Krigeren på fanget av Hege Woxen

Hege Woxen var et uskrevet blad for meg selv om dette er hennes tredje utgivelse. Dette er min åttende diktsamling dette året, og jeg har lest nok diktsamlinger de siste årene til å vite at jeg liker alle best de diktsamlingene som har en fortellende form. Denne hadde det tildels men ikke helt.

Layout 1

Krigeren på fanget  er en diktsamling i fem deler som handler om en navnløs kvinne som bor sammen med mann og barn på et avsidesliggende sted. Hun liker å lese bøker og hun liker å skrive – dikt. Ofte takker hun nei til invitasjoner fra venner og kjente fordi hun heller har lyst til å skrive.

Når hun har fått barna avgårde på skolen sette hun seg ned med skrivesakene sine, eller hun betrakter dyrelivet fra kjøkkenvinduet. Handlingens nåtid er lagt til 2016.

Av og til minnes hun tiden når hun selv var liten, og opplevde farens sorg når Bjørge Lillelien døde.

 

 

Mamma, når jeg blir stor
skal jeg kjøpe kjole til deg
med blomster på.
Og så skal jeg bli liten igjen.

S.19

Hun nevner blant annet en Virginia som var gift med en Leonard og jeg tenkte at det måtte jo være selveste Virginia Woolf og naturligvis måtte jeg sjekke opp i det og det viste seg å stemme.

Ettermiddagene går med til forpliktelser og hun betrakter barna sine, finner ut hvem som ligner på henne og hvem som ligner på faren.

Endelig leser jeg kinesiske vers
du dekker på til middag med spisepinner.
Jeg oversetter et dikt om krigernes håpløshet
fra engelsk til norsk
og likevel kan jeg kjenne
følelsen av krig på kinesisk.

S.47

Jeg nevnte lenger oppe at jeg liker aller best diktsamlinger som har en fortellende form, en diktsamling som forteller kanskje èn eller høyst noen få historier. Noe som gjør det enklere å komme tett på hovedpersonen eller personene som blir presentert. Her får vi denne kvinnens historie og vi følger henne gjennom en del år, det vet jeg fordi klærne til barna blir for liten og hun må legge dem vekk, og grindsengen blir etter hvert solgt. Så sånn sett går det en rød tråd gjennom handlingen, men vi får for det meste bare noen betraktninger denne kvinnen gjør seg gjennom disse årene.  Når barna er liten så lengter hun etter litt tid for seg selv og til skrivingen samtidig som hun er redd for å bli alene eller føle seg ensom etter hvert som barna blir eldre og ikke krever like mye av henne lenger. Det hviler et slags mørke her også som kommer frem et par ganger. Det gjør denne diktsamlingen veldig fin og skjør. Språket er også helt nydelig og ikke minst er det lettfattelig.

Jeg kommer ikke innpå denne kvinnen på samme måte som jeg kunne ønske om jeg hadde valgt å se denne diktsamlingen som en sammenhengende fortelling, men når jeg tok hvert dikt for seg så var det mange av diktene som gjorde inntrykk på meg. Disse små  og skjøre øyeblikkene som hun deler med oss gjør at alt i alt så var dette en fin diktsamling og da gjør det kanskje ikke så mye om jeg ikke kom skikkelig under huden på henne.
Det blir heller aldri feil å lese om noen som liker å lese bøker og har dem slengt overalt, eller å lese om noen som liker å skrive.

 

 


Forlag:Tiden
Tittel: Krigeren på fanget
Forfatter: Hege Woxen
Format: Heftet
Sideantall: 70
Utgitt: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Hege Woxen

Hege Woxen er født i 1975 og er en norsk poet og gjendikter. Hun debuterte som forfatter i 2000 år med diktsamlingen Gjemser med korte dager. Krigeren på fanget er forfatterens tredje bok.

 

HILSEN BEATHE

 

 

5 kommentarer om “Krigeren på fanget av Hege Woxen

  1. Tja… Dikt er fortsatt ikke favoritt-sjangeren, så da blir det til at jeg holder meg til de jeg kjenner eller de som får de mest begeistrede omtalene… Selv om jeg ikke kommer til å lese denne, er det fint å lese det du skriver!

    Liker

  2. Fint innlegg! Jeg har akkurat lest diktsamlingene Vi som er døde av Karin Fossum og Søstre av Gro Dahle. Begge anbefales. Søstre er den som forteller en historie, Gro Dahle er enebarn og boken handler om behovet for en søster. Så hun lager seg en og går gjennom følelser knyttet til det å ha en søster. Den ble sterk for meg som har en haug søstre og 🙂 Vi som er døde var likevel den dypeste. Fossum har lekt seg med døden, hva det vil si og lar de døde få en stemme. Disse diktene må jeg lese mange ganger, de var veldig fine 🙂
    Ha en fin tirsdag!

    Liker

    1. Takk for det, Astrid Terese! 🙂 Og ikke minst skal du ha takk for tips til diktsamlinger jeg fikk lyst til å plukke opp sånn etter hvert. Er snart på vei til høstmøte med Kagge, kommer de der du er også? Så du hadde vært med Bastion her om dagen, visste ikke at de reiser rundt også…. Uansett så er det kjekt å få presentert bøkene på den måten for ofte oppdager man bøker man ellers hadde oversett om man «bare» leste katalogen,

      Liker

Kommentarer er stengt.