Denne boken leste jeg på engelsk i forbindelse med at den kom på manbookerlisten i 2016 men jeg fikk ikke skrevet om den da, denne gangen har jeg lest den på norsk .
I august 1869 skjer det et groteskt trippeldrap i en til vanlig søving liten landsby i det skotske høylandet og like etter tilstår 17 år gamle Roderick Macrae udåden. Den observante leser vil nå kanskje ha lagt merke til at forfatteren og denne unge Roderick har samme etternavn. Det har seg nemlig slik at forfatteren for noen år siden var på leting etter informasjon om bestefaren,Donald Macrae født i 1890, da han kom over noen dokumenter som skal være noen autentiske memoarer som tilhørte den unge Roderick tilbake mot slutten av 1800-tallet. Roderick Macrae skal være en eldre slektning av forfatteren som ble fengslet i 1869 for drap på tre mennesker.
Det sies at man ikke kan være helt sikker på at disse memoarene er autentiske siden de skal være så velformulerte, og det syntes rart at en ung gutt som knapt nok har gått på skole kan formulere seg så bra som det han gjorde. Uansett om de er ekte eller ikke, de vekket i hvert fall til live igjen skandalen rundt Ossian-diktene fra slutten av 1700-tallet.
Og slik begynner boken.
Jeg er anmodet om å skrive dette av min sakfører, Mr. Andrew Sinclair, som siden jeg ble plassert i fengselet her i Inverness, har behandlet meg mer forekommende enn jeg på noen måte fortjener. Mitt liv har vært kort og ubetydelig, og jeg har intet ønske om å fraskrive meg ansvar for de ugjerninger jeg har begått. Derfor er det ene og alene for å gjengjelde den vennlighet min sakfører har vist meg, at jeg setter disse ordene på papiret.
S.7
Roderick er sønn av en fattig leilending, han har en eldre søster og to som er yngre, tvillinger. Når moren skal føde sitt nye barn oppstår det komplikasjoner som gjør at moren dør. Etter det tragiske dødsfallet går det fort nedover for resten av familien, faren har alltid vært en rolig mann men han har alltid tydd til vold for å oppdra/straffe barna sine og etter konens død blir han enda verre. Det hjelper heller ikke på at en nabo, en faren har hatt et mildt sagt anstrengt forhold til fra før går hen og blir konstabel i området.
Boken er bygget opp slik at vi først får en kort innledning, deretter utsagn fra ulike vitner og sakskyndige, deriblant fengselslegen J.Bruce Thompson, en rekke rettsdokumenter og ikke minst Rodericks memoarer som nautrligvis spenner seg over mesteparten av boken.
Vi følger Roderick helt fra han var liten gutt og gikk på skolen, hvor det kommer frem at han var en meget begavet gutt men at han også hadde en del sosiale utfordringer hvor han blant annet ikke hadde venner, helt frem til rettsaken er ferdig, hvor han altså står tiltalt for å ha drept naboen, hans datter på 15 og sønn på 3 på bestialsk vis.
Forfatteren skapte hovedpersonen på en slik måte at vi som lesere skulle ha sympati med ham, og det hadde jeg så absolutt. Jeg forstod til å begynne med raseriet hans uten at jeg på noen måte kan forsvare at han faktisk tok tre menneskeliv på den mest grusomme måte. Når det er sagt så kunne jeg godt ha kneblet den konstabelen selv for det som han gjorde.
Vi får et godt innblikk i hvordan forholdene i det skotske høylandet var på denne tiden og ikke minst hvordan det måtte være å være leilending, tildels prisgitt andres velvilje og ting var så absolutt ikke rettferdig til enhver tid.
Selv om jeg likte den delen som tok for seg fortiden om jeg kan kalle det det så likte jeg kanskje aller best de delene som omhandler rettsaken. Forsvareren til denne unge gutten skal prøve å holde sin klient unna galgen og den eneste måten å få det til på er å si at han var sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Vel det skjer mye her og man må nesten lese selv tenker jeg for dette er ikke en bok man kan fortelle for mye fra i forkant. Men jeg ble lurt, kanskje.
Forfatteren gjør noen geniale knep underveis og jeg forstår godt at denne boken kom på manbookerlisten. Noen av personene vi møter har levd mens andre er fiktive og jeg må si at jeg liker veldig godt bøker som handler om mennesker som har levd før og det var kjekt å gå gang med googlingen i etterkant og jeg fant ut at J.Bruce Thompson har levd og han var fengselslege i gitte distrikt men jeg fant ikke de dokumentene han skal ha skrevet som heter Reiser i galskapens grenseland.
Opplever dette som en historisk roman med elementer av krim og er en bok jeg bare kan anbefale, og til dere som kanskje er litt småskeptisk til at man vet hvem morderen er, ikke vær det for det er ikke viktig i denne sammenhengen, ok?Det som derimot er viktig er hvorfor, blant annet….
Dette er forfatterens første bok oversatt til norsk og den andre han har skrevet, den såkalte «vanskelige» andreboken med andre ord, for meg virker det ikke som han har hatt særlig problemer og når andreboken er så bra blir jeg selvfølgelig veldig nysgjerrig på de andre bøkene hans. Denne boken vil du ikke gå glipp av!
Anbefales!
Marianne og Silje har begge lest den engelske versjonen og i motsetning til meg fikk de faktisk skrevet om den. Anita, hadde du også lest denne?
Forlag: Press
Original tittel: His bloody project
Norsk tittel: Med blodig forsett
Forfatter: Graeme Macrae Burnet
Oversetter: Hege Mehren, MNO
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:302
Utgitt: 2016
Min utgave: 2018
Kilde:Leseeks
Forfatter

Foto: Forlaget Press
Graeme Macrae Burnet er født og oppvokst i Skottland. Han debuterte som forfatter i 2014 med romanen The Dissappearance of Adèle Bedeau og i fjor gav han ut The accident on the 35. som da var hans tredje utgivelse.
HILSEN BEATHE
Meg? Nei, men jeg har den på engelsk, ulest, på vent. Fikk den med meg fra BBP i 2016. Godt at den har kommer på norsk. Den skal leses, så derfor skummet jeg meget fort innlegget ditt Beathe:)
Pstt. har lånt to nye(gamle) diktsamlinger av Karin Haugane på bib i dag..
LikerLiker
Aha, da har jeg misforstått, trodde du hadde lest den allerede! Har fortalt veldig lite fra handlingen denne gangen,vanskelig å skrive om denne uten å røpe for mye…
Spennende ang bøkene til Haugane, Annas familieeligie blant dem da kanskje?
LikerLiker
Nei, da..
Ja, de måtte ned i Magasinet i kjelleren og hente Familieelegier til meg. Og så lånte jeg den de hadde i hylla; Amerikansk vinter. 🙂 Det blir helgelesing.:)
LikerLiker
Anita: Spennende! Jeg må på biblioteket en dag tror jeg, selv om jeg slett ikke er så flink til å lpne bøker der. Hadde forresten glemt å avbestille en bok på bokklubben som jeg allerede hadde i hyllen og den skal jeg bytte og velge meg ut en annen bok, men usikker på om det blir dikt jeg klikker hjem.
LikerLiker
Ja denne ja! Denne likte jeg svært godt, og kjente ikke igjen tittelen på norsk. Jeg måtte lese langt ned i omtalen før jeg fant ut at det var His Bloody Project 😀 Jeg liker litt sånn der sære, litt rare bøker, så denne passet meg som hånd i hanske. Lurt helt til siste side. DET er noe jeg kan like. Hva som er sant og/eller ei? Spiller ingen rolle når boka er så velkomponert som denne. Takk for link! Det er nesten så jeg gleder meg til neste ManBooker langliste (eller, kanskje jeg heller skal konsentrere meg om de to kortlistene istedenfor, så jeg ikke kveler meg selv helt 😉 )
LikerLiker
Ja, det begynner vel å nærme seg snart, rundt 2 måneder eller noe sånt til langlistene. Jeg har aldri klart å lese alle på langlisten så jeg lurte meg på om jeg skulle vente på kortlistene jeg også, merker at jeg ikke kan stille for høye krav til meg selv, da forsvinner leselysten som dugg for solen. Eventuelt kan jeg plukke ut et par fra langlisten som virker interessante.
Ja, jeg innrømmer det så gjerne, jeg ble lurt. Denne boken var veldig bra, og seff linker jeg.
LikerLiker
Takk for supert lesetips, dette høres ut som det er noe for meg 🙂
LikerLiker
Tror du kan like denne, Tine! 🙂
LikerLiker
[…] Med blodig forsett av Graeme Macrae Burnet -oversatt roman – manbooker- Leseeks […]
LikerLiker
Denne boka er rett og slett fantastisk fin og tankevekkende! Jeg har nettopp sett mini-serien «Alias Grace», som er basert på Margaret Atwoods roman med samme navn, og jeg opplevde at disse hadde noen klare likhetstrekk. Dreier det seg om en uskyldig fattiggutt, eller er han en lite troverdig forteller?
LikerLiker
Åh, Alias Grace er bra da, både boken og serien. Ja, når du sier det så er det helt klart samme type fortelling. Nei, det er jo nettopp det – kan like godt være det ene som det andre. Jeg liker bøker hvor svaret ikke er gitt men du blir tvunget til å gjøre deg opp din egen mening om hvordan det kan henge sammen.
LikerLiker