I fjor leste jeg romanen A whole life, både på engelsk  og på norsk.  Den var på kortlisten til The Man Booker international prize og ble først og fremst lest i den forbindelse. Boken blir regnet som forfatterens gjennombrudd, fra før hadde han skrevet fire romaner. Boken blir sammenlignet med både Stoner av John Williams, Den gamle mannen og havet av Ernst Hemingway  samt Togdrømmer av Denis Johnson.  Jeg ble så fascinert av måten han klarte å beskrive et helt menneskeliv på, og ikke minst hvor få sider han trengte for å gjøre det, en roman på knappe 130 sider og man følte ikke at noe vesentlig var utelatt.  Jeg ble rett og slett imponert og ikke minst nysgjerrig på de andre bøkene han hadde skrevet. Gleden ble dermed stor når den norske utgaven av hans forrige bok lå i postkassen min i forgårs. Den måtte bare få snike seg i lesekøen, enkelte bøker har det med å gjøre det.

Handlingen i Tobakkshandleren er lagt til Wien i tidsrommet 1937 til 1938 og handler om 17 år gamle Franz Huchel som bor i en fiskerhytte sammen med moren sin på et lite tettsted som heter Nussdorf am Attersee i Østerrike.
Moren jobber litt men har ikke all verdens med penger, og nettopp det er noe kjæresten hennes Alois Preininger hjelper henne med hver eneste måned.
Når romanen starter har det vært uvær på sjøen og stormen tok den stakkars mannen, noe som betød at det ble mindre penger for den lille familien. Stormen  kan også ha vært et forvarsel på hva som var i vente for denne lille idylliske plassen med nazistenes inntog like om hjørnet.

Moren har ikke noe annet valg enn å sende Franz avgårde til en tobakkshandler i Wien for at han skal kunne ta seg jobb hos ham. Den unge og uskyldige Franz vet ikke helt hva som venter ham og det er med tungt hjerte han setter seg på toget som skal ta ham til Wien.

Tobakkshandleren Otto Trsnjek er en gammel krigsveteran og en gammel bekjent av moren.  Franz ble innviet i tobakkshandlerlivets hemmeligheter og ikke minst fikk han beskjed om at avislesing er noe av det viktigste en tobakkshandler bør kunne og han fikk fast plass på en liten krakk like innenfor døren hvor han for det meste av arbeidstiden pløyde gjennom dagens aviser. Det var en god del stamkunder i den lille butikken og en av dem var ingen ringere enn Sigmund Freud.

Endelig fikk han satt ord på noe som i lang tid, i grunnen helst siden de første spede kjønnshårene var begynt å spire, hadde kvernet i både hjernen og hjertet hans.
«De fleste har greid det før deg,» sa Freud og skubbet treffsikkert en liten stein ned på fortauet med spaserstokken.
«Men det betyr jo ikke at jeg gjør det òg!»
«Og hvorfor skulle du ikke det, av alle mennsker?»
«Der jeg kommer fra, har folk muligens forstand på tømmerdrift, eller hvordan man kan loppe sommergjestene for penger. Men kjærligheten forstår de seg ikke på!»
«Det er slett ikke uvanlig. Det er ingen som forstår seg på kjærligheten.»
«Men hva med dem?»
«Jeg minst av alle!»
«Men hvordan kan det da ha seg at folk forelsker seg overalt og hele tiden?»
«Unge mann», sa Freud og stoppet opp. «Man behøver ikke forstå vannet for å kaste seg hodestups uti bølgene.»

S.37

På denne tiden bodde det ganske mange jøder i Wien men etter hvert som nazistene gjorde sitt inntog i byen kunne det å involvere seg med jødene få uheldige konsekvenser. Ved flere anledninger ble den lille tobakksbutikken utsatt for hærverk. Men det stoppet ikke Franz fra å oppsøke den godeste Freud  som han nærmest så på som en slags farsfigur og etter hvert fikk de et sterkt vennskap. Franz spurte ham blant annet om råd når det gjaldt hans ulykkelige kjærlighet til Anezka. Franz fortalte at han sov dårlig og de gangene han fikk sove drømte han noen voldsomme drømmer og Freud anbefalte ham å skrive ned drømmene sine med det samme han våknet, noe som etter hvert ble en rutine for den unge mannen. Han begynte etter hvert å henge opp utdrag av disse drømmene på vinduet utenfor butikken til stor glede for mange forbipasserende.

 

«De pågående verdensbegivenhetene er bare en tumor, en svulst, en verkende, stinkende pestbyll som snart vil sprekke og tømme sitt vemmelige innhold over hele den vestlige sivilisasjonen. Jeg skal innrømme at dette er litt drastisk og billedlig formulert, men ikke desto mindre er det sannheten, min unge venn.»

S.114

 

Seethaler har atter en gang skrevet en nydelig roman hvor han skriver mye om  hverdagslivets trivialiteter men også om store endringer i samfunnet som følge av at Hitler begynte å ta over flere og flere landområder og konsekvensene dette førte med seg. Også denne gangen klarer han å flette inn mye på relativt få sider men det føles aldri som det blir for mye. Vi blir godt kjent med den noe hormonelle Franz som ble voksen på ganske kort tid.  Det var fint å lese om hans vennskap med den godeste Sigmund Freud, og jeg måtte selvsagt google litt i etterkant for å finne ut om det som stod stemte med virkeligheten og det gjorde det. Som adressen hvor han bodde sammen med datteren Anna. Freud og familien hans hadde mye penger slik at de kunne betale for å komme seg i sikkerthet fra nazistene og reiste til London i 1938 hvor han døde ikke så lenge etterpå.

 

Selv om vennskapet mellom  Franz og Freud står sentralt i romanen så er dette også en kjærlighetshistorie, om enn av det noe bittersøte slaget.Den tar også for seg forholdet mellom mor og sønn som vi får et godt innblikk i gjennom kortene og brevene de skrev til hverandre. Det er ikke bare Freud som får spørsmål om kjærlighet,på grunn av avstanden mellom dem tenker Franz at det ikke er så flaut å spørre moren om kjærlighet noe hun svarer følgende Det er ingen som vet noe om kjærligheten, og likevel har de fleste opplevd den. Kjærligheten kommer og går, du vet ingenting på forhånd, du vet ingenting etterpå, og aller minst vet du det når den er der.

Den idylliske plassen  han kom fra slapp heller ikke unna Hitler som moren forteller i samme brev Kan du tenke deg, selv på kroa og i skolestua henger det nå  et bilde av Hitler. Side om side med jesus. Enda ingen vet hva de to syntes om hverandre.

Seethaler seiler opp som en favorittforfatter og jeg håper de andre tre romanene han har skrevet til nå også blir oversatt til norsk etter hvert. I tillegg håper jeg at forfatteren har flere historier på lager.
Anbefales!

Hvor mange avskjeder tåler egentlig et menneske, tenkte han. Kanskje flere enn man skulle tro. Eller ikke en eneste èn. Avskjeder hvor enn man snur seg, enten man drar sin vei eller blir igjen.

S.192

---

Forlag:Press
Original tittel: Der  Trafikant
Norsk tittel:Tobakkshandleren
Forfatter: Robert Seethaler
Oversetter: Ute Neumann, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 204
Utgitt: 2012
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Robert Seethaler er født i 1966 i Wien og er en østerrisk manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han debuterte som romanforfatter i 2006 med romanen Die Biene und der Kurt  og har siden blant annet skrevet fire romaner. Tobakkshandleren er hans fjerde roman og den han skrev før Et helt liv som var på kortlisten til The Man Booker  International prize i 2016. Forfatteren har vært nominert til og  har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og virke.

 

 

HILSEN BEATHE