascinert over å bli «sett» av dem. Den natten blir Wallin dopet ned og voldtatt.
Men det skal gå lang til før Wallin i det hele tatt ble klar over at hun hadde vært utsatt for et overgrep, og beskrivelsene hun har av dette stemmer med ting jeg har lest før og sånn sett er dette et helt klassisk eksempel på hvordan et slikt overgrep kan skje.


Når hun først anmelder overgrepet i 2011 har det gått fem år og saken blir henlagt på «bevisets stilling». Noen år etter overgrepet engasjerte hun og andre i lignende situasjoner seg i temaet overgrep og maktmisbruk under #prataomdet. I forbindelse med dette arbeidet kom hun i kontakt med mange kvinner som hadde en lignende historie å fortelle og ofte var det av samme mann hun selv hadde blitt utsatt for. Dette er unge jenter som gjerne vil ha jobb i mediebransjen og som blir utsatt for seksuell trakassering eller overgrep av sine mannlige sjefer som har makten til å ødelegge drømmen til disse jentene om å jobbe i media. Det ble etterhvert et søskenskap hvor alle kvinnene stod sammen men mange av disse forsvant ved det minste tegn til storm. Mange av dem var nok redde fordi konsekvensene for å uttale seg blir for store som om det er de som har gjort noe galt i utgangspunktet. Det blir nesten som om offeret blir overgriper og overgriper blir offer. Og nettopp dette spurte Wallin sin antatte overgriper om i et YT-klipp jeg kom over og finnes sikkert på insta under #jegstårhär. Vel verd å få med seg. For en tøff dame Wallin er!

Dette er maktpersoner uten et snev av selvinnsikt og som innbiller seg at de kan gjøre hva de vil med hvem de vil,og med denne taushetskulturen som råder hvor overgriperen skal beskyttes med alle midler så kan de jo egentlig det for risikoen for å bli tatt er svimlende liten. Så lenge dette ikke blir tatt på alvor så er det jo slik at man tillater at dette skjer med kvinner (og menn) hver eneste dag. Når skal det være nok?
De sekvensene i boken som omfatter dette er utrolig provoserende og jeg forstår ikke de som orker å stå midt i det. Men hvilket alternativ er det om dette skal endre seg, bli bedre og ikke minst mer rettferdig? All ære til Wallin og de andre som kjemper denne kampen, det er respekt altså. Kom over en video på fb i dag, om en Sofie Linde, som jobber i danske medier, hun forteller en lignene historie så verken denne eller Lindes historie er unike på noe vis.

Nå er det ikke slik at jeg var tilstede i det rommet når dette foregikk så hva som egentlig skjedde er det kun to personer som vet med sikkerhet, Wallin og hennes antatte overgriper. Og det er heller ikke slik at man nødvendigvis må navngi sin overgriper slik hun og flere har gjort. Men det ble gjort, av henne og noen andre. Samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor overgripere skal ha mer beskyttelse enn de som blir utsatt for overgrepene og hvordan er det verre å bli outet på den måten enn å faktisk bli utsatt for et overgrep som man sliter med i lang tid fremover, kanskje for resten av livet. Om menn er så redd for å bli outet og syntes synd på seg selv når så skjer, vel, da bør de la være å forgripe seg på unge jenter.

Wallin har en formidabel formidlingsevne, det er rått og direkte uten for mange overflødige ord. Ingen tvil om at hun kan skrive!
På denne måten forteller hun sin historie og hun gjør det på en meget troverdig måte. Jeg må si at jeg tror på henne uten at jeg nødvendigvis vet så mye om motpartens oppfatning av det som har skjedd og uten at jeg har vært til stede når det angivelig skjedde. Hennes pågangsmot og vilje til tross for til tider mye hets og press på seg selv som person så vil jeg tro at det er en grunn til at hun orker å stå i det.

Man kan ikke lenger tie for det vil være det samme som å si at det er ok at folk behandler en som en dritt. Nok er nok og det er på høy tid at det blir tatt en skikkelig opprydding. Jeg ble på mange måter skremt av denne boken for jeg har ikke tenkt over hvor lite rettsikkerhet kvinner egentlig har, og det skal være i et av de landene hvor likestillingen skal ha kommet lengst i hele verden. Det er nesten som jeg ikke tror det er sant. Det må være okei å si i fra uten at man skal være redd for represalier og at gjerningsmenn kan skjule seg bak en maktposisjon.

Selv om hun skriver mye om sin historie i denne boken så er det ikke først og fremst fordi hun har et ønske om å formidle denne, men fordi dette er så mye større enn henne selv. Fordi det er så utrolig viktig at disse tingene blir tatt tak i og hvordan skal man kunne gjøre ting bedre for de det gjelder og for kommende generasjoner kvinner om det er ingen som skal få lov til å fortelle sin historie, om det er ingen som tør fordi noen krefter ikke er interessert i at dette skal komme ut for da er det kanskje ikke fritt frem lenger? Som kvinne men også som medmenneske blir jeg både provosert, sint og lei meg når jeg ser at man blir behandlet på den måten som både Wallin og andre i hennes situasjon har blitt.
Det kan heller ikke bli slik at man skal få en innskrenket ytringsfrihet og ikke lenger få lov til å fortelle sin egen historie. Derfor er Wallins og andres fortellinger viktig å lytte til og man kan ikke komme dit at man skal skremmes til taushet fordi noen sutrer og ikke er komfortabel med å bli outet.

Jeg kunne sikkert ha skrevet mye mer om dette men velger å gi meg her men først vil jeg oppfordre deg som leser dette innlegget om å lese boken selv om du mest sannsynlig vil bli fysisk dårlig av å lese den! Det er verd det.

CISSI WALLIN- YOU ROCK!



Forfatter: Cissi Wallin er født i 1985 og er en svensk spaltist, medieprofil og skuespiller. Boken «Alt som var mitt» er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

6 kommentarer om “Alt som var mitt av Cissi Wallin

  1. Skjønner godt at du ble engasjert av å lese denne historien, som dessverre har for mange paralleller av erfaringer.
    Har fått med meg saken. Leste også en artikkel i Bokmagasinet (tror jeg ) sist helg som omtalte/anmeldte? denne opp mot Virtanen sin bok.
    Jeg synes det er problematisk med å navngi en som ikke er dømt, selv om jeg også forstår henne, da saken ble henlagt pga bevisets stilling (som alt for ofte har skjedd og fortsatt skjer, selv om noe har blitt bedre).

    Liker

    1. Ja,det var lett å bli engasjert her. Nå er det ikke slik at jeg nødvendigvis var enig med henne i ett og alt. Det å oute noen er kanskje ikke løsningen i enhver situasjon, men jeg håper at boken som ikke nevner navn blir værende for begge har vel rett til å fortelle sin historie.

      Det ble en lesefri dag i går men nå er jeg i gang med Pernille sin bok for fullt og den begynner å bli meget interessant.

      Liker

  2. Oy her var du virkelig engasjert. Jeg har fulgt med i media om denne saken. Ja, den virker helt urimelig, men det er et faktum at menn støtter menn og hvem satt i de viktige aktuelle posisjonen, det var nok mest menn?
    Vi må sloss, og jeg skal nå i neste uke prate om hvor viktige kvinnen har vært og fått utført på tross av menn, alle de MODIGE KVINNENE. Jeg skal ha 350 elever fra 7kl.i utstillingen min med foredrag.

    Akkurat nå har jeg så mange bøker jeg må lese, men denne har jeg på lista mi, så får vi se…
    Ha en fin kveld!

    Liker

    1. Ja,he he….nesten som jeg tok litt vel av her. Det er vel mest menn i lederstillinger og de støtter hverandre i stedet for å slå hardt ned på denne ukulturen. Høres spennende ut det du skal ta opp,ja,det er bare å stå på.

      Håper du får sjanse til å lese en eller annen gang.

      Liker

  3. Nesten litt vanskelig å se bort i fra boken, etter dette forrykende innlegget ditt 🙂 Har jo lest noen metoo-romaner etterhvert, men denne ser ut til å skille seg ut. Noterer bak øret 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.