Forfatter Olaug Nilssen vant Brageprisen i år i klassen for skjønnslitteratur for romanen «Tung tids tale» som handler om hennes sønn Daniel. Tittelen på romanen er forøvrig hentet fra  diktsamlingen med samme navn av Halldis Moren Vesaas som ble utgitt i 1945.

Tung tids tale handler om en familie hvor den eldste sønnen i huset er sterkt funksjonshemmet men kanskje aller mest handler den om forholdet mellom mor og sønn og ikke minst morens kamp for sønnen.

Når romanen begynner er Daniel 9 år og foreldrene er midt i en kamp med forskjellige etater. Det søkes om flere avlastningsdøgn for ham og de ber om pleiepenger, men ingenting av dette kan de få før de får han vurdert som psykisk utviklingshemmet – dette er ikke noe foreldrene ønsker for de mener bestemt at han ikke er det og dermed står ting fast.

Frem til sønnen var 2-3 år har han hatt en vanlig utvikling og på enkelte områder lå han faktisk lenger fremme enn andre barn på hans alder. Men når han er rundt 3 år så endrer han seg, han begynner å slite med språket og blir utagerende og sint. Han får etter hvert diagnosen autisme.

 

Eg blei liggande under dyna på dagtid med auga anspent lukka og med knytte hender. Pusten inn mmed nasen, ut med munnen. Sov då. Sov.

S.22

 

I romanen som er selvbiografisk får vi mange skildringer fra deres hverdag  og det er tøffe tak for å si det mildt. Jeg ble imponert over at moren skrev handleliste ut i fra hvor tingene lå i butikken slik at hun skulle spare mest mulig tid og være mest mulig effektiv. Jeg fikk vondt av henne i de sekvensene som omhandler at hun blir slått av sin egen sønn.  Og jeg forstår godt at de blir sliten, sliten av å møte et byråkrati som nærmest motarbeider en,i hvert fall er det et tungrådd system som ikke syntes å fungere optimalt for de som må innom der. I tillegg koster det mye krefter å faktisk ta seg av sønnen som krever veldig mye til enhver tid.  I møter med ulike leger, pedagoger og psykologer viser de frem videoer av sønnen slik han var før, før han «forsvant» for dem, de som  tar seg tid til å se nærmest bare overser det etterpå og kommenterer knapt det de har sett og noen leger er ikke en gang interessert i å se, det kan virke som de allerede har bestemt seg for hva han lider av. Det er ikke vanskelig å forstå at slike ting er frusterende for foreldrene. De får hele tiden beskjed om å stå i det, at de er resurssterke, men det betyr vel ikke at de ikke trenger hjelp, trenger avlastning?De blir jo trøtt og sliten, og har to mindre barn å ta seg av også.

 Du spring framfor meg,snur og spring mot meg,vil hoppe opp og ha beina rundt livet mitt. Du får framleis lov, sjølv om det er så vidt jeg klarer det. Du tar brillene mine og slenger dei i bakken, held hardt i skuldrene mine og lener ansiktet mot mitt, prøver å sjå forbi auga mine og innover, det trur eg i alle fall, at det er det du vil,heilt inn til meg, inn i hovudet. Ein augneblink er eg redd du skal skalle meg ned, men det gjer du ikkje, held berre ansiktet mitt heilt tett inntil mens du knurrar.

S.91

 

Jeg hadde ikke lest mange sidene før jeg tenkte, for en sterk mor, for et sterkt menneske,at hun orker,men selvfølgelig orker man, som mor, som far og kanskje blir man sterk og finner uante krefter når en ikke har noe annet valg. De aller fleste foreldre vil det beste for sine barn, men noen ganger er det slik at man trenger litt ekstra hjelp. Jeg forstår ikke helt hvorfor alt på død og liv skal være så vanskelig, som at en søknad på en bilstol kan ta flere måneder.
Jeg satt med tårer i  øynene i de sekvensene hvor han er «våken» og sier  jeg tror jeg elsker deg til moren, det er til å få helt gåsehud av. Tenk hvor godt det må være for moren å høre de ordene.
Nilssen har et flytende og godt språk og hun skriver dønn ærlig. Hun formidler på en slik måte at en ikke kan la være å få sympati med henne, og andre som måtte være i en lignende situasjon. Samtidig faller hun ikke for fristelsen til å innta en offerrolle, det er fakta vi får på bordet. Dette er en sår fortelling og den er så absolutt til ettertanke. Leste hos Anita at forlaget hadde sendt  eksemplarer av boken til politikere, det er bra, de som styrer  og bestemmer burde alle sammen lese denne.
Dette var mitt første møte med forfatteren men det blir ikke det siste selv om jeg kan tenke meg at denne er mye mer personlig enn andre ting hun har skrevet.
Anbefales!

 

Andre bloggere:
Elise Cathrin
Anita
Åslaug
Tine

 

---

Forlag:Samlaget
Tittel:Tung tids tale
Forfatter:Olaug Nilssen
Format:Innbundet
Sideantall: 158
Utgitt:2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Bent R. Synnevåg

Olaug Nilssen er født i 1977 og er en norsk dramatiker og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen Innestengt i udyr og har siden skrevet en rekke bøker i ulike sjangere. Gjennombruddet fikk hun i 2005 med romanen Få meg på, for faen som senere ble filmatisert. Boken brøt med tabu knyttet til ungdom og seksualitet. Hun har  mottatt priser for sitt arbeide, blant annet Bergensprisen og Sunnmørsprisen, og i år altså Brageprisen.

 

HILSEN BEATHE