Jeg har ikke lest forfatterens bestselger «Piken på toget» som kom ut for et par år siden så dette var mitt første møte med forfatteren. Min andre krimbok på under en uke, det må nesten være ny rekord.

«I dagene før hun døde ringte Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika … «

 

Til vanlig ville jeg nok nå ha skrevet et slags handlingsforløp i kronologisk rekkefølge her men sannheten er at jeg nesten ikke fikk plottet med meg for det druknet( pun intended) i de mange, mange….mange fortellerstemmene forfatteren har valgt å ta med. Når jeg var kommet til side 31 var jeg allerede begynt å bli lei av de ulike fortellerstemmene og lurte på hvor hen dette bar, lite visste jeg da at forfatteren ikke hadde  begynt å varme opp en gang. 15 er det magiske tallet og mange av dem er viktige for handlingen.

Jeg hadde mest lyst til å gi opp, men jeg kunne ikke  gjøre det  uten kamp så jeg skrev opp alle navnene og litt om hvem de var, dette var i tillegg til mine vanlige notater så det ble litt å holde styr på etter hvert.  Det var alltid godt merket hvem det var som snakket men jeg hadde problemer med å finne ut hvilken relasjon eller betydning de hadde til den eller de boken handler om.

Boken starter med Libby som vi får vite senere levde på 1600 tallet, hun er en av mange kvinner som gjennom flere århundre  enten druknet seg selv eller ble drept i denne elven, på stedet som de kaller Døvika. Hun var en av «de brysomme kvinnene» fra dette samfunnet. Kvinner som turte å stå opp for seg selv. Og gjennom alle tider hadde det eksistert fortellinger om disse kvinnene, om hva de var og hvorfor de druknet der. Det var nettopp dette Danielle Abbott, for det meste kalt Nel skrev om i sin bok, og det var mange som ikke likte prosjektet hennes.

I nåtid er det Nel som blir funnet druknet i elven, Jules søster og tenåringsjenten Lena sin mor. De bodde i det huset hvor Nel og Jules hadde vokst opp, et sted hvor Jules hadde sverget hun aldri skulle tilbake til.

Bare få måneder før hadde Lenas bestevenninne Kathie lidd samme skjebne, endt sine dager i elven i Døvika..

 

Blant fortellerstemmene finner vi politifolk, lærere, mødre i bunnløs sorg etter tap på sine kjære bare for å nevne noen. Men felles for dem alle er at de lyver om et eller annet, og har hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, og nesten  alle kunne stått bak hendelsene de siste månedene.

Vi får også vite en del om Jules og Nels fortid, fra de var barn og senere ungdom, og det var til tider både sårt og vanskelig å lese om. På en måte kunne jeg forstå Jules oppførsel ovenfor Nel, men så er det dette med at vår sannhet er ikke alltid den hele og fulle sannhet.

 

Det var synd at forfatteren valgte  løsningen med å slippe omtrent hele denne lille landsbyen til på talerstolen, selv om alle tilsyntelatende hadde sin rolle i det som skjedde, enten nå eller tidligere. For meg hadde det holdt i massevis med Jules, Lena og kanskje toppen et par andre. Det var interessant å lese om Libby og det som skjedde med disse kvinnene i det sagnet eller de historiene som gikk, det var de som gjorde at jeg valgte å fortsette lesingen. Samt at jeg ville vite om Nel og Kathie hadde gjort ende på seg selv eller om de ble tatt av dage.

Alle fortellerstemmene er skrevet i 3 person med unntak av Jules sine, som omtrent hele tiden snakker til sin døde søster og sier du hele tiden, det var litt forvirrende til å begynne med.

Jeg gikk inn i det som var blitt atelieret ditt. Det var fullt av kamerautstyr, skjermer,lamper og lyskasser, en skriver, papirer og bøker og mapper i stabler på gulvet, og arkivskap langs veggen. Og selvfølgelig bilder. Fotografiene dine dekker hver centimeter av murpuss. For et utrent øye kunne det se ut som du var veldig opptatt av broer: Golden Gate, Yangtzibroen i Nanjing, Prins Edward-viadukten. Men se en gang til. Det handler ikke om broer, det er ikke en kjærlighet til disse ingeniørkunstens mesterverker. Se en gang til, så ser du at det ikke bare er broer, det er Beachy Head, Aokigaharaskogen,Preikestolen. Steder fortvilte folk drar til for å gjøre ende på det hele, fortvilelsens katadraler.

S.20

 

Egentlig er dette en god historie også plottmessig, bare man finner det igjen mellom alle disse ulike stemmene. For mysterier som sakte men sikkert blir nøstet opp i er jo litt spennende og ting skjedde i nåtid som til tider var nervepirrende. Boken gav også et godt innblikk i det kvinnesynet som rådet i dette lille samfunnet, og kanskje samfunnet ellers også?

Alt i alt ble ikke dette en supergod leseopplevelse selv om den hadde sine øyeblikk ,for det meste satt jeg og lengtet til boken var ferdig og det frister ikke å plukke opp en ny bok av forfatteren i fremtiden.

 

Boken er forøvrig å finne inne på Goodreads Eligible liste som er en liste over bøker man tror kan havne på The Man Booker longlist 2017 som blir offentliggjort  kl 01.01 i natt.

 

Andre om boken:

Åslaug
EliseCathrin

 

---

Forlag: Bazar
Original tittel: Into the water
Norsk tittel: Ut i vannet
Forfatter: Paula Hawkins
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Format: Innbundet
Sideantall: 351
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

Paula Hawkins er født i 1972 og er en britisk forfatter. Hun debuterte i 2015 med boken Piken på toget som blant annet er filmatisert med Emily Blunt i hovedrollen. Men før det skrev hun en rekke romantiske komedier under navnet Amy Silver.

 

 

 

HILSEN BEATHE