VELSKREVET «TRUE CRIME» FRA ISLAND

Rent litterært sett befinner jeg meg fremdeles på Island for i Gerdur Kristnys Sjelemesse nevner hun en Steinunn fra Sjuendeå,en kvinne som ble kjent skyldig i drap og var gravid når hun døde og i etterordet blir Gunnar Gunnarssons bok Svartfugl fra 1929 nevnt fordi den er basert på nettopp den saken fra 1802 hvor Steinunn Sveinsdatter og Bjarne Bjarnesson ble beskyldt for å ta livet av to personer. Svartfugl sies å være Islands aller første kriminalroman og regnes som et hovedverk i mellomkrigstidens islandske litteratur. Etter å ha lest boken så forstår jeg hvorfor for dette var veldig bra.

Det er kapellan Eyolf Kolbeinsson ved Saurbø kirke i Rødsand sogn i Bardestrandsyssel som er bokens fortellerstemme og alt skjer gjennom hans øyne og det er hans reaksjoner på det som skjer vi får.

Når romanen begynner har han nettopp mistet den 15 år gamle sønnen sin Hilarius som forsvant ute på havet når han var ute og fisket. Skjønt en sorgtung Eyolf tror at sønnen kunne ha blitt et bytte for vondere makter enn storm og hav og dermed går tankene hans tilbake til de grusomme hendelsene som skjedde 15 år tidligere, til 1802  når han som ung og uerfaren kapellan møtte Bjarne Bjarnesson fra Sjuendeå for aller første gang når han kom til kirken med en hjemmelaget kiste med to av sønnene sine og ville ha dem begravet på kirkegården.

Vi som lesere får en god beskrivelse av det islandske landskapet og stedene hvor handlingen er lagt ligger i det nordvestlige delen av Island og består av flere halvøyer mellom trange fjorder, noe som gjør at det ikke alltid er like fremkommelig selv den dag i dag og for over 200 år siden var det enda verre.
Gården Sjuendeå ligger veldig ugunstig til i dette området men er likevel i drift av bonden Bjarne Bjarnesson og konen Gudrun Egilsdatter som bor der sammen med de tre gjenlevende barna sine.
På en husmannsplass i tilknytning til gården bor ekteparet Jon Torgrimsson og Steinunn Sveinsdatter.

I lengre tid går det rykter om at det er noe på gang mellom bonden Bjarne og Steinunn, samtidig som begge ekteparene sliter på hver sin kant.  En dag forsvinner Jon, og Bjarne blir sendt ut for å lete etter ham, men kommer tilbake med en teori om at Jon må ha falt ned fra et stup like i nærheten av gården da det finnes spor som  kan tyde på dette.
Men det stopper ikke der for det går ikke lang tid før Gudrun blir veldig syk og sengeliggende men utrolig nok kommer hun seg på beina igjen, for noen dager i det minste, før hun dør av smerter i brystet som hun har vært plaget med lenge.

Deretter går det ikke lang tid før liket av Jon blir skylt på land og det finnes ingen tegn på skader som kan skyldes et fall fra stor høyde….

Deretter blir sysselmannen Scheving koblet inn og vi som lesere får overvære både etterforskning og påfølgende rettsak. Skjønet etterforskning og etterforskning fru blom.. I disse sekvensene får vi et ganske så godt innblikk i hvordan rettssystemet fungerte på Island på den tiden og jeg fikk litt Alias Grace vibber underveis. For i den romanen var det ikke alltid like godt å vite om hun husket «riktig» eller om hun var klin kokos og faktisk hadde tatt livet av huseieren, eller om hun ble uskyldig dømt.
Det ble litt sånn her også og det kunne nesten virke som det skulle gå prestisje i å få dem dømt, ikke fordi de hadde beviser for ugjerningene men mye fordi folkesnakket på bygden hadde kommet helt ut av kurs og de aller fleste mente å vite at de stod bak ugjerningene selv om ingen av dem strengt tatt hadde sett dem utføre dem.
Eyolf fikk i oppgave å få dem til å tilstå,om ikke hadde det blitt en domfellelse.

Jeg ble veldig nysgjerrig på denne saken og kunne tenke meg å lese mer om den selv om jeg vil tro at vi her fikk et solid innblikk i hvordan dette gikk til. Det virket jo ikke helt rettferdig å ha en rettsak hvor man ikke hadde beviser men så hadde de heller ikke de samme undersøkelser og utredninger som det er i dag. Var forundret over hvor stor innflytelse den unge kapellanen Eyolf fikk i denne saken og ikke minst var det sterkt å lese om hans reaksjoner på det som skjedde og ikke minst hans tanker om han kunne forhindret noe av det som skjedde.
At land hadde dødsstraff var kanskje ikke så rart på den tiden, det finnes jo ennå men jeg ble forundret over den torturen man ble idømt i tillegg til selve dødsdommen.

I tillegg til å være en kriminalroman så vil jeg si at det er en slags utviklingsroman for i denne perioden utvikler fortellerstemmen seg fra å være en ung og usikker kapellan til å bli en maktperson. Han tynges veldig av dette trekantdramaen som etter hvert utviklet seg til å bli et dobbeltdrap, ikke minst fordi deler av hans egen historie er temmelig lik den for Bjarne og Steinunn. I disse sekvensene ser vi godt forskjellen på fattig og rik for ofte var det slik at man gjerne «kjøpte» seg en kone i bytte mot en gård eller to.

Gunnarsson skriver godt og skildrer både landskap og mennesker på en utmerket måte og vi får et godt innblikk i hvordan det var å bo i en fattig bygd på 1800- tallet.
Det er en spennende bok og til tider sterk lesning. Jeg fikk god kontakt med alle de involverte samt at  de drapstiltaltes skjebne føltes godt på kroppen. Dette tolker jeg som at forfatteren er særlig flink til å gå inn i menneskesinnet og formidle det som skjer der videre til leseren. Nå gjelder forresten ikke det bare de drapstiltalte men også fortellerstemmen som strir med sitt for er det slik at han kunne forhindret noe av det som skjedde?

Det er ingen tvil om at Gunnarsson var flink til å formidle og jeg kan forstå at han blir betegnet som en av islandsk aller største. Jeg fikk lyst til å lese mer av ham, blant annet romanen Advent som kunne passet til adventstiden neste år. Jeg elsker bøker som er basert på faktiske hendelser og jeg har funnet ut at jeg må ha meg en tur til Island for å ta dette landet nærmere i øyesyn.

 

Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne på det sterkeste!

 

---

 Forlag:Solum Bokvennen
Original tittel: Svartfugl
Norsk tittel:Svartfugl
Forfatter: Gunnar Gunnarsson
Oversetter:Oskar Vistdal,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:267
Utgitt:1929
Min utgave:2019
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

 

Forfatter

Foto: Wikipedia

Gunnar Gunnarsson (1889-1975) var en Islandsk forfatter. Han skrev en rekke romaner, noveller, skuespill og dikt i løpet av sin levetid. Gunnar Gunnarsson er en av Islands mest kjente forfattere. Han jobbet også som oversetter og var den som introduserte Olav Duun i Danmark.

 

 

HILSEN BEATHE