Tidligere i mai leste jeg Dorthe Nors nyeste roman «Speil speil blink» som er på kortlisten til årets internasjonale manbookerpris. Den boken likte jeg så godt at jeg ikke var sen om å få tak i en ny bok av henne, og den eneste som var utgitt på norsk var denne novellesamlingen som jeg skal skrive om nå. Jeg håper forlaget kommer til å oversette de andre bøkene hun har skrevet også etter hvert. Romanen hadde noe «Helle Helle-isk» over seg som jeg likte og denne har også litt av det, bare at denne er mye mer satirisk til tider enn det jeg opplever Helle Helle som.

Dette er en kort novellesamling på drøye 90 sider fordelt på 15 noveller. Det er tildels korte noveller med andre ord, men denne damen får fortalt mye med få ord og som leser satt jeg helt målløs tilbake etter endt lesing. De to første novellene ble jeg derimot ikke så veldig begeistret over så det ble en noe slow start men så var vi i gang.

Den tredje novellen Buddhisten handler om en mann som bestemmer seg for å bli buddhist etter at konen forlot ham. Han er embetsmann men  velger å skifte jobb etter at han bestemte seg for å følge buddistiske verdier, vel den nye religionen sammen med heller lite selvinnsikt får denne mannen til å ta noen valg her i livet som får katastrofale konsekvenser. Alt i et forsøk på å skaffe seg mer makt. Jepp, dobbeltmoralen lenge leve.

Novellen Andungen er fortalt gjennom en kvinnes øyne og her skildrer hun faren sin. Han var en mann som var meget opptatt av at ting skulle gå ryddig for seg. Og uansett i hvilken relasjon så sa han alltid ting som Det trodde jeg vi hadde fått puttet i de riktige skuffene. Faren var ofte utro mot moren og en dag når en av hans elskerinner kommer på døren får den ene datteren dette med seg. Faren forteller da at det er helt greit for en gift mann å ligge med andre kvinner så lenge det ikke er følelser med i bildet men for å «rettferdiggjøre»  dette på noe vis  innebærer det at han må overse enhver av de involverte kvinnenes følelser, også døtrenes.

Så har man novellen Den sommeren gikk hun på kirkegårder, som handler om  en kvinne som forteller en av venninnene sine om et underlig kjærlighetsforhold hun har denne sommeren.

Novellen Den store tomaten er kanskje den mest positive i samlingen hvor det egentlig ikke skjer noe alvorlig, snarere tvert i mot. Den handler om en ung jente som jobber for en familie og får uventet besøk som kanskje viser seg å bli en begynnelse på et fint vennskap eller romanse. En stillferdig og fin novelle.

Vinterhagen var en sår fortelling om et par som skiller lag og hvor vi får ta del i historien gjennom sønnen deres sine øyne.

Det var den kvelden Dich Passer døde. Han falt om på scenen. Det var noe i veien med hjertet og han ble straks kjørt med ambulanse til sykehuset, der han ble erklært død ved ankomst. Det var den 3.september 1980, og jeg husker det så tydelig fordi det var den kvelden faren og moren min bestemte seg for å fortelle meg at de ville skilles. Det hadde blitt sagt under kveldsmaten og et sted inni meg var jeg vel lettet.

S. 27

 

Tittelnovellen Kantslag er den mest blodige i hele samlingen og her vi møter Annelise som sitter ved sengekanten sin og lurer på hvorfor hun alltid faller for menn som er voldelige. Hun driver en skikkelig selvransakelse og jeg som leser forestiller meg at hun er alene på sengen, men det skal vise seg at hun slett ikke er der alene og slutten nærmest slo meg midt i magen.

 

Det hun nå lurte på var hvem hun skulle gi skylden for de sårene som forholdet til Carl Erik Juhl hadde gitt henne. Hun snudde på seg foran speilet i soverommet og løftet høyre arm, der det satt et blåmerke. Det var helt uakseptebelt av ham, men det var også mistenkelig at hun ikke hørte etter på det som ble sagt til henne. Ingen av de karaktertrekkene han den dagen på kontoret hadde satt på seg selv, hadde han unnlatt å omsette i praksis.

S. 69

 

Om man ser bort fra de to første novellene som jeg ikke fikk helt sansen for så var dette en helt fantastisk samling. Det er som sagt korte noveller og de fleste slo meg i bakken omtrent. Det handler mye om ensomme mennesker, folk med hemmeligheter eller som sitter med mye mer sorg enn det de ønsker eller klarer å gi uttrykk for. Det handler om forhold mellom mann og kvinne, og mellom voksne og barn.

Mens Nors Speil speil blink blir delvis sammenlignet med Nina Lykkes Nei og atter nei, som begge handler om kvinner midt i livet. Så kan denne novellesamlingen tidvis minne om Nina Lykkes Orgien og andre fortellinger. Nors var i Norge for få uker siden og det finnes et intervju med nettopp de to forfatterne som du kan lese her, og der finnes det også en podcast som du kan høre i sin helhet. Anbefales!

De aller fleste novellene hadde noe ubehagelig ved seg, ikke at jeg satt med en følelse av at noe ekkelt kom til å skje eller hadde skjedd, men mer som en følelse av at noe uventet kunne skje hvert øyeblikk. Det er mulig jeg har tilbrakt for mye tid inne i ulike «Skam-grupper» på facebook den siste tiden og drevet mye (over)analysering men jeg fikk en fornemmelse av at det er mye dobbeltbetydninger i mange av disse novellene. At jeg vil oppdage nye ting om jeg hadde lest dem på nytt. Novellene med sin skarpet og ikke minst knapphet har uten tvil mange lag ved seg likevel. Det er ingen tvil om at denne damen kan skrive, hun gjør det meget bra. Nors har definitivt fått seg en ny fan og jeg skal på leting etter flere bøker av henne enten de er på norsk eller dansk. Anbefales!

 

 

---

 Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Kantslag
Norsk tittel: Kantslag
Forfatter: Dorthe Nors
Oversetter: Pernille Rygg
Format:Innbundet
Sideantall: 92
Utgitt:2008
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Dorthe Nors er født i 1970 og er en dansk forfatter. Hun er utdannet Cand.mag.i nordisk litteratur og kunsthistorie fra Århus universitet. Hun debuterte som forfatter i 2001 med romanen Soul. Hun har etter det skrevet en rekke romaner og novellesamlinger, tilsammen ni bøker.Hun har også mottatt priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE